Jeg ler og ler og skravler og fniser og ser ut som en duracellkanin. Sitter aldri i ro. Fyker rundt som men tordivel til det bare sier stopp, så er det nattan. Kan bli litt verdensmester.. typ "jeg har kjørt bikkjer i kaldere vær enn noen andre i hele verden." Å så hater jeg sånn alvorsprat i fylla. Får helt horn! Svigermor har prøvd å snakke sånne sentimentalt alvorsgreier, å får slett ikke den responsen hun håper på.
