[Gunnar]

Tanta mi lånte Atkins-boka av meg, men til og med etter å ha lest den så spør ho meg hver dag: "dette er jo livsfarlig!?".
"det kan umulig fungere med alle de kaloriene og så mye fett?".
Jeg prøver å peke på meg, og sier "tante, jeg har gått ned 35kg kun ved å spise etter boka. Jeg føler meg fin, blodprøvene er helt normale. er ikke det godt nok?"
"neeejaatjaaa... du må ha gjort noe i tillegg."
Javel? Ho har lest teorien, og sett meg gå fra fet til normal.
Det er ikke nok.

Når folk spør meg, og jeg svarer hva jeg har gjort, så er det ikke én eneste som tror meg.
Motstanden mot å lytte er så stor at jeg til slutt hever litt på skuldrene og sier "whatever".
JEG vet hva som er bra for meg, det er nok.
Folk som spør meg - men ikke vil høre - får det som de vil. De skal få slippe å høre på tøyset mitt.

Iset: hev skuldrene og øyebryna. Munnvikene litt ned. Si "whatevva". Det hjelper.
For deg er det DU som teller. For andre er det DE som teller.
Hvis de ikke vil lytte, la dem få det som de vil.

whatevva,
Gunnar - som syns det er LETT å ikke bry seg med ubeleste "keyboard commandos".