[Labomba]

Jeg har lyst til å fortelle en liten sann historie.
Da vi var tenåringer var det mange som fikk "god" ukelønn mens ei fikk veldig lite. 10,- hver lørdag for å vaske i huset. Jeg vet at hun i tillegg passet søsken, leverte i barnehagen, smurte nister til 2 barn i tillegg til seg selv, tok oppvasken hver dag. Hun hadde aldri penger, og det gjorde at hun rett og slett begynte å ta for seg av lommeboka til foreldrene. Hun hatet det, hadde bestandig vondt i magen og følte at hun ikke hadde noe valg for i det hele tatt bli akseptert i vennegruppen. Hun brukte ikke penger på tøys, men gikk på fritidsklubb 2 ganger i uka uten å ha så møe som ei krone til en brus.
Ungdom trenger penger!! Sånn er det bare, de har ett liv som tilsier en tur på kino eller en tur på senteret en gang i mellem. Å stå der og se alle andre kan kjøpe seg en kjærlighet og selv ikke ha ett øre er kjipt, og de blir fort sett på som fattiglus.

Her i huset får ungene det de trenger og 100,- i uka. Vil de gjøre noe ekstra får de mere betalt, men det er opp til dem. Rett og slett fordi jeg ikke gidder å forsure huset med krangler. Fra høsten begynner minstemann og jobbe litt, da er han 16, og jeg har sagt at han fortsatt skal få ukelønn, men at han da må betale noen klær og slikt selv. Lønna er bare en forsterker for å kunne kjøpe en ting eller 2 på nettet med min visa.