[Fjasnissen]

På dietter som har høyere karbohydratinnhold har 800-1400 kcal blitt definert som "semi-starvation diets". Her gjorde rakkeren Ancel Keys (som skal ha en del skyld for fett-hysteriet som ennå lever i dag) et eksperiment på 60-tallet. Folk holdt på å tilte i vater på grunn av sultfølelsen (selvmordsforsøk, selvskading). Vektnedgangen var ikke veldig overbevisende, og de som ikke gikk ned blei beskyldt for å jukse. Det som skjedde etter en måned på dette kostholdet var at folk begynte å spise som gale igjen (de fleste i alle fall). Dette var etter en måned på rundt 1000 kcal. Et par av mennene var oppe i 7000 kcal i måneden etterpå, og klaget fortsatt over sultfølelse.

Nå slipper jo de fleste på ketolysekuren unna denne sultfølelsen på grunn av at fett metter mer enn karbohydrater, men jeg er allikevel skeptisk til hva et såpass lavt kcaloriinntak gjør med kroppene våre. Hvis kroppen tilpasser seg krisetid, så vil også forbrenninga vår gå ned. Og de flese av oss ligger vel på en forbrenning på 1400-1600 om vi ligger helt stille hele dagen, noe vi neppe gjør (den som ligger i koma og fortsatt skriver på forumet, rekk opp en hånd)