[Vibeke-67]

Sitat:

Jeg tror ikke du og jeg egentlig er uenige i praksis, men du overtolker noen ganger det jeg skriver :-)

Det tror jeg nok stemmer ...
Men jeg tenkte på det da jeg gikk på tur med hunden. Kjenner en familie med en veldig sukkeravhengig gutt på 11-12 år. Denne gutten har alltid vært svært vanskelig, liksom aldri fornøyd. Ofte aggresiv og sint. Som seksåring ramponerte han rommet sitt flere ganger i uka om han ikke fikk viljen sin. Og han nektet å spise annet enn pasta m rød saus, pølse med ketshup, brød med sjokoladepålegg og melk med oboy. Han spiser noe mer variert nå, men det er daglig store doser sukker og hvetemel.
Gjennom årene har dignosene kommet. Epilepsi, ADHD og nå blir han utredet for autisme.
Foreldrene er oppegående mennesker som virkelig har prøvd å endre matvaner, men de klarer det ikke. Nå er han virkelig vanskelig, tar kvelertak på lillebror og er voldelig mot moren.
I mange år tipset jeg dem om lavkarbo og å droppe sukker og mel. Men de orker ikke, klarer ikke.
De får heller ingen støtte fra helsevesenet om å endre kosthold. De hadde fortalt om mine råd til en lege eller psykolog eller noe, som kunne referere til en studie fra trondhjem om at barn ikke blir hyper av sukker (de hadde sammenlignet barn i bursdag hvor noen fikk sukker og andre ikke. Alle var like hyper).
Så det jeg tenkte på var hvordan denne familien kan klare å få til sunne matvaner? for jeg er overbevist om at de vil få leve med en helt annen gutt om de kutter ut sukker og mel og lever mer lavkarbo.
Det andre jeg tenkte på er at vi har virkelig en viktig jobb å gjøre, med å videreformidle det vi vet om dette kostholdet. For det nytter, barnehagen vår lille jente går i er feks en sukkerfri barnehage.