[Maylinn26]

Vet du hva, dette tror jeg er utrolig individuelt.

Jeg kan jo snakke av egen erfaring.. Jeg har hatt spiseforstyrrelser over halve livet mitt, å kan vel egentlig si at begge dietter fungerer, på hver sin måte, med hver sine negative sider. Er kanskje litt personlig, men jeg velger å dele

På lavkalori fokuserer jeg bare på mat hele tiden, jeg lagde ofte mat til andre, leste masse oppskrifter, så på alle matlagnings programmer på tv. Det blir en så psykisk pressene tilstand... På ett år på lavkalori (noe som endte i anoreksia) gikk jeg fra nesten 100 kilo helt ned til 38 kg! Men da slo alle helse instanser alarm, å med en gang jeg fikk i meg næring, skjøt vekten min i taket igjen! I løpet av svært kort tid veide jeg over 60 kg igjen, fordi at kroppen suger til seg alt av næring den kan få.... Jeg har ødelagt min egen metabolisme, men ja, så lenge man holder seg til streng lavkalori, kan jeg jo ikke si annet enn at det fungerer, men man må i blant betale dyrt for det, som jeg gjorde. Jeg har forsøkt mange lavkalori kurer etterpå, men har gått ned 5 kilo, å lagt på meg 8 igjen, som gjorde at jeg faktisk havnet på nesten 100 kilo igjen...

Lavkarbo er en helt annen tilstand, i steden for å ikke spise, skal man "spise seg slank", for noen fungerer det, for andre fungerer det ikke i det hele tatt. Jeg har to bekjente som har gått ned MANGE kilo på lavkarbo. Ei har hittil gått ned 25 kilo siden nyttår, å ei har gått ned 40 kilo på 4 måneder! Mens jeg også har bekjente som har erfart at "dette overhodet ikke er noe for dem", ikke gått ned noe særlig etter langvarig forsøk, å gitt opp. På lavkarbo har jeg selv gått ned nesten 15 kilo, å jeg tenker ikke så mye på mat som jeg gjorde på lavkalori, noe somer kjempe positivt! Gubben har gått ned over 20 kilo, å er så godt som normal vektig. Men, medaljen har en bakside. Både jeg og min forlovede er veldig glad i mat, han er baker og konditor, å syns det er tøft med det yrket han har, det skjønner jeg veldig godt! I mitt eget tilfelle er jeg en stor tilhenger av frukt, jeg elsker brød og pasta, å kunne basert hele kostholdet mitt på det, å ja, det er noe jeg savner masse!! Jeg tror lavkarbo er en bedre, å mer varig løsning for oss her hjemme, mens for andre vet jeg at det er helt utenkelig å leve sånn...

Det viktigste er at vi som personer, lever slik som er best for den hver enkelte. At vi har det bra i vårt eget skinn, er fornøyde med de valgene vi tar, å ikke banker opp oss selv mentalt om vi en gang i mellom faller av lasset