Interessant tema! 
Jeg var innom det på en annen tråd her en plass i et eller annet forum (surrehuet, ja)..
Man kan bli deprimert av årsaker som bl.a. dårlig kosthold. Hjernen vil ikke fungere optimalt med for lite næring, og da går det utover de mindre viktige tingene som følelser, tanker, fertilitet og andre mindre livsviktige funksjoner.
Enkelt nok.. Så for noen kan det være nok å bytte kosthold.
Hvis man er deprimert p.g.a. traumatiske opplevelser i livet, så KAN endring av kosthold gjøre at en føler en har kontroll, på en sunn måte, og man vil føle seg bedre av kontrollen i seg selv. Men da vil jeg påstå at kosten i seg selv ikke har all verden å si i det store sykdomsbildet.
Noen av de som opplever depresjon, er så enkelt som en kjemisk ubalanse i hodet, som gir ujevn utdeling av serotonin som er "happydrug'et" kroppen har. Hvor det kommer fra, vet jeg ikke. Har bare blitt fortalt det. Hehe. Hatt mine timer hos psykolog og psykepleiere, for ikke å snakke om antall timer på nettet! (anti-depressiva skal da balansere serotoninnivået i kroppen, derav noen føler seg "flate" av det)
For min egen del, så spiller det ikke direkte inn på depresjonen min. Vil sette megselv i siste kategorien. Uforklarlig deprimert, rett og slett. Tåler dårlig medisiner mot det, da jeg gjerne får mer bivirkninger enn virkning i det hele tatt. (Jeg vet jo hvorfor jeg blir deppa, men jeg kan ikke/vet ikke hva jeg skal gjøre med det.)
Men! Det som hjelper for min egen del er at jeg sover bedre, har mere energi og mindre påvirket av pms og de type hormoner. Dette gjør så klart at jeg har mere overskudd til å takle deppingen min, og jeg får sove!! Søvn er alfa omega for i det hele tatt å overleve føler jeg. Det hjelper jo også på at jeg bare er troll en dag og to i måneden, kontra 10 dager før! :P
Vi lever i en verden med MYE press, både sosialt, karrieremessig, familie og statussymboler. Jeg tror at mange som er deprimert, er det fordi de må leve et liv de ikke er ment til å leve. Vi må presse oss selv inn i en form ikke alle passer inn i, bare fordi samfunnet og verdensledere har sagt at vi skal det. Det er ikke for alle å skulle måtte bestemme en livslang karriere i en alder av 16 år. Ei heller å måtte jobbe fra morgen til kveld for å få endene til og møtes, slik at vi kan kjøpe oss ny bil, tv, spillkonsoll, ny mobil, merkeklær o.s.v. For vi må jo ha sånne ting, for det forteller reklamene og naboene oss. Noen ønsker mere tid med barna enn en time på morgenen og tre timer på ettermiddag/kveld. Og samtidig med denne lille tiden med familien skal vi helst ut å farte for og vise alle hvor perfekt familien er. Noen er laget for et døgn på 24 timer, ikke døgn som helst skulle vært 34!
Nå ble det mye babbel på meg her, men jeg har tenkt masse på akkurat dette med psykisk helse. Det er rekordmange som er deprimerte, utbrente, får "utmattelsessyndrom" o.s.v. Det har ikke så mye med kosten å gjøre, som med måten vi blir tvunget til å leve livet vårt.
Sjefen i selskapet du jobber i, bryr seg ikke om deg, som person. Men likevel er det vår livsoppgave og sørge for at direktøren får millionlønningen sin. Jeg er laget for et liv med familie først. Jeg er IKKE laget for et liv hvor jobben er min viktigste oppgave!! DER tror jeg problemet til mange ligger. Samfunnet er ikke bygget opp for å ta vare på individer. Det er laget for å ta vare på systemet. Mennesker har tatt feil så lenge vi har eksistert. Vi er ikke så smarte som vi tror. Vi er ikke over naturen. Det at vi er i live, er ikke vår fantastiske bragd, men naturens! Systemet vi lever etter i dag, er ikke i kontakt med vår naturlige side, lengre. Og noen av oss, er og blir barn av naturen
Et enklere liv er nøkkelen til sånn type helseproblemer, tror jeg. Ut i naturen. Leve av det en dyrker selv, se hvor livet vårt kommer fra og hvorfor vi faktisk er i live den dag i dag. Være med dyr og se hvordan naturen harmoniserer sammen med alle levende skapninger som bor der.
Maten er bare en del av det, så nei..sukker er ikke den store fienden for mennesket. Det er andre mennesker.