[streber]

Opprinnelig lagt inn av Charlott, her.

Vi ser forskjellen, men vi "ser" vel også at det ikke er fullt så svart/hvitt som du fremstiller det.

Jeg har hund nr 5, av disse har 4 vært hannhunder (venter på en til i løpet av våren ). Ingen av disse hundene har vært like, selv ikke innen samme rase. Å tilpasse "oppdragelsen" og treninga etter hvert individ er rimelig naturlig for 98% av oss vil jeg tro.

Når jeg skal passere andre hannhunder på vintersmale veier/fortau med en eplekjekk unghund, hender det man MÅ være fysisk med hunden får å få den forbi. Det hender tilogmed at jeg krever at hormonbomba skal sitte rolig mens jeg veksler noen ord men den andre hannhundeieren. Jeg bruker glatt både knær, føtter og hender i en slik situasjon. Uten at jeg dermed slår eller sparker hunden. Jeg bruker meg selv til å blokkere eller avbryte uønsket handling.

Og der tror jeg hovedforskjellen på vårt syn ligger.

Du snakker om de slag, spark, strømming (at vi strømmer i Norge er "selvsagt" greit ) du "ser" CM gjøre.
Vi andre ser vel heller en som er fysisk med hunder eierne har mistet kontroll over og hvor han bruker seg selv for å avbryte kraftige reaksjoner hundene har "fått lov" til å la eskalere pga tafatte/kunnskapsløse eiere.

Det er, så vidt jeg har klart å lese på eller mellom linjene, ikke noen her som sier at mishandling er akseptabelt

Du trekker også frem dette med å rise barn, nok en gang noterer jeg meg at du trekker frem ytterpunktet.


Det vil ALLITD finnes mennesker som hverken burde hatt barn eller hunder, men det føles litt malplassert at du diskuterer som om vi som ikke er 100% mot CM dermed er 100% for mishandling...

Signerer! Vi er vel 100% dyre elskere alle på denne tråden, som jeg oppfatter det.