[ekenna]

Opprinnelig lagt inn av kleggen, her.

Hm, det er i hvert fall veldig oppløftende å lese en slik suksess-historie. Tenk at kosthold kan ha så mye å si. I perioder hvor jeg mestrer et godt kosthold blir jeg også veldig glad, men det er akkurat som jo gladere jeg blir, jo mer jeg får til, jo dypere synker jeg når jeg feiler/sprekker. Håper jeg kommer dit du er, en dag

Det håper jeg også

Og når det gjelder å feile/sprekke: Når jeg tenker på det var det forskjell på når jeg har gått på lavkalori vs. lavkarbo og feilet også. Det var stor forskjell på "fallhøyden", for min del. Da jeg spiste GR-lignende lavkalori, da hadde jeg det jævlig da! Og det ble ikke bedre av at jeg la på meg på det kostholdet. Men da jeg gikk på lavkarbo første gang, og tryna, gikk det langt bedre.

Og denne gangen, mitt andre forsøk på lavkarbo, har jeg jo klart meg dritbra, synst jeg Dette har vært min lengste periode, så lenge jeg kan huske, uten tendenser for hverken depresjon eller anorexi/ortorexi (unntatt denne ene gangen da. Men også det gikk over relativt fort). Det er faktisk første gang i mitt liv at jeg har godtatt at jeg er overvektig også. Nå kan jeg gå inn i en butikk, uten å være redd for å kjøpe klær. Jeg er ikke redd for å snakke om kostholdet mitt til folk. Det er en deilig følelse!