|
Sv: Sprekke for andres glede?
Opprinnelig lagt inn av Georgine, her.
Dette opplevde jeg og i 2006, dog ikke fra familien. Jeg oppdaget at mitt vekttap ble ansett som en trussel! Jeg hadde jo i mange år vært den som veide for mye og som enkelte kunne kommentere og sammenlignet seg med. Når jeg så gikk ned i vekt ble det ubalanse i dette og det kom kritiske bemerkninger som at jeg ble for tynn osv. Det er ren misunnelse og bruk det til å holde motivasjonen oppe og til å tenke at du aldri skal gå tilbake dit du var før. 
Jeg har ikke vært veldig overvektig jeg, har hatt en del kilo å slite med etter svangerskapene og jeg er kun 3 kg lettere nå enn den vekta jeg lå på mellom de to svangerskapene (ca 8 år). Så egentlig så har jeg vært normalvektig. Jeg skjønner at noe kan være misunnelse, fra enkelte hvertfall. Men når gammle menn begynner å drasse meg ned pga vekta, ja da skjønner jeg ikke bæra. Han ene (det som virkelig tok kaka) begynte å tuttre i hva jeg hadde lært på kokkeskolen, at jeg måtte forstå at det jeg holdt på med ikke var bra osv. Skal sies at han ikke var helt 100% edru. Han var skikkelig nedlatende mot meg. Først så ber han meg komme ut for å få se på meg fordi han hadde hørt at jeg hadde blitt så tynn, når jeg kommer ut så sier han: sjekk den babsen da!! Å later til at jeg ser flott ut, før han snur helt om å blir helt motbydelig.
Nei deggern om slike folk skal få meg til å kutte lavkarbo, aldri! Men jeg har fått opplevd en helt annen verden etter jeg startet på dette, hvor ekkle folk kan være mot andre. De har ingenting med hva jeg spiser eller ikke. Jeg tenker som så, at man ei heller går til angrep på en slik måte mot en person som feks er syklig slank eller har spiseproblemer. Har kjent folk jeg også som har hatt anoreksia men jeg har ikke gått å sagt at du ser ut som ditt eller datt, du ser gjennomsiktig ut osv. Det blir bare helt feil. Å nå kjenner jeg at jeg blir irritert igjen, hehe, får prøve å glemme de kommentarene å heller være godt fornøyd med innsatsen min  |