[Karin]

Opprinnelig lagt inn av Lise

Heldigvis er ikke verden så svart hvit. Hvis mennesket måtte være perfekt og konsekvent for å kunne kalle seg noe, så hadde ikke mennesket kunne være noe. Jeg tror jeg med rimelig stro sikkerhet kan fortelle at det perfekte mennesket ikke finnes. Det er lov å være menneskelig, det er lov å være usikker, det er lov å tenke selv og ikke sluke alt rått. Det er lov å være kritisk, det er lov å være uenig, det er lov å refklektere rundt religionens opprinnelse, og se det historiske perspektivet og se religionen i lys av den tiden en lever i, og det er også lov å ikke reflektere noe videre over alt som det innebærer å være kristen, men tro på Gud, Jesus og den hellige ånd (den hellige treenighet), gå i kirken, ikke vite så mye om resten... Og likevel kalle seg kristen.


En kristen er definert som en som tror på Jesus Kristus, som verdens frelser. Men det finnes ulike måter å tro på det på, og likevel være en kristen.



...og jeg ser ikke hvorfor man ikke skal kunne kalle seg kristen når man tror.


Men så har ikke alt med historie å gjøre heller da. Eneste grunnen til at du skal bøye deg i støvet som du sier (som jeg heller ikke ser meningen med) er dersom det gir deg noe positivt. Og det er det vel ikke noe galt med?


Har du studer religionshistorie intenst i hele ditt liv? Hvorfor skulle en ateist bruke så mye til på Gud? Det aner meg litt at du kansje bare fokuserer på Religionen og historikken, og utelater det spirituelle (Gud).

----

Religioner er menneskeskapte, og de dekker også endel praktiske behov som mennesker har. Feks. ritualer for inngåelse av ekteskap, begravelser osv. I dag har man kommet dithen at en kan både gifte seg og begraves på andre måter.

---

Jeg personlig er ikke tilhenger av religioner som er menneskeskapte, og som jeg skrev over avhengig av kultur, tidsepoke, oversettelse og persepsjon og samtid i oversettelsen.

Men jeg tror (som vitenskapen sier) at alt rundt oss er energi. Og jeg tror at Gud er all den gode energien(med en uendelig intelignes bak). (Dvs at vi og følelsene våre også bare er energi). Jeg tror mennesker er født gode (evig diskusjon i psykologien) og at det gode er Gud i oss, at Gud er livsenergien. Og jeg tror at Jesus var en fyr som var i kontakt med Gud inni seg, og at han på den måten symboliserer vår frelse. At frelsen er å ha kontakt med det gode i seg. Å tro det beste om andre mennesker, ha forståelse for at alle har en grunn for at de handler som de gjør, og se etter hvorfor. Dersom noen handler galt, så er det fordi de har det vondt selv.

Ulike religioner har nok ikke skapt Gud, de har følt og "sett" ham, og prøvd å gjøre det forståelig for mennesker ved å sette alt i et system, med måter en oppnår "kontakt" på og ritualer osv. Det dumme er at religion på en måte blir påtvunget, og at det å messe fadervår under en gudstjeneste gir de fleste veldig lite annet enn fellesskap. Å klare å be ved å tømme hodet helt og være inni det fordi en selv ønsker er en fantastisk god opplevelse som ikke kan sammenlignes.

Jeg mener tro er en individuell sak, og at det ikke er noe poeng i å måtte følge menneskeskapte retningslinjer og regler (bassert på alt det jeg skrev over)for å være troende. Dersom man må svelge en hel pakke med ting en ikke tror på samtidig, så¨blir en ganske tvilende og irritert etterhvert. Jeg tror forøvrig også at det er en av grunnene til at endel blir ateister her i verden. Fordi de ikke klarer å svelge religionspakken.

- Eller så er folk ateister fordi de rett og slett ikke tror at det fins noen gud.

Jeg er fullstendig klar over hvordan kristne definerer en kristen, Lise. Det var ikke det vi diskuterte her. Og jeg har heller ikke snakket om det perfekte menneske.

Og ja, jeg har faktisk lest bibelen og religiøse skrifter og religionshistorie hele mitt liv, fordi jeg mener det er et spørsmål som ingen kommer unna. Man må gjøre seg opp en mening om man tror på det eller ikke. Og da er det jeg mener at enten må man være kristen (eller hva det nå er slags religion) eller ikke, det nytter ikke å være litt kristen og tro på det man har lyst til å tro på. Har man omdefinert religionen til å passe seg selv, mener jeg det er "gjør-det-selv"-kristendom.

Jeg blir dessuten ganske provosert når du forteller meg hva jeg tenker eller ikke tenker - at jeg bare fokuserer på religionen og utelater det spirituelle. Du kjenner meg ikke så godt at du vet noe sånt om meg.