Når er man egentlig fornøyd?
 

Jeg får så ofte spørsmål om hvor mye mer jeg egentlig har tenkt å gå ned i vekt, og blir ofte fortalt at "Nei nå trenger du ikke å gå ned ett gram til". Når jeg sier at jeg fremdeles har en god del å gå ned, og at jeg ikke er fornøyd før jeg har en bmi som ikke skriker fedme, prøver de å overbevise meg om at det er unødvendig. Men når er man egentlig fornøyd? Det har blitt så mange kommentarer i det siste, at jeg faktisk har vurdert om jeg skal ikke skal gå ned til 70 alikevel. Kanske 80 kg er passelig?


Hva tenker dere andre om dette? Har dere satt dere mål? Eller velger dere å stoppe når dere er fornøyde?

Sv: Når er man egentlig fornøyd?
 

Ifølge min BMI skal jeg være 65kg for å være normalvektig,
personlig tror jeg at jeg ikke vil lengre ned en til 70kg
da jeg begynner å trives nå etter vekttapet :)
Det har mer å si hvordan DU føler deg å liker deg selv en
hva andre sier :)
Om din trivselsvekt er 80, ja så er den det :)
Man skal ikke la andre bestemme hvorvidt man skal gå ned eller
opp i vekt :)

Sv: Når er man egentlig fornøyd?
 

Så sant så sant :) Jeg aner ikke hva min trivselsvekt er, for jeg har aldri vært slank i "voksen" alder :p Men jeg merker også at jeg bare blir mer og mer fornøyd med kroppen min, etter at jeg har tatt av 28 kg, men det er vel en selvfølge. Så nå tenker jeg faktisk at jeg skal sette 80 som mål, og så kan jeg heller se etter hvert om jeg faktisk vil videre ned, eller ikke.

Sv: Når er man egentlig fornøyd?
 

Jeg tenker at over tid så er det til syvende og sist kroppen som bestemmer. Lavkarbo er jo genialt sånn sett, fordi det er vektregulerende framfor noe.
Er man veldig usikker på hvor man burde være, så vil en kroppsanalyse på et treningssenter f.eks være en langt mer nyttig målestokk enn vekt og bmi. Fettprosent og muskelvekt sier mye mer om kroppsammensetningen din er sunn en noen annen måling.

Sv: Når er man egentlig fornøyd?
 

Det er jo helt sant. Men da er det jo bare bra at jeg ikke er fast bestemt til å komme meg helt ned til 70-tallet da. Det er jo ikke sikkert at kroppen min ville ha gått så langt ned. Dessuten, jeg begynner jo å bli ganske så fornøyd allerede nå! Og jeg veier jo faktisk hele 96,8 kg.

Sv: Når er man egentlig fornøyd?
 

Det sies jo at det er bedre å være feit på utsiden ein på innsiden :D

Du har jo gått ned utrolig mye allerede nå, synes du har vært
kjempe flink:heia:
Å som du sier, det kan hende kroppen din ikke vil helt ned til 70kg :)
Huden skal jo også henge med i hopprennet, tenker selv at jeg heller
vil være litt lubben enn tynn med skinn hengende å dingle her og der :)

Har verken gått opp eller ned, inn eller ut på ganske lenge nå,
men tror hodet mitt trengte stagnasjonen for nå ser jeg resultatene selv :)

Sv: Når er man egentlig fornøyd?
 

Det er jo supert! Å kunne være fornøyd underveis og sette pris på hva man har oppnådd burde også være et mål i seg. Jeg har hele tiden sett for meg at jeg skal veie ca 65 kilo, det er det mulig jeg skal også, men jeg vet at kroppen min til slutt vil ende opp med en vekt som er riktig for akkurat min kropp. Jeg veier nå ca 72 kilo, og selv om jeg fortsatt ser at det er noe å ta av rundt magen og sånn, så er jeg jo i grunn normalvektig. Alt fra nå av er egentlig bare bonus og helsegevinst, og så lenge jeg spiser som jeg skal, så stoler jeg på at kroppen tar seg av resten. :)

Sv: Når er man egentlig fornøyd?
 

Takk for det :) Og det med at huden skal henge med er også viktig! Jeg sa det til min søster senest i dag faktisk at jeg heller vil være litt lubben enn tynn med masse hengehud :s

Sv: Når er man egentlig fornøyd?
 

Blir fornøyd når magen er flat, dvs at den ikke henger eeller buler ut over buksekanten.
Dvs om en fødsel + noen måneders hardtrening:p

Sv: Når er man egentlig fornøyd?
 

Jeg tenker sånn i teorien at jeg er fornøyd når BMI'en er normal, men i praksis håper jeg det samsvarer med å slutte å ha en massiv bilring som tyter frem når jeg sitter ned. :o Det er bare 7-8 kilo igjen til "mål", men jeg er veldig klar over at hvert kilo borte er mye mer synlig nå enn det var da det var mer å ta av.

Sv: Når er man egentlig fornøyd?
 

Jeg har mesteparten av mitt voksne liv ligget mellom 68-72kg, så der er målet mitt. Dette har vært både før, mellom og etter to barn. Vet at det er en vekt jeg trives med. Ligger og vipper mellom 80-81 nå, 7-8 under verstenotering og kan se stor forskjell da, men kommer an på hva jeg har på meg. Tok på en tunika med skjæring under bysten i dag og føler meg høygravid og like tykk som på det verste...

Sv: Når er man egentlig fornøyd?
 

Jeg blir fornøyd den dagen bunaden passer igjen. Rundt midjen går det bra, men den er for trang over brystet selv om jeg har gått ned 10 kg. Har ikke tenkt å gi meg før målet er nådd.

Sv: Når er man egentlig fornøyd?
 

Jeg er godt innenfor normal BMI - men blir nok ikke fornøyd før fettet på ryggen og BH-valken under armene er borte......

Sv: Når er man egentlig fornøyd?
 

Jeg blir fornøyd den dagen jeg klarer å innse at jeg er fornøyd. Jeg veide under 70 kg for bare noen år siden, og jeg husker jeg så valker og hengemage og whatnot uansett. Jeg tror det handler om å være fornøyd, ikke bli fornøyd.

Sv: Når er man egentlig fornøyd?
 

Jeg skal, i flg BMI veie max 72 kg for å være normalvektig..

Jeg har som deg gått ned mange kg, og jeg klarer ikke se meg selv med en vekt på 72 kg, iallefall ikke mindre.. ikke nå.

Jeg har satt mål som 80 kg tung, jeg er da overvektig fortsatt men jeg tror ikke det er noe stort problem... jeg trives greit med kroppen min i dag, men jeg vil mer ned.. Men jeg TROR nesten 14 kg til vil holde.
Det gjenstår å se.

Nå, er iallefall målet mitt 80 kg ned, noe som vil si ett vekttap på 45,9 kg når jeg er "ferdig"

Sv: Når er man egentlig fornøyd?
 

Det er de tankene jeg også sitter igjen med. Begynte du på samme vekt som meg da kanskje? Jeg har satt målet til 80 kg, og har da gått ned 45 kg når jeg når det målet. Og jeg føler at det er som du sier, jeg kan ikke se meg selv som 70 kg tung. Og når jeg allerede begynner å trivest med kroppen min, ser jeg ikke helt hvorfor jeg skulle gått ned til 70, bare for å få en normal BMI.

Sv: Når er man egentlig fornøyd?
 

Ja, det kommer jo ann på om vi er like høye.. jeg har startnotering på 125,9 kg.. det er den høyeste vekten jeg har sett på vektskalaen, men jeg har nok veid mer uten at jeg har sett det med mine egne øyne.

Jeg er nå på 93 ( ,7!) kg og har igjen pittelitt over 13 kg å gå ned før jeg er på 80 kg.. kanskje jeg en dag, om jeg klarer, går ned litt til... men det viktigste for meg har aldri vært denne BMI'en men at jeg føler meg bra og har en god helse..
JEg har alltid sagt at klærne jeg har på meg er min målestokk, kanskje jeg stopper når jeg kan komme meg inn i M? Jeg er jo tydeligvis er greit slank 93,7 tung dame, for jeg bruker L i klær, og hadde det fantes, så en str 43.
str 38 hadde vært gromt men det er ikke noe must... jeg vil bare ha på meg klær, og fremstå SEXY..
En gang fleipet jeg med at den dagen jeg gikk på gaten, og en mann snudde seg etter meg...så var jeg ferdig ;)