[Cassiopeia]

Opprinnelig lagt inn av Bixi, her.

Ja jeg trives jo godt med det

Bortsett fra liten forståelse fra familie, som ser på meg som sær og fanatisk og "inne i en periode"... Men det gir jeg blaffen i!

Tålmodighet er vel en dyd da, som de sier...

Å, som jeg kjenner meg igjen!
Sær og fanatisk og inne i en periode, og jeg kom garantert til å få hjerteinfarkt, slag og gudene vite hva i god tid før jul.

Det var i oktober. Nå har jeg gått ned 381 gram per uke i snitt sia den tid. Et par kilo ned, stillstand, opp nesten like mye som jeg gikk ned forrige gang, stillstand, så ned igjen... Vekta mi er som en jojo, men jeg går mer ned enn jeg går opp.

Familien ser at jeg har det bedre, at kostholdet både slanker meg og gjør meg friskere, og de ber meg "Vær så snill å hjelpe tanta di som har diabetes med å legge om kostholdet så ho kan få det bedre".
I oktober var fett livsfarlig for en diabetiker.

Hvor jeg vil hen? - Tålmodighet er en dyd, både når det gjelder vekt og omgivelsenes syn på oss lavkarboraringer.

381 gram pr uke er 10 kg på et halvt år, det!

STÅ PÅ, og allier deg med målebandet når vekta og du ikke er på talefot.