[GretheH]

Skjønner det så godt petite fleur. Det er så mye verre å være streng med seg selv når en egentlig trenger trøst og støtte...

Jeg trøster meg med kaffe og fløte, selv om jeg vet at mat ikke skal være en belønning/trøst. Men for meg er hele situasjonen med å sette meg ned i fred og ro og nyte en god kopp kaffe, noe som gir meg overskudd til å holde ut resten av tiden. Får ladet batteriene og stresset ned da.

Tror en må finne noe som kan virke på den måten. En pause i hverdagen.

Depresjon og matlaging går liksom ikke overens nei. De dagene jeg sliter som verst må jeg minnes på å spise. Eller før jeg begynte på denne kuren spiste jeg hele tiden når jeg var deppa. Og helst slik jeg ikke burde spise. Nå er jeg heldigvis ikke så sulten lengre men en må jo spise litt for å ikke bli dårlig. Så i dag MÅ jeg prøve å bake knekkebrød å ha i beredskap. Så har jeg noe lettvint å spise når energien ikke strekker til til å lage et måltid.

Lykke til vidre petite fleur. Dette greier du!