[Georgine]

Opprinnelig lagt inn av Sol-Angelica, her.

Nå går det bedre her. Familie og slekt maser ikke lengre på at jeg skal spise ditt å datt. Jeg tar med lavkarbo kaker eller desser når jeg skal bort og spiser MASSE av det, så de ikke skal bli bekymret å starte nok ett mas om at det er slanke hysteria. De rister litt oppgitt på hodet noen ganger ja men det får så være Nå har jeg vært hjemme i tre dager i påsken, møtt mange kjente og ikke ett enda godt ord har jeg hørt om vekt nedgangen, kun negativ kritikk. Skikkelig motiverende. Jeg har nådd mitt mål og er fornøyd, føler meg på topp og har energi så det holder. Men de ordene jeg har fått høre i løpet av påsken, de skal få gli ut det andre øret for å si det sånn. Men fryktelig trist at det skal være så negativt som det har vært. Ingen god følelse å sitte igjen med, hvertfall ikke når jeg har følt at jeg har vært flink og SUNN.

Dette opplevde jeg og i 2006, dog ikke fra familien. Jeg oppdaget at mitt vekttap ble ansett som en trussel! Jeg hadde jo i mange år vært den som veide for mye og som enkelte kunne kommentere og sammenlignet seg med. Når jeg så gikk ned i vekt ble det ubalanse i dette og det kom kritiske bemerkninger som at jeg ble for tynn osv. Det er ren misunnelse og bruk det til å holde motivasjonen oppe og til å tenke at du aldri skal gå tilbake dit du var før.