[Camomilla]

Opprinnelig lagt inn av Supera, her.

Gode poenger, men det trenger vel ikke være militært regime bare fordi man fokuserer på sunn mat i hverdagen? Jeg kan ikke huske å ha sett noen som mener at barna ikke skal få en eneste bit av noe høykarbomat noensinne. Det som er forbudt blir ofte spennende, så å forby mat er ikke veien å gå. Hvis jeg en gang får barn, så kommer de til å få sukker og korn i blant de også. Men ikke hver dag. Om de f.eks. hadde vært på besøk hos besteforeldrene og blitt proppet full av sukker så hadde jeg ikke brydd meg så mye om det så lenge det ikke skjer for ofte.

Og når det gjelder sultne barn; vi har vel lært at fett og proteiner metter lengre enn karbohydrater?

Javisst metter fett og protein best, og personlig kan jeg si at jeg vel aldri har vært mer tilfreds enn på dette kostholdet Jeg etterstreber også at barna mine skal spise det jeg oppfatter som sunn og nyttig mat.

Når jeg fikk barna våre spiste vi som "alle andre" nordmenn; norsk husmannskost med grove kornprodukter, kjøtt, fisk, grønnsaker, frukt, melk osv. Det vanket ris, poteter, pasta eller brød til hvert eneste måltid, i tillegg til protein, grønt og noe fett til middagene. Greit nok at barna må smake på all maten som blir servert (når de er to år havner det fort vekk på gulvet dersom det ikke faller i smak). Oftest spiser de jo da mest av det de liker best av det som blir servert. Slik blir det fort vekk endel ekstra karbohydrater inn. Man er jo også opptatt av at barna skal bli mette (jfr. det tidligere innlegget mitt). Samme med pålegg. Mange barn vil f.eks. kun spise den gule boksen med leverpostei, kun kaviar, kun salami osv. osv. Og for at barna skal spise seg mette så serverer foreldrene det. Ikke at barna styrer maten, for foreldrene bestemmer jo hva som er tilgjengelig, men det blir jo likefullt et kompromiss.

Jeg er helt enig i at man ikke skal være sorthvitt i dette. Barn som ikke har allergier kan godt få is om sommeren og godteri på lørdag. Hadde jeg visst det jeg vet i dag hadde jeg nok forsøkt å begrense bruken av stivelse i kostholdet til familien, men den gang hersket en annen oppfattelse av hva som var bra mat.

Poenget mitt var at det at barna SPISER, av og til er viktigere enn HVA de spiser. Sånn var det iallefall for oss