[Lisa-pyon]

Det viktigste er å finne en balanse.
Venninna mi fikk aldri noen ting. Hun kunne få nødvendige ting som turutstyr til de skulle på hytta eller ski osv, men pengen hun kunne bruke på seg selv fikk hun ikke noe av. Så da hu i en alder av 17 år fikk sin første deltidsjobb, ble hun helt gal og kjøpte så mye unødvendig drit hele tiden fordi det er første gang man har fått penger, å da brenner pengene i lomma.

Jeg på andre siden har blitt litt skjemt bort. Og sitter ofte litt sulten de siste dagene mine før stipend, fordi jeg er blakk^^ men er bare 20 år og har bare meg selv å passe på så ser ikke problemet i det. Problemet kommer om jeg ikke modner snart og begynner å passe på pengene mine (snart...som i innen 10 år, innen jeg får barn, innen jeg får fast jobb eller kjøper leilighet, når det blir nødvendig å modnes, når jeg får et større ansvar enn bare megselv). Men nå vil jeg ha merke shampoo og brae hud produkter og den maten jeg vil ha kjøper jeg selv om den er dyr. har litt luksus vaner da. Men er jo bare meg det går utover, å spør aldri mine foreldre om økonomisk hjelp.

Btw. jeg fikk også penger for karakterer 50kr for 5'er og 100kr for 6'er. Jeg var smart og kunne hadd topp karakterer uten særlig innsats. Men fordi foreldrene mine mente jeg måtte få bra karakterer, fordi jeg hadde evne til å få det, ble jeg demotivert. Var ung og tenkte som så at "fordi jeg er smart, skal jeg straffes med å måtte studere mere enn jeg gidder fordi jeg kan få toppkarakterer lett?"...var bare å glemme, så selv med penger som motivasjon, så var jeg fornøyd med 4'ere, fordi det krevde så og si ingenting av meg. Og 3 ganger i året henta jeg en pengelapp fra far, når jeg tilfeldigvis fikk 5 eller 6. Men han slutta å gi meg penger da, fordi jeg gjorde ingen innsats for noe som heldst. Nå i ettertid, uten eller med penger, gjorde ingen forskjell for meg. Søstra mi har samme tilbudet og hu heller gidder ikke gjøre så mye mer for å få de pengene. Så alle barn er forskjellige. Mine venninner var sjalue, og deres foreldre argumenterte med at penger skulle ikke være nødvendig for å gjøre en innsats på skolen uansett! Sikkert litt self defense, få en plagsom fjortiss til å slutte å whine om penger teknikk, men...

I ettertid, har jeg uansett motivasjon til å studere, får igjennomsnitt A og B på alle mine fag på universitetet, og føler ikke de penge greiene har hatt noen som heldst påvirkning whatsoever med min motivajson, syn på skolearbeid, syn på penger eller noe som heldst.