[mallilen]

Melk, direkte fra fjøs, inneholder som regel 4%fett.
Noe avhengig av kvaliteten på bestanden, selvsagt, men snittet gir som regel altså 4%. Ergo er innholdet som i helmelk.

Ved separering av melka, fjernes fettet. Man sitter da igjen med en blanding av skummet/ekstra lett melk. Det evt fettet som blir igjen ved separeringen er så lite at det ikke engang synes på toppen. Denne melken ble brukt som drikke, i matlaging etc. Fettet som ble fjernet, altså fløten, var eksklusiv og ble gjerne brukt til å lage rømme og smør.

Ved å la den separerte melka surne, kunne man senere varme den opp og la den oste seg. Man satt da igjen med skjørost på toppen (tørr cottage cheese), og surmyse under. Osten ble fjernet og vann ble presset ut. Ved å smuldre osten og la den gjære, og deretter tilsette salt og karve, fikk man pultost.

Surmysen ble gjerne kokt ned til det som kalles surmyssmør. Dette har en primlignende farge, men smaker ikke slik Veldig godt å blande med vann og ha som tørstedrikke. Også veldig godt i supper og sauser.

Melken som ble solgt "useparert" for noen år siden ble dessverre ingen suksess. Denne var økologisk, og nok forut for sin tid. Melken var forøvrig pasteurisert (varmebehandlet),men ikke homogenisert (fettet binder seg til melken, og flyter ikke opp).

Uten tvil,så finnes det en del uheldige bakterier i upasteurisert melk, deriblant fra kyrnes avføring. De ligger jo gjerne i sin egen møkk, og jurene må vaskes godt før melking. Såpe og vann vil selvfølgelig fjerne det meste, men for folk med sarte mager og nedsatt immunforsvar, vil disse bakteriene faktisk kunne utgjøre en reell fare. Man velger dermed å være føre var når det kommer til behandling av melken.
For normalt friske mennesker vil ikke disse sporene av bakterier være noen fare så lenge fjøsstellet har vært hygienisk nok.

En kan jo diskutere om det ville vært noe problem overhodet dersom folk fikk servert melk au naturel i fra første børjan :roll: