[Fjasnissen]

Opprinnelig lagt inn av Nesly, her.

Siste tiden føler jeg at noeneksler litt blikk når jeg tar fram "spesialmaten min" og flere spør stadig om hvor lenge til jeg skal holde på med dette her, og om jeg ikke snart har nådd målet mitt. Dette har ført til at jeg omrent gruer meg til lunsjen.. er litt redd for at slankingen min er blitt en "snakkis" og kjenner jeg jeg prøver å unngå å snakke om emnet dersom noen tar det opp og det sitter flere kollegaer rundt bordet.

Du kan jo svare på spørsmålet om hvor lenge du skal holde på med dette her me et annet spørsmål. Hvorfor skal jeg gå tilbake til den maten som gjorde meg tjukk og misfornøyd?

Så lenge du koser deg med maten din, og lar alle se det, så får de heller fortsette med sine tradisjonelle matpakker. Norge er et jævlig sært land. Det finnes ingen andre land i verden hvor folk er så opphengt i å ha med seg brødskiver med pålegg til jobb eller skole. Vi er rare, og sånn kommer det nok til å være en stund.

Hos oss blei lunchen min en snakkis, fordi jeg aldri (og jeg understreker aldri) hadde med meg salat til lunch. Heldigvis jobber jeg et sted hvor det bedrives helseforskning, og det blei interessante samtaler om kosthold og helse, framfor "hvorfor spiser du ikke det samme som oss". Godt jeg har intelligente og opplyste kolleger, selv om ikke alle er enige om at lavkarbo er best for alle (noe som for såvidt ikke er usant).

Stå på, og spis som du vil.