[Iset]

Opprinnelig lagt inn av HeleneV, her.

-Det å ikke spise mye kan jeg godt akseptere -på livstid. Men å leve i et stort fettberg som hemmer meg på livstid, kan jeg ikke akseptere. Mengder med mat er ikke et must for å leve godt. Jeg tenker at hvis jeg KUN KAN spise litt, må jeg jo da nyte maten ekstra masse!

Dessuten spiser man mer enn man tror, jeg klarer fint feks. 2-3 pizzastykker eller 2 brødskiver osv. Spiser helt normale mengder for en slank person, egentlig. Det er ikke mulig å se på mine porsjoner at jeg er vektoperert, annet enn når jeg spiser ute å restaurant der porsjonene er ganske store, da tror ofte kelneren jeg ikke liker maten for det er så mye igjen.

Og du blir jo mett av mindre, og er du mett så er du mett. Jeg VIL jo ikke spise mer når jeg er sprekkmett, da vil jeg jo helst ikke mat mer mat på en uke, hehe. Jeg lider i hvert fall INGEN nød.

Lurt å bli henvist nå, siden ventetiden er på flere år. Man kan alltids ombestemme seg mens man venter.