[Huldr]

Jeg vil gjerne si noen ord til deg, for jeg har vært der du er nå. Den gangen jeg gikk mye ned var jeg enormt motivert. På grunn av diverse omstendigheter har jeg gått opp igjen alt sammen og mer til, og til tross for gjentatte forsøk og diverse varianter har jeg aldri klart å få igjen den motivasjonen jeg hadde til å fokusere på vektnedgang, selv om jeg har gått litt opp og ned i tiden imellom da og nå.

Jeg tror det som skjer med deg nå er at du ikke lenger har en sterk motivasjon for å beholde kostholdet du har gått ned med, fordi det er et kosthold som du egentlig ikke liker lenger. Slik var det med meg. Til slutt lot jeg heller være å spise enn å spise noe med egg i ... Det hjalp jo ikke at jeg tålte ketose dårlig og at jeg ble veldig intolerant mot meieriprodukter, så jeg måtte kutte ut fløte, rømme, ost osv fra dietten. Da var det ikke mye "kosemat" igjen. Jeg har heller aldri vært så begeistret for erstatningsprodukter, så brukte ikke noe særlig av det.

Og det er som det sies over her, at et lavkarbokosthold med mer karber er mye vanskeligere med tanke på sug og sånt.

Å gå på vekta og se den gå nedover fra uke til uke, å se seg selv bli slankere og penere er en stor motivasjonsfaktor og et kick. Det er utrolig gøy! Men hva skjer når man er "ferdig"? Da har man ikke noe til å motivere seg lenger. Da må man motivere seg bare for å vedlikeholde, og det krever enormt mye mer. Og i hjernen er det et belønningssenter. Vi trenger belønninger for å fortsette med noe som ikke lenger gir payoff på samme måten. Og hvis man har vært vant til å tilfredsstille belønningssenteret med noe søtt for eksempel, så vil hjernen begynne å skrike etter det. Det er rett og slett ikke nok viljestyrke i verden til å stå imot det kravet fra belønningssenteret. På en eller annen måte må vi tilfredsstille det.

Så du må kanskje finne noe annet å holde på med, som kan hjelpe deg å få bukt med det suget. Noe du synes er gøy, som kanskje gir deg en ny utfordring. Hjernen liker å ha noe å jobbe med!

Men det kan også hende at det ligger følelsesmessige ting bak, som ble skjult da du la på deg og som avdekkes igjen nå som du ikke kan skjule deg bak overvekten. Er det noe i deg som føler uro ved å være den du er nå? Du trenger ikke svare her altså, men du kan jo stille deg det spørsmålet helt privat og prøve å lytte til hva slags svar som kommer.

Ofte hjelper det bare å anerkjenne de følelsene man har. De fleste av oss er så vant til å dytte følelser bort på ulike måter. Men har man mot til å kjenne på hva slags følelser som er der, så vil det kanskje vise seg at det ikke var så farlig som man trodde. Og så letner behovene for mat og kosespising. I andre tilfeller kan det være litt mer heavy, da kan man evt ha nytte av å prate med noen, eller prøve EFT/TFT f eks (det finnes tråder om det her inne hvis du er interessert). Men det er utrolig mye man kan gjøre selv også, kanskje med hjelp av en venn eller to - eller et forum ...

Det ble mye dette her, og kanskje ikke alt passer for deg, men jeg håper du fikk noen innspill som kan hjelpe deg litt.

Lykke til!