Noen tanker om mat og hode..
Det jeg først og fremst har observert etter å ha vært oppmerksom på karbohydrater i forhold til slanking i snart et år nå, er at uansett hva man gjør så sitter 80% i hodet. Psyken er, uansett hvordan man vrir og vender på det, en avgjørende faktor i forholdet vårt til mat.
De periodene jeg spiser rett og trener masse, følger hodet med og jegtror at jeg aldri kan falle igjen. Så, plutselig stuper man rett utfor kanten og mange spiser til og med verre enn de gjorde før de ble gjort oppmerksom på karbenes innvirkning! Skulle virkelig ønske at det kunne forskes litt mer på dette..
Jeg selv får ikke atkins til å fungere, har vanskelig for å komme i ketose og har under (flere) induksjon(er) ikke hatt noe vekttap. Vet jo at det må være noe jeg ikke gjør det på den rette måten, men ofte er avstanden mellom teori og praksis milelang. Allikevel er fordelene utenom vekttnedgang så mange at fortsette det skal jeg, men kanskje på en litt annen måte, det blir å utforske egen kropps reaksjoner..
Dette ble visst litt lenger enn planlagt, men måtte bare skrive ned dette her ettersom jeg leste sirkelines spørsmål og svarene her.
-fortsatt god sommer til alle her inne! Nå drar jeg på festival, pakket og klar med proteiner og grønnsaker i bokser og det man kan finne av lavkarbo tørrmat  |