[r.o]

Takk Photo for dine vennlige ord! Har alltid hatt "guttefasong", en slank kropp uten mye kurver hverken inn eller ut Fettet begynte å samle seg etter div sykdommer samtidig og påfølgende sofaliggende-lat-stakkarsmeg-livstil. Hadde 107 cm på det verste rundt midjen. Nå er de tidene over men midjen har vært samme siden november. Skal til legen om par uker.
Har aldri blitt testet for pcos, hva er det? Hadde diabetes 2, men livstilsendring 1.5 år siden hjalp og nå bruker jeg ikke medisiner. Kjenner den enorme tørsten alltid etter større måltid, men det går over etter 1 times tid.
Greit med kroppsfasongen i seg selv, men skal jeg få midjen mere til riktige proposjoner i forhold til kroppen, forsvinner resten... måtte legge på meg 1.5-2 kg i mars, da ansiktet ble dratt og så bare sliten ut.
Har vært i ketose siden sept og trives med det. Treningen har blitt sporadisk de siste månedene. Snart roer livet seg og får bedre tid.

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Du høres litt ut som meg, altså fysisk sett. Jeg har vel hva man kan kalle en typisk "pcos-kropp". Jeg har ganske smale hofter og slanke bein, men legger mye på meg rundt midja og over ryggen. Jeg kunne i prinsippet bruke, da jeg var på mitt mest overvektige (97 kilo fordelt på 167 cm) 42 i benklær og 48/50 i topper o.l. Nå er jeg langt mer proposjnert, men har tross at jeg er ganske normalvektig fortsatt mye fett på ryggen og litt for mye i midja. Det sitter hardt, altså. Men det går seg til, sakte men sikkert!
Det høres vel heller ut som om du for det første må belage deg på at du har en mer maskulin kroppsbygning, men jeg skjønner ubehaget du føler i forhold til det gjenstridiget fettet. Har du blitt utredet for pcos? Insulinresistens? For enn hvor slank man er, så er midje- og bukfett det farligste, og en person som veier mye mer enn meg, men som legger på seg på lår og rumpe vil jevnt over være potensielt mye sunnere enn meg, rett og slett på grunn av kroppssammensettingen. Jeg ville foreslå at du får en utredning hos lege og gynokolog. Det er ikke noe du behøver å gi opp, eller legge deg under kniven for å få bukt med. Med et kosthold som får hormonene dine på stelll, samt eventuell medisinering kan være nok!