[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Vettel, her.

IKKE som kritikk til trådstarter eller hennes mor.

Men jeg har lurt og tenkt på noe. Hvorfor er vi, som er en av verdens friskeste og rikeste befolkning, så himla opptatt av diagnoser?? ALT skal diagnoseres!

Å leve er helt vanlig, og alle dør vi til slutt. Jeg trodde lenge at "alle" var 100% symptomfrie når de ikke var uttalt sjuke. Så jeg trodde at noe var feil meg meg.... For kanske er jeg trøtt, sover lite, oppblåst i magen, kanskje litt vondt her og der, hodepine, lyssky, etc, etc. Vi er mennsker, ikke maskiner!

Trøtt? Åja, la meg for sent.
Sovet dårlig, lite? Hm, kanskje fordi jeg drakk kaffe eller vin eller spise for mye.
Oppblåst: Godis, vin, feil mat. Eller mensen.
Vondter: Stemmer, bærte jo den kassa igår!
Hodepine: Sittet feil da jeg leste.
Lyssky: Skift linser, bruk briller!

(ps. Om dere ikke forsto dette: Dette er MINE årsaker til att jeg iblandt ikke føler meg 100%, hva som er deres får dere finne ut selv. )

Husk det, ha en fortreffelig dag.

Joda, jeg ser den, men som de over her har nevnt har det faktisk stor betydning for mange å få en diagnose, når noe er fullstendig hakke galt! Når man som f.eks meg blir arbeidsufør av sine plager.
For meg har det å få rett diagnose handlet om å bli tatt på alvor, få rett hjelp, og ikke minst eliminert all skyldfølelse jeg har følt for min egen utilstrekkelighet.

Interessant tråd, forresten.