[Ellekaramelle]

I løpet av påsken vil jeg tro at mange kommer i slike situasjoner hvor de må forklare og unnskylde seg.. ( Ja unnskylde seg, det er jo det man gjør. Man sier nei takk, den kaken ser nydelig ut, men jeg spiser ikke noe med sukker i. Eller, den sausen er sikkert fabelaktig, men jeg tåler ikke hvetemel noe særlig, så jeg står over..)

Ikke noe kjekt. Jeg har bare holdt på med LK siden slutten av februar, og deler av familien er ikke helt oppdatert, så det har vært noen runder.. Heldigvis er søsteren min også blitt overbevist når det gjelder lavkarbomat, og moren min syns alt i matveien er en utfordring som hun tar på strak arm... Men svigermor og den siden av familien blir en hard nøtt å knekke..I år har jeg snudd tradisjonen på hodet, og invitert dem her istedetfor at vi kommer til dem. Sånn sett kan jeg styre med maten selv, og slipper lett unna. Men vi går inn i en måned snart med en haug med bursdager og andre feiringer som vi pleier å ha sammen. Tror jeg velger den enkle løsningen og forklarer dem at jeg ikke tåler sukker og mel ... Sånn sett er jeg kvitt to problemer hvertfall....

Det er lett å si at man ikke skal bry seg når folk maser, og det er helt riktig at man først og fremst skal ta hensyn til seg selv, Men de fleste av oss har likevel en dårlig følelse når man takker nei til noe man vet har tatt andre lang tid å lage for å glede gjestene sine, og alle blir litt lei seg når noen sier neitakk til å smake. Sånn er vi bare, vi mennesker.