|
Sv: Litt irritert
Hver gang jeg leser sånne tråder som det her, så er jeg egentlig glad for at jeg så godt som aldri er i sosiale settinger som innebærer mat. Jeg har boikottet en del av familien min for lengst, ettersom de aldri har godtatt meg og mine valg. Veldig greit, egentlig. Ingen har noenting igjen for sånt samvær. Alle vennene mine og foreldre og søsken er fullt klar over hvordan jeg spiser, og hvor godt det har gjort meg, og tar hensyn til hvordan jeg spiser, enn om jeg kanskje må forklare det både en og ti ganger, så er de villige til å forstå.
Det eneste om noe som serveres når jeg er sosial med venner er kaffe eller vin. Jeg skal i bryllup i sommer, og de som gifter seg har venner med ymse matvaner, både lavkarboere, vegetarianere og veganere, og har sendt ut skriv til alle som skal komme der de fyller ut preferanser og matallergier/intoleranser. Sånn gjorde også en annen venninne av meg som gifta seg for et par år siden, i tillegg bakte jeg Gerds ostekake og hadde med.
Om noen skulle bli fornærma over at jeg ikke spiser maten deres, så er det faktisk DE som har et problem, og ikke jeg. Jeg kompromitterer ikke helsa mi for å please andre. Der er jeg urokkelig!
__________________
“What matters most is how well you walk through the fire”
-Charles Bukowski
Siste rest, nytt forsøk:

Minus 31,3 kilo på lavkarbo!
|