[Monica31]

Opprinnelig lagt inn av Ada/80, her.

Så godt å få tilbake lappen Grotingeling!! Det vil nok gjøre hverdagen din mye lettere!

Jeg har brukt formiddagen inne på forumet og lest meg tilbake på denne tråden (veeeldig produktiv dag mao). Jeg kom over en "diskusjon" som dere har hatt, om slankere som ikke var særlig overvektig. Flere av dere skrev dere ble provosert over dette, og det kjenner jeg provoserer meg litt... (Jeg har jo skrevet før at jeg begynte slanking i januar med en BMI på 25,2, så da rekner jeg med dere har satt meg i samme bås.)

Jeg har vært tynn hele livet frem til jeg fikk barn, noe som førte til mange kilo opp. Jeg kjente ikke kroppen min igjen Det var tungt, jeg følte meg stygg osv. Skal jeg da bare gå sånn resten av livet pga at det er mange som er tjukkere? Har ikke jeg like stor "rett" til å finne tilbake til min trivselsvekt som de som må ned 40 kilo? Hører ikke jeg like mye hjemme her som de som skal ta av mer enn meg?
Sånn jeg føler det: Jeg har vært veldig konsekvent med maten og kan telle på èn hånd de unntakene jeg har hatt på disse 12 ukene (som forøvrig har kommet ute, i situasjoner som jeg ikke rår over). Jeg har gått ned 13 kilo siden 6. januar, men likevel har jeg en følelse av at det vanker mer skryt til den som tar litt ost her og litt nøtter der. Ikke missforstå- det er ikke skryt jeg er ute etter, men jeg opplever at for å passe inn i denne tråden er det nesten er forutsetning at man ikke er så "flink" med dietten? ( leste om ei her inne som skrev at hun hadde vært medlem i vektklubben, men der var alle så "flinke", at hun mistet motivasjonen.)Jeg mener ikke at det er bare en måte å gjøre dette på- selvsagt må man finne en måte man kan leve med, og hvis det betyr litt utskeielser så er ikke det dumt, MEN det må være lov å følge opplegget slavisk og få den samme anerkjennelsen som resten! Det er hard jobbing og mange forsakelser som ligger bak mine kilo også, så jeg er nok like stolt over min nedgang som dere er over hverandres. Må presisere at jeg har stor beundring for alle som står på og det bare går "sakte" likevel- den jeg ser mest opp til på dette forumet er Streber, som har en viljestyrke og utholdenhet jeg bare kan drømme om

Sånn, da har jeg fått sagt det jeg har følt på en stund Ønsker dere ALLE en fin dag- slavisk eller ei

Hei Ada syntes det er flott du blåser ut om det du har på hjertet! Det er veldig bra med denne tråden også, at vi "snakker" sammen om alt!
Bare kom på en ting du nevnte anngående vektklubben...mimrer at kanskje jeg skrev noe sånt (har ikke gått tilbake å sjekket), i MITT tilfelle har jeg vært på vektklubben 2 ganger før. Forumet der ble ingen støtte for meg etter en stund med en "flink" periode. Fikk lite støtte/forståelse når det ikke gikk etter planen. Men et forum inneholder vel det som de mennenskene som er med på det, der og da. Derfor, den gang var det ingen støtte for meg, men om det er det nå for andre- det er det sikkert!!! Min erfaring med slanking og opplevelser på forskjellige kurer/opplegg blir jo min. Derfor skrev jeg det!
Nettopp dette forumet er helt motsatt og jeg digger den gjengen vi er her inne.
Alle er velkommen uansett utgangs BMI...det har jeg aldri sjekket eller tenkt over før......
Jeg er veldig enig med alle de over har at kroppene våre reagerer forskjellig og som Grotingeling skrev at utfordringen etterhvert som månedene går er at psyken følger med kroppens forandringer.
Jeg var HELT konsekvent i 4 måneder før jeg skeiet ut på ED. Hadde ikke trodd jeg kom til å gjøre det heller fordi jeg var så målrettet. For min del tar mine 27 kilo litt mer tid enn 6 mnd, har jeg funnet ut......
...nå er jeg kjempe motivert igjen og kjører på for fullt. Jeg visste ikke om de utfordringene jeg møtte i min 4/5 mnd. på ED før de var der.
Jeg for min del har måtte tvinge meg til å justere målene underveis for å komme i mål og ikke bli demotivert. For denne gangen vil jeg ikke gi opp. Dette er en diett som skal få oss over på normal kost og endre livsstilen vår til det bedre.

Du må ikke tro vi har satt deg eller andre i bås.......til mitt forsvar, de JEG har lest om her i andre tråder (jeg vet ikke hvem de andre hadde lest om) var 17-20 år, ikke hadde de hatt barn, de gikk ennå på vgs eller studerte. Måten de skrev på vitnet om at de både var usikre, umodne og hadde urealistiske mål. Men all ære til de som tar tak i helsen sin som unge så lenge det er på et fornuftig vis.
Du ADA er i en helt annen situasjon i livet ditt, du har fått barn osv. Som jeg også kjente på etter to fødsler trivdes jeg ikke og følte meg helt feil.......kroppen forandrer seg ganske mye.

Vi skrev ikke generellt om folk som startet med liten BMI i utgangspunktet! Jeg liker ikke at det blir lagt feil motiver i det jeg har skrevet fra før........derfor blir jeg engasjert!!!!!!!!!
Jeg gjentar...jeg har aldri tenkt over hvilken BMI folk har når de starter........

Ja,ja...nok engasjement fra meg...tror vel egentlig vi er enige.....

Natta