Hos meg fungerer det veldig bra med belønning. Barna på 15 og 16 får 100 kroner for femmere og 200 for seksere gjennom året, og det tredobbelte for det samme i hvert fag på karakterkortet. Personlig synes jeg det er bedre at de gjør lekser enn å stable hermetikk på nærbutikken, så det er min måte å gi dem en jevn inntekt og feriepenger for hardt arbeid. De får i tillegg fast 600 kroner i måneden som ikke er karakteravhengig. Utenom ukepengene får de nødvendige ting som klær og kosmetikk, penger til sportsaktiviteter, treningstøy, busskort, kino, gaver til venners bursdager, telefon med internett, Spotify abo, filmleie osv. Men de er flinke til å spare. Hadde de sløst bort pengene og gitt blaffen i skolen, hadde jeg definitivt sett annerledes på det. Men karakterene er fabelaktige, og holdningene gode. Så jeg tror bestemt at et avtalt forhold mellom inntekt og innsats avgjør hvorvidt barn blir bortskjemte eller lærer seg verdien av arbeid, uavhengig av om det er skolearbeid eller fysisk arbeid.

Kanskje noen som har fått med seg diskusjonen om de tre foreldretypene? Curling, Helikopter og Tiger? Curlingforeldre går foran barna og feier unna alle problemer, helikopterforldre henger over dem og passer på, mens tigerforeldre sverger til disiplin. Selv er vi vel type helikoptercurling, men så lenge de oppfører seg pent og holder seg på jorda uten å ta noe som en selvfølge, så ser jeg ikke noe galt i at de har muligheten til å spare seg opp til større ting de ønsker seg.