[Camomilla]

For en flott tråd!

Selv har jeg alltid vært litt lubben. Ikke mer enn litt, men det holder jo i massevis når man er barn/fjortis. Jeg er liten av vekst, men kraftig bygget og har bestandig vært mye tyngre ift. høyden min enn mine venninner. Jeg har vært litt av og på med komplekser. Det er å overdrive og si at jeg har TRIVDES med kroppen min, men jeg har ikke hatet den heller. Kiloene mine har sneket seg på. Ikke umerkelig - jeg har sett dem godt, og tatt jevnlige skippertak for å få dem av. Etterhvert har jeg utviklet et litt anstrengt forhold til mat, og til metthetsfølelse; å spise og være mett = nederlag. Jeg har pirket i salat, spist klibrød til jeg så mannen med ljåen og laget middager jeg ikke likte for ikke å spise "kun fordi det er godt". Samtidig er jeg glad i mat; jeg liker å lage og spise god mat - som de fleste andre forbinder jeg det med fest og hverdagskos, og å samles til måltider er viktig for meg.

Jeg har to barn, og gikk ganske godt opp i vekt når jeg var gravid. Gikk heller ikke ned under amming; snarere tvert om - jeg var mye tyngre når barna var ett år, enn etter fødsel. Begge gangene ble det sats-medlemsskap og kjipe middager som var svaret, og etter begge gangene møtte jeg veggen etter et års tid med "slanking".

Sist gang jeg gikk ned i vekt var altså for 6-7 år siden (yngste har akkurat fylt 8), og siden det har jeg ikke gått ned et gram - bare opp! Jeg har prøvd, uten resultat med jevne mellomrom, bare for å oppdage at kroppen min fungerer helt annerledes nå enn for bare få år tilbake. Så fant jeg lavkarbo! Jeg brukte etpar uker på planlegging (månedsskiftet oktober/november 2010), og kuttet tvert! Jeg hadde akkurat tatt av meg to kg etter en mindre operasjon, og virkelig fått kjenne på lysten til å bli sånn noenlunde slank igjen. Lysten ble ikke noe MINDRE av å oppdage at jeg hadde bikket over i fedmekategorien, og ikke lenger "bare" var overvektig!

Jeg slet til å begynne med - formen var elendig i fjorten dager, og hver gang jeg spiste visualiserte jeg fettet som la seg rundt stumpen Jeg kan fremdeles slite med dårlig sammvittighet for metthetsfølelse og fettfrykt, men har i det store og det hele et MYE mer avslappet forhold til mat på dette kostholdet, enn jeg har hatt før. Nå har jeg gått ned i overkant av 12 kg. 3-4 kg til, så er jeg innenfor normalvekt. Jeg kan ikke huske sist jeg var normalvektig, så når den dagen kommer tror jeg at jeg må henge ut flagg eller noe