|
Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
Opprinnelig lagt inn av Kanskje, her.
Men det er ikke av omsorg . Det er med irritasjon "hvorfor skal du være så vanskelig, tenk om du spiste vanlig mat så kunne vi kjøpt pizza på dolly og kost oss alle sammen, nå må vi spise et annet sted, og så er du så pirkete at du vil ikke spise vanlig mat en gang " .... Det er ikke for å hjelpe, det er fordi de blir oppgitt og irritert fordi jeg skaper vansker i deres planer. Da er det ikke noe koselig å være meg ...
Jeg skjønner godt at det ikke er koselig å være deg når de oppfører seg sånn! Og det er nok muligens ikke dette du helst vil høre, men...:
Hvem har størst ansvar for at du har det bra? Det er deg. Hvorfor skal du holde ut så mye ubehagelig? Hva har du igjen for det? Blir de oppriktig glade, blir dagen deres bedre, av at du er i nærheten og spiser mat som gjør deg dårlig? Eller er de, som du sier, bare kvasse og viser ingen vilje til å støtte?
Jeg ville ha forklart for slike mennesker at sånn kan man ikke ha det - og om det ikke hjalp, rett og slett sluttet å stille opp og dra på besøk til dem. Det er faktisk lov å forsvare seg selv, selv om det er familie det er snakk om. Vanskelig, ja - men det er som regel verd det...
|