Det Gary Taubes forklarer i disse forelesningene sine er en oppvekker til alle som har lurt seg selv i alle de år ved å gi kroppen sin for lite mat.... Som Gary Taubes også sier mener jeg så tydlig å huske at når damene før i tiden skulle slanke seg ungikk de poteter og brød, (ris og pasta var en sjeldenhet hos oss på den tiden). Denne barnelærdommen har gått i vasken for meg og en masse andre som ble helt voksne etter 80-tallet da vi ble påført fettfobiregimet.............. Det Taubes sier er kort: Om en spiser karbohydrater i "for store" mengder vil insulinnivået i blodet øke og fettlagring er et faktum............men kroppen får svært lite energi til energiomsettingen og du vil føle deg sulten og dvask..... Når vi derimot gir kroppen fett og protein og lite karbohydrater øker ikke insulinmengden i blodet og du lagrer ikke fett. Glukose er med andre ord en nødvendighet for å øke insulinnivået og dermed for fettlagringen. Når du spiser lite karborik/glukose mat arbeider ikke lenger denne fettlagringsmekanismen og fettet du spiser går da til energiforbruket i kroppen og ikke til lagring. Energiforbruket i kroppen kan være økt aktivitet, muskelbygging og uro i kroppen (økt energi). Du føler deg piggere fordi kroppen din får tilgang til energien, den blir ikke lenger bare lagret. Proteinet du spiser går til leveren og blir der spaltet til triglycerider som går tilbake til energiomsettingen i kroppen din - bygger muskler, økt aktivitet og uro. Når du har gått tom for energi i blodomløpet setter prosessen med å hente ut fett fra fettlagrene i gang og du bruker av det fettet som er lagret. Denne prosessen kan ikke settes i gang om du har for høyt insulinnivå i blodet. Du greier altså ikke å slanke deg om du får i deg for mye karbohydrater for ofte! En annen ting, men av det samme, Taubes nevner er at underernærte kan bli veldig feite. Han kaller det feilernæring, og det kan han jo ha rett i.....de fikk jo bare karbohydratrik kost...
