|
Sv: Jeg tror jeg har skjønt hvorfor jeg ikke klarer å gå ned i vekt
Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.
Når man blir slik man selv vil da er man fornøyd, fri og lykkelig.
Er du HELT sikker på det? Har du vært der? Altså blitt slik du vil være - OG følt følelsen av å være fornøyd, fri og lykkelig? (Jeg antar du mener fysisk bli som du vil være)
Hvorfor utsette å være fornøyd fri og lykkelig til man "blir slik man vil være"? Er det ikke lov å ha disse følelsene FØR man er slik man vil være? Det blir jo som en straff det da... "når jeg bare blir slik og slik - DA skal jeg..." Huff så utrolig trist da! Tenk å la være å kjenne på og leve livet I DAG fordi man venter på noe som kanskje aldri vil komme, eller som tar veldig mye lengre tid enn planlagt? Kanskje du ikke har en tidsplan engang - bare "når det skjer så..." Og hva om dine forventninger om å "bli slik man vil være" er uoppnåelige? Det kan ikke skje? Hva gjør du da? Dette blir jo det motsatte av fri - du er jo ikke fri FØR du har oppnådd noe som du kanskje ikke klarer å oppnå - og imellomtiden er du da ufri, ulykkelig og lite fornøyd?
Andre på forumet har jo delt med oss at de BLE ikke lykkeligere av å oppnå målvekt... lykken ligger aldri ALDRI i utseende, vekt og mål! Lykken ligger i hjertet ditt og i hjernen din. Jeg gikk også ned en gang til målvekten min - og ble superslank og flott i en alder av 25. Seriøst flat mage og det hele for første gang i mitt liv. SÅÅÅ mye oppmerksomhet jeg bare ønsket (ble for mye), så jeg bare la på meg alt på et år igjen jeg... Taklet rett og slett ikke at det ble fokus på kroppen min istedet for MEG! Vittige, snille, empatiske og kule (syns JEG da hehe) MEG! Dessuten ble jeg så kroppsfiksert at jeg bare glante meg selv i alle speil....
For meg er ikke lykke en altoppslukende følelse som bare "er" der - for meg er lykken sola på vinduet en søndagsmorgen, og pre-lavkarbo hehe var lykken gjerne det lille pssst når du åpnet en iskald pils på fredags ettermiddag etter å ha jobbet hardt hele uka, før du gikk ut med jentejuntaen.
I dag er også "tante Grete, mamma er så sur jeg vil bare være sammen med deg" litt lykke - eller når jeg klarer å gjennomføre styrkeøkta mi med PT'n min med glans - eller Michael Bubles Everything på radion fordi den minner meg om skravle-bilturer fra Oslo til Trondheim med bestevenninna mi...
Lykke kan også være å stase seg litt opp og FØLE seg som et "bombshell" ekstra kilo eller ikke og oppleve at menn glaner og smiler til deg på kjøpesenteret, eller at samboeren sier (som i natt da han kom hjem fra fest og jeg var hjemme fordi jeg er så dårlig form) "for å si det sånn Grete, det hadde vært JÆVLIG mye artigere fest om du hadde vært der". Faktisk er også lykken for meg å kunne prøve å bidra med oppmuntring og kunnskap, klemmer og støtte her på forumet. Alle de hyggelig tilbakemeldingene jeg får betyr skal dere vite - MYE mer enn noen kan forestille seg. 
Fri er man når man føler man kan gjøre stort sett som man vil. Og det kan jeg - SELV med ekstra kilo! Fornøyd er jeg stadig vekk, fordi mine opplevelser av lykke og glede kan være så bittesmå at andre ikke ser de - jeg samler slike og legger de sammen - så de kan være min LYKKE for tiden
Lev livet OGSÅ på veien til drømmene dine, ønskene dine - du blir ikke straffet for det - heller belønnet med mange lykkelige øyeblikk. For alle disse dagene som kom og gikk - DET var livet... 
Til sist (for jeg tar nå av hver gang temaet kommer opp... men det er så VIKTIG!!!) - det går an å endre tankemønstre. Jeg har gjort det. Det var veldig krevende, mye gråting underveis, mange forsøk som ikke fungerte, men etterhvert ble det mer og mer naturlig å gjøre ting på den måten jeg faktisk kjente var MIN måte å gjøre det på... og ingen andre i verden. Snubler og sklir annenhver dag, men noterer meg fallet, børster snøen, og kravler meg videre gjennom alle disse dagene som ER livet...
Ada-Emilie - jeg VET hva du mener, jeg har vært der selv, og jeg sier ikke at du skal gi opp målene dine. Jeg er bare så redd for at målene fram i tid tar over for all oppmerksomheten din slik at du glemmer å nyte livet i DAG også... fordi du, som alle de andre flotte og vakre menneskene på dette forumet fortjener å være lykkelige - også i dag 
|