[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Jeg vet ikke om kroppen vil ha høyere vekt. Løsrivelse fra identifikasjon med kroppen og alt som ikke følger med til den andre siden. Ja, kroppens begjær f.eks. Man må være herre over den. Det er hva jeg mener. En snill herre, fortrinnsvis. Jeg er ikke så snill som jeg burde være, men det er de færreste også, som jeg beskrev.

For meg tror jeg en "herre over kroppen" tanke og det å bevisst løsrive seg fra kroppen bli en negativ opplevelse. JEG er jo kroppen min, den er er den delen av meg som faktisk får meg til å fungere, i varierende grad dog, hver eneste dag. Har alltid pushet kroppen min mer enn hva den har tålt og resultatet er kroniske smerter, ME og hjemmeværende på 5. året.

Mitt hovedfokus er å spille på lag med HELE meg og godta at siden jeg har drevet rovjakt på kroppen, født 3 barn og altfor lenge har nedprioritert meg selv og egen helse må jeg lære å bli bevisst. Lytte til kroppen og heller tenke gjennom HVORFOR den lyster og ønsker som den gjør.

Kanskje ikke så rart om den tviholder på ekstrakiloene mtp hvordan jeg har overkjørt og ignorert den?
For meg høres det rett og slett litt trist og "hardt" ut å skulle være "herre" over en løsrevet kropp, som en straff av meg selv.

Men det er mulig jeg misforstod deg, ada-emilie? At vi egentlig mener det samme, men ordlegger oss ulikt?

Så, idealvekt for meg nå henger kanskje sammen med trivsel og funksjonalitet? Altså en friskest mulig kropp som fungerer best mulig ut fra mine forutsetninger? Og heller løsrive begrepet "kos" fra "dytte i munnen" og slik gi den ro og omsorg nok til å slippe overvekt