[Photobscura]

Jeg har jo en ganske lik histore som deg, Vibeke, med tanke på antall kilo ned, og hvor lang tid det har tatt. Jeg tror jeg virkelig har trukket veksel på det at det har tatt meg godt over fire år å ha gått ned de kiloene jeg har (23-24 kilo ca), og i løpet av denne tida har jeg jobba HARDT for å dra med meg selvbildet mitt. Jeg har studert kroppen min innstendig under hele prosessen (fra å ha nekta å se meg selv naken stort sett hele voksenlivet), jeg har kutta av hver eneste negative tanke jeg har gjort om mitt eget ytre så fort de har kommet, og gjort meg bevisst på at sånn skal jeg faktisk ikke tenke om meg selv. Så fort jeg ser meg i speilet og det begynner å forme seg et "huff, jeg ..." i hodet mitt, så stopper jeg meg selv, og prøver å endre fokus. Jeg har tillat meg selv å ta i mot komplimenter uten å plukke dem fra hverandre, og er heldigvis velsignet med mennesker rundt meg som er rause med godordene!
Dette har gjort utrolig mye for meg. Jeg vil si jeg stort sett klarer å holde tritt mentalt med hvordan jeg faktisk ser ut i dag, kontra da jeg veide nesten hundre kilo. Tjukkasdagene er det veldig langt i mellom, og jeg nyter tilværelsen som slank, og til tross for at jeg fortsatt har en sju åtte kilo å gå på, så opptar ikke det meg i like stor grad som hva jeg faktisk har lagt bak meg. Jeg er meget stolt
Men det har ikke alltid vært så lett, det har vært en lang og vanskelig vei. Synes det er så trist med folk som er flotte fra innerst til ytterst som til stadighet må rakke ned på seg selv, og svarer komplimenter med "joda, men se på magen min" etc .