[Photobscura]

Egoisme er vel egentlig ikke så negativt som vi skal ha det til i vår dagligtale, i utgangspuntet er det jo en etisk doktrine basert på en hel filosofi som handler om å overleve i et samfunn, ved å gjøre gjerninger som gagner oss selv, kontra altruisme (uegennytte) som gagner samfunnet. Likevel mener jeg dette er ting som flyter veldig i hverandre, for hvis den gode følelsen av andres gode følelser er målet så ligger man vel midt i mellom.
Jeg synes ikke det er så interessant å se på om det å få barn er et utslag av egoisme. Artens overlevese er vel ikke noe vi forholder oss til i vår tid, men som Kitt sier så er det kanskje det at det ligger biologisk nedfelt i noen. Men kanskje også under de rette forutsetninger.
Jeg kan bare snakke for NÅ, men jeg har ikke lyst på barn. Ok, jeg er må jo ærlig innrømme at jeg ikke er så innmari opptatt av barn, egentlig. Eller, ikke mer enn mennesker ellers. Men man ønsker vel også å gi et barn de aller beste forutsetninger, og så lenge jeg faktisk ikke er frisk og har nok med å ta meg av meg selv, og så lenge jeg ikke er i et forhold, så er det vel også faktorer som fjerner meg fullstendig fra ønsket om å få barn. Og det største av alt: Tanken på det å skulle være den som legger grunnlaget for et helt liv levd! Det skremmer vettet av meg. Og da tror jeg ikke man kan være så generell at man snakker om egoisme/uegennytte lenger, men det å faktisk være realistisk i forhold til sin egen situasjon.