[Millie88]

Jeg har skjønt at jeg må endre tankegangen min, skal sjekke hvordan tilbud det er til psykolog på skolen. Jeg har vært på slankern siden barneskolen og hele tiden hatt mål om å bli tynn. Jeg tror en av grunnene til at jeg har hatt så stort fokus på dette er at jeg alltid har vært den største av venninnene mine. Jeg har også en familie der alle jentene er konstant på slankern. Min stemor har spiseforstyrrelser, i den form at hun vet akkurat hvor mye kalorier hun spiser, og så må hun trene bort alle samme dag. Hun kan f.eks ta seg en løpetid midt på natten hvis hun har spist dessert den dagen. Når datteren hennes legger på seg blir hun sint og gjør narr av henne hele tiden, særlig foran andre mennesker!! Hun er jo helt gæærn!! Jeg har ikke akkurat hatt så veldig sunne forbilder når det kommer til mat og kropp. Jeg har lært utrolig mye bare bare ved å høre andres historier og få en bekreftelse på at dette ikke er normalt. Det er deilig det! Jeg føler jeg er kommet litt på vei bare ved å innse at mine mål er urealistiske. Resten håper jeg kommer med tid, og med hjelp av en psykolog som kan se ting utenfra.