[plastbox]

Har egentlig motsatt problem jeg da, en tilstand kroppsbyggere kaller "megarexi". Uansett hvor bra treninga går ser man den samme bleikfeite, triste nerden i speilet. Var i forholdsvis god form sommeren 2010, altså overvektig i følge BMI på tross av en fettprosent på rundt 9-10 (altså, blodårer og mageruter). Så alikevel svææært liten forskjell på kroppen fra jeg var utrent og veide rundt 85kg, til jeg var litt trent og veide 93kg, til jeg på sommeren var enda sterkere og veide rundt 75kg på det minste.

Holy hell, den hjernen kan dette med å kødde med oss. Oo

Gikk litt opp for meg da jeg på en vennefest i januar møtte ei venninne som *host* fikk.. ahem.. ganske grundig inntrykk av formen min sensommeren 2010, og det datt ut av henne "Jøss... trener du ikke mer? Du hadde jo muskler og sånt sist jeg så deg!" mens hun flekset litt og gjorde seg "stor" for å demonstrere hva hun mente. Vel.. da vet jeg i allefall at sommerformen foregående år faktisk er et mål jeg kan være fornøyd med og ikke bare en ubetydelig veipinne på veien mot den dagen der jeg faktisk kanskje blir skikkelig, et-hundre-prosent fornøyd med speilbildet!

Nå tror jeg at jeg skal gå hjem og snufse litt mens jeg spiser noe rødt og animalsk, stekt i overgenerøse mengder meierismør, før jeg tusler bort på treningssenteret og piner livet av meg med et helt grusomt hypertrofi-program! Du vet.. for å få den fantastiske følelsen etterpå, ^^