[Photobscura]

Det begynte for fire og et halvt år siden som et enkelt råd fra legen da jeg satt der med beskjeden om at jeg kom til å få diabetes før fylte tredve. Det satte nok skrekk i meg til å bare brette opp ermene og sette i gang når det først hadde sunket inn, og jeg fant fram hit.
Jeg har vært så tro mot kostholdet som man kan være, har spist høykarbomat kanskje to ganger siden jeg la om kostholdet, og det har virkelig ikke fristet til noen gjentagelse, så nå lar jeg det rett og slett være.
Jeg har hatt utrolig store helsefordeler av å legge om til en karbohydratredusert livsstil: Det første jeg merket var jo at vekta gikk nedover, noe som var særdeles motiverende for å fortsette. Jeg hadde gitt opp å bli normalvektig for lengst. Videre forsvant migrenen, som var nær på å invalidisere meg, jeg merket at humøret ble jevnere og psyken bedre (jeg har slitt en del psykisk, så det var en kjempebonus!), jeg begynte på høsten, og merket i jula at jeg ikke fikk noen allergisk reaksjon på hunden til mamma og pappa -noe jeg pleide å merke tross at jeg tok antihistamin, og da våren kom var jeg for en gang skyld ikke det minste pollenallergisk. Så da testa jeg like godt ut nøtter -ingen reaksjon! Jeg har aldri vært av anafylatiske høyder, men det har vært utrolig ubehagelig med alskens allergier, og så blir man så himla sløv av disse allergitablettene, som jeg nå ikke trenger lenger (god plass i medisinskapet mitt, nå!). Videre har jeg fått bukt med insomnia. Ikke er det vondt å ha gått ned over tjue kilo, og se ut som jeg er tidlig i tjueåra når jeg snart er toogtredve heller .
Jeg har i ettertid fått vite at den diabetesen jeg har vært dispoinert for er LADA, en voksenvariant av den autoimmune (dia1), og det har jeg så langt klart å unngå! Jeg har fått påvist hypothyerose, noe som jeg kan leve med når jeg passer på å få i meg nok mat, og jeg har også pcos, som ble oppdaget et par åt uti lavkarbolivet som tilbakevendene cyster på eggstokkene, noe jeg skylder på et bra kosthold .
Det er også lettere å ikke være fullt så spiseforstyrra som jeg tidvis har vært i hele mitt voksne liv. I det hele tatt er det ingen bakdeler med å spise på denne måten for meg! Ja, annet enn besserwissere som skal fortelle meg hvordan årene mine kommer til å se ut om noen år da ... . Dem om det.