[Treningsfrik]

Dette er absolutt en interessant diskusjon og ideelt sett skulle man hatt full kontroll med hva ungene putter i munnen sin. Men verden er ikke ideell. Jeg har fokus på bevisstgjøring hjemme, og at vesla lærer at sukker ikke er bra. Vi har med oss den utingen som mange har vokst opp med; i stedet for å fokusere på hva vi vil skal skje, fokuserer vi på hva vi ønsker ikke skal skje. Vi har vel alle vokst opp med å høre "du skal ikke, du får ikke lov, du må ikke..."
Det blir som når man skal forklare noen veien og sier sånn: "Du skal ikke kjøre inn den første avkjøringen, og ikke i den neste og ikke ta til høyre ved første veikryss osv." I stedet for å forklare helt enkelt at du skal kjøre rett fram...

Min erfaring er at når hun får i seg tilstrekkelig med protein og fett så velger hun bort karbohydratrik mat. Hun er nå tre år og er f.eks. nøye med at frokostpannekakene skal lages av fløte og at litt av melet skal være proteinpulver. Vi må ikke ensidig fokusere på hva de ikke skal få i seg, og ensidig fokus på sukker blir feil. Jeg har flyttet fokus fra sukkerkrig, til at hun skal få i seg masse fett og proteiner, og lære seg å like grønnsaker. Når hun er mett og har fått i seg riktig mat, ser jeg at hun godt kan forsyne seg av kake eller kjeks, mest fordi de andre gjør det, men hun spiser lite eller ikke noe av det.

Jeg har "gitt opp" sukkerkampen i den forstand at jeg ikke orker å være så på hugget hele tia. For jeg kan ikke styre hva andre mennesker skal mene og gjøre. Jeg gjør det jeg kan for å lære vesla og de andre ungene å ta sine egne valg med tiden, og at de skal forstå hvorfor det blir problemer med f.eks. luft i magen o.l.
Ungene vil uansett komme til et punkt der vi ikke lenger kan kontrollere kosten, da vil jeg at de skal være rustet til å ta egne valg. Jeg jobber i en videregående skole og blir lei meg når jeg ser hvor lite ungdommene forstår av hva maten betyr for helsa dems. De kaster matpakka og lever på boller og brus. Jeg har fra tid til annen elever fra "sukkerfrie" hjem der foreldrene er supersunne og forfekter sukkerfri kost. Disse ungdommene oppfører seg som om de har kommet fra sukkernaziland til sukkerfristaden. De ruser seg på sukker mer enn noen andre.

Jeg har full forståelse for at man ønsker det beste for barna sine, og at spesielt dem som har opplevd å være fete barn, ikke ønsker det samme for barna sine. Men barndommen er den korteste tia av livet dems og det hjelper lite om de er sukkerfrie barn dersom de lever som sukkerbomber resten av livet.

For meg er det største problemet med barnehagen at de drikker ekstra lett melk, at de bruker lettmargariner og er redde for fett. Jeg har så lyst til å sende med vesla egen melk og eget smør, for jeg ønsker virkelig ikke at hun skal spise lettmargarin.