Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Er litt oppgitt i dag...
Har de to siste dagene kommet opp i situasjoner hvor jeg ikke passer inn i det daglige liv, og hvor min kur gjør alt komplisert og fører til at folk blir irritert.
I går havnet jeg, svigers, og deres barnebarn på macdonalds. Så kom spørsmålet ..."er det noe du kan spise her?" ... tja , si det .. svarte jeg .. hamburger med brød var jo utelukket, hva med karbonaden da .. inneholder den mel? Så begynte alle å stresse i munnen på hverandre, kanskje det gikk an å plukke av brødet, eller å få hamburger uten brød? men hva med salat da, kanskje de hadde salat? eller kunne jeg spise vanlig hamburger, det gikk vel an med en vel, uten å ødelegge noe?
Så måtte jeg si da, at nei, det brødet kunne faktisk ødelegge alt ....så ble det sukk og stønn igjen .....

De andre bestillte vanlig. Min løsning ble to cheeseburgere med bare ost og ikke brød eller noe annet. og så fikk jeg en salat med tre små tomater oppi. som jeg måtte spise uten dressing .... for i dressingen er det sukker ....:rolleyes: Det var den middagen...


I dag var vi alle ute på et kjøpesenter. Sure, og trøtte og stemningen var dårlig, men vi måtte jo på kafe ......
Jeg ble oppgitt igjen ... "det er vel noe du kan spise her?" ... kaker, nei ... rundstykker nei .. de fleste middager nei. Så begynte de å styre og kave, det må jo være en salat her du kan spise .... nei , det var pastasalat .... kanskje det gikk an å spørre om egen salat ? men til 120 kr ??? Nei. det syntes jeg ble litt for gale. Så ble det til at alle kaklet i munnen på hverandre, du må da kunne spise sånn, eller sånn? Og jeg tenkte SØREN HELLER !!! Jeg er SÅ lei av å ikke kunne spise den maten som andre spiser ... er SÅ lei av "kan du spise sånn?" Må se på når de spiser kaker, må ha egen middag, skiller meg ut på alle måter. må ha egen drikke ....

Det er så vanskelig !!!
Er det lov å synes det?
Det må da være andre som synes det er vanskelig også på lavkarbo, eller kanske det er ekstra vanskelig på ketolysekuren? Når man skal ned i vekt?

Puh, det er iallefall slitsomt å føle at man lager bryderi og slikt for andre, føle at man er en belastning, en spedalsk .... Og så få høre, "Kan du ikke bare spise det i dag da, ikke være så vanskelig "

joda, jeg kan lage mye god mat, men kunne vært kjekt å spise det samme noen ganger .......

Og å kunne sette seg på kafe med et rundstykke og et kakestykke og kaffe caramell .... :(

et sukk fra meg ..

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Alle som er på lavkarbo opplever dette på en eller annen måte.

Det er helt og holdent opp til seg selv hva man vil gjøre.
-Spise det som ikke er bra for kroppen/ eller vekta....
-Eller ta de tsom er best for en, som du gjorde: burger u/brød og med salat.... Det er i vertfall bedre enn ingenting :)

Den hylingen og sutringen fra andre ville jeg faktisk oversett, eller rett og slett bedt de tie stille! For det er ikke andre som bestemmer over meg.
De tar sine valg. Og det respekterer jeg.
Jeg tar mine valg, og det får de pent respektere. Enkelt og greit.

Hvorfor gjør du ikke det da? Hvis det betyr så mye å gjøre det?

det eneste du kan risikere, er vektbrems i noen dager-til en uke...:)
Så lenge du vet hva du gjør, og vet hva som kan være konsekvensene... :ja:

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

I begynnelsen takket jeg nei til innbydelser som jeg visste ville sette meg i vanskelige situasjoner. Og, jeg kan sikkert oppfattes som krass, men jeg ville bedt om at temaet ble lagt dødt umiddelbart. Rett og slett avfeid det med at det er en privatsak. F*** så provosert jeg blir av at folk maser om kosten min. Du har tatt et valg, stå for det. Du kunne bedt om fem minutters timeout, gått til en matbutikk og kjøpt deg noe ost og skinke. Opplever i lunsjen på jobb at kolleger sukker over alt fettet jeg spiser. Jeg tar igjen med samme mynt: Vet dere hvor mye sukker dere spiser akkurat nå ? Det stopper som regelen kjeften på dem øyeblikkelig. Stå på !:)

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Åh, skjønner kva du meiner! Eg har også vore borti det, samt masse skepsis til å kutte ut karbohydrat. Og gjerne etterfulgt med spm som "synes du det virker då?", mens dei ser grundig på meg. ÅÅÅH, men då svarer eg at vektnedgongen min går treigt og eg syns det er dumt, men at hovudverken min er så godt som forsvunne og eg har fått orden på magen. At desse tinga også er viktige.

Så berre eit lite erkjennande nikk frå meg til deg!:)

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Det er vanskelig av og til - men sånn er det når man har tatt et gedigent steg for sin egen helse! Det koster! Jo lengre du holder på jo mer "eier" du løsningen og disse hendelsene betyr etterhvert ingenting.
Vær heller glad for at de faktisk engasjerer seg i kostholdet ditt - de prøver jo å "hjelpe"...


De har killer-gode salater på mc-donalds da... ;) med rømmedressing... og kylling... ;) Og på kafeer - har de karbonade og egg hiver de ofte sammen en omelett for deg om du spør...

Personlig har jeg ikke hatt problemer med dette - de rundt meg har respekt for kostholdet jeg har valgt - og jeg pleier å være flink til å planlegge på forhånd slik at jeg ENTEN har spist før jeg drar ut - eller at jeg vet hva og hvor jeg kan spise :) Jeg er kanskje blitt for gammel til å orke å bry meg om hva andre mener om meg og mitt ;)

Stå på - alle har dårlige dager av og til - de går over - og nye fine rene dager uten innhold står for tur - innhold du kan bestemme selv - og opplevelser du selv kan velge hvor mye skal bety for deg... ;)

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Det meste er sagt, men jeg må jo bare lure … hvorfor er det så viktig for andre hva du spiser? Det er jo utrolig merkelig, og jeg kan ikke skjønne hvorfor ikke det sosiale er overordna hva man putter i munnen. Jeg for min del bryr meg ikke om den maten jeg ikke tåler, for meg er det ikke mat, men for all del, jeg aksepterer at andre trykker i seg sukker i alle former uten å gjøre noe nummer ut av det, hvorfor skulle da andre gjøre et nummer ut av at jeg ikke gjør det? Dette handler faktisk om respekt.
Hadde de styra like ille dersom du var matallergiker? En av grunnene til at man legger på seg er jo faktisk at man ikke tåler raske karbohydrater, intoleranse god nok for meg!
Om du tør, si fra en gang for alle, at din mat er ditt "problem", du er voksen og klarer selv å ta ansvar for ditt eget næringssinntak, som alle andre voksne. :)

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Ja jeg burde jo klare å si fra. men vet at da får jeg kjeft så det holder., og sure miner i lang tid, og tro meg, de er ikke noe gøy å være uvenn med ....

Jeg liker ikke å føle at jeg er til brydderi, at jeg lager problemer for andre. og det føler jeg når jeg spiser så annerledes, og har regler å gå etter. Blir liksom " ja DET kan vi ha til middag i dag ! eh , nei ... det kan jo ikke "kanskje" spise" ......Og så føler jeg da at det på en måte er min feil.

Jeg trives også best med middagsrester til frokost, men når jeg er hos dem, så må jeg spise en vanlig frokost, uten brød .... og det er ikke mye til frokost, litt pålegg, tomat, agurk, paprika ....... Men det hender jeg lager med grøt, det hjelper på.
men , det er liksom underforstått fra deres side at jeg skal spise en så "normal" frokost som mulig.

Bevares, de skryter jo av meg fordi jeg har gått ned litt .... men kjenner jo selv at jeg er til bry enkelte ganger., Derfor så lager jeg stort sett min mat selv når jeg er hos dere ....

Men, om jeg bestiller omelett på kafe, hva da med melangen de steiker i, kan den ødelegge kuren min?
Hva med hamburgerene man spiser ute, inneholder de masse som er fy?

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Må du spise sammen med de? For noen svigerfamilie du har, ærlig talt.

På macdonalds pleide jeg å spise nuggetene de servere, uten å komme ut av ketose, jeg spiste de med dipp. Men da var jeg veldig forsiktig med karbene ut dagen også.

Jeg tror de fleste restauranter har tilgjengelig næringstabell på matrettene deres, slik at du kan sjekke på forhånd hva du kan evt. spise.

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Jeg ser problemet, men ser samtidig at de maser seg opp fordi de bryr seg om deg og vil hjepe. Skjønner også at du føler at det blir vanskelig. Ta en prat med dine nærmeste om at dette er ditt valg, de trenger ikke ta ansvar for det, det klarer du fint selv. Kanskje de synes du er litt vanskelig, men forklar dem at du tror på dette, at du ønsker å forandre livvstilen og kostholdet ditt og hvorfor, men at de ikke trenger å spesialbehandle deg for det. DU kan selv ta med og ordne mat. Skal du sammen dem på kafè så pass på å ha litt lavkarboproviant i veska, og spe på med kafèmaten som er "lovlig" og kjøp deg en kaffelatte UTEN tilsatt sukker.
Det blir for deg som for en allergiker, og de venner seg til det etterhvert når de ser at du trives og det funker!
Stå på!!;)

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Du, de andre lager jo en haug av problemer for deg!

Omelett stekt i melange en gang iblant når du er på cafe ødelegger ingen verdens ting, men melange i daglig kost ødelegger mye.

Og hvis du gjerne vil eller må spise ute, så er ikke en hamburer det verste, selv om den kan inneholde litt som er "fy".

Jeg har spist på mcDonalds jeg, og jeg tar det beste jeg kan finne, selv om det i grunnen ikke er bra nok sånn i det daglige

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Du må sette grenser. Lag din egen mat. Ta egne ingredienser/egen mat med. Når det gjelder eget kostvalg må du være egoistisk. Og, du blir ikke "snillere" eller mindre brysom om du spiser etter andres valg. Uff, så mye sosial kontroll det er gjennom mat... Vær du sikker, de sukker nok, men beundrer deg likevel. :D

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Det her er så vanlig.. Skjønner virkelig ikke hvorfor de rundt en skal gjøre det så mye vanskeligere enn det er!
Vis at du har en ståpåvilje og at du gjør det her for deg selv og ingen andre.
Du skal da ikke lide for at de ikke bryr seg om hva de får i seg :rolleyes:

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Ikke bry deg om det.... Ha alltid lovlig proviant i veska. Jeg tar med meg medbragt middag til svigermor, å hun må bare synes at jeg er rar, jeg bryr meg ikke! ;)

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Ja, min erfaring er også at det er det sosiale som ofte er utfordringen, og særlig dersom det går over lang tid (overnatting, ferier osv). Tror det er lurt å ikke skulle endre på folk eller bli irriterte, noen er bare omtenksomme, noen er misunnelige, noen synes faktisk at du er tåpelig. Det kan være tøft å leve med, men så gjelder det å ha strategier, både i form av ferdige fraser man har øvd litt på:
Ja, jeg vil jo ikke være til bry, så jeg har min egen mat. Ja, dette er vanskelig og trenger all mulig støtte. Den viktigste støtten dere kan gi er kanskje å ikke lage så stort oppstyr, da føler jeg meg så "unormal" - og jeg må jo vende meg til dette som normalen - eller andre ting du tror kan funke. Men det å spille støttekortet er ofte lurt, samtidig som du ønsker deg hva det skal være, da får du folk på lag.

Ellers: en avokado, litt ost og nøtter eller en atkins-bar med på cafe kan redde dagen

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Jeg spiser ikke så ofte ute, men når jeg gjør det, så bryr jeg meg ikke så mye om omletten eller kjøttet mitt er stekt i melange (selv om jeg håper at stedet er bra nok til at de skjønner at smør er best! :D) Dette er ikke ting jeg spiser i hverdagen, og om jeg får i meg noen spiseskjeer melange i måneden, så tviler jeg på at det i sum gjør meg usunn.

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Sånn skal det låte:ja:

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Du fortjener da minst like mye respekt for dine valg som den respekten du utviser for andres valg. Om du ikke får den respekten, har du all mulig grunn til å irettesette folk for det. Sitter kanskje du der og lister opp hvor mye sukker det er i det hvite rundstykket noen andre spiser, hvordan du gjetter at blodsukkeret deres oppfører seg som følge, eller nikker og sier "ja, man kan fort bli litt sløv og dum av så mye sukker, vet dere..." ? :cool:

Jeg tror ikke at du oppfører deg sånn - og dermed fortjener ikke du å bli behandlet med sånn kjas og mas og beskyldninger om være vrien og vanskelig.

Du er ikke "unormal", du har tatt et valg som går ut på å verne om, og forbedre, din egen helse. Hvordan kan noen tro at det er til gagn å sabotere dette?

Jeg råder deg til å stå på krava og demonstrere at dette ikke kan krangles om. Ta med deg mat når du skal spise hos slike mennesker. Hvis noen ymter om at det er uhøflig å ikke spise det som blir servert, så er forklaringen enkel: Dine kostholdsbehov er annerledes enn deres, og siden maten deres passer dårlig, er det vel enklest og mest hensynsfullt å besørge egen mat selv. Ikke sant? Så kanskje etterhvert noen av dem får lyst til å oppføre seg litt hensynsfullt - man kan i alle fall drømme...

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Bare angående McDonalds (og Burger King) så bruker jeg å kjøpe cheeseburger uten brød, salat og majones. Det har de som oftest (den koster sånn 4-5,- ekstra). Jeg tror ikke egentlig at dette er ren og god hverdagsmat, men særlig etter å ha forgiftet kroppen min (les: med ildvann) en kveld er dette noe jeg tyr til. Det påvirker ikke ketose iallefall og det betyr at jeg kan gå dit vennene mine går. Ofte kjøper jeg også pitakebab med kylling og spiser bare innholdet. Nå jeg skal på kafe drikker jeg ofte chai latte eller latte uten sukker. Det er nok litt mye karber i melka, men sånn av og til synes jeg det går greit. Dersom vi skal spise spør jeg ofte om vi ikke kan spise en plass de har noe jeg vet jeg kan spise noe. Salat syns jeg som oftest er kjedelig. Jeg spiser ofte middagsmat uten tilbehøret. Og så tenker jeg at selv om jeg ikke vet nøyaktig hva som er i alt så velger jeg det jeg tror er det beste valget. Jeg går ikke på kafe hver dag.

Uansett ville jeg forklart familie/svigerfamilie hvorfor jeg har valgt å spise slik som dette og at de trenger ikke gjøre så stort oppstyr ut av det. Jeg kan selv finne ut hva jeg kan spise og spørre om de på kefeen/restauranten evt. kan lage noe annerledes. Jeg spør ofte om å få byttet ut tilbehør med mye karbs med salat eller guakamole/rømme eller noe annet jeg kan spise og det fungerer som oftes bra. På Big Horn Steakhouse sa servitøren sånn "Åja, du vil ikke ha poteter, da kan du bare forsyne deg av salatbaren". Det var et kjempegodt alternativ.

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

http://img68.imageshack.us/img68/135...clapqr9hl9.gif - helt enig 157, en må kreve respekt!

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Min første tanke var; for en morsom familie du har!! De virker så energiske og ivrige, og har vel gjort deg til et "hjelpeprosjekt". Å føle seg til bry kan være det samme som å ikke være vant til så mye omsorg (om enn litt høylytt :)). Mulig jeg bommer skikkelig, men det var nå mitt inntrykk.

Dersom du vet du skal spise frokost sammen med dem kan du jo ha med egne knekkebrød. Smør og hvitost er jo vanlig mat? Egg og bacon er også vanlig frokostmat - og kan i tillegg lett bestilles på de aller fleste kafeer.

Tenker at alt blir lettere etterhvert som du finner ut mer om ketolyse. Familien venner seg vel også til dette etter hvert, så maset avtar nok :).

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Men det er ikke av omsorg . Det er med irritasjon "hvorfor skal du være så vanskelig, tenk om du spiste vanlig mat så kunne vi kjøpt pizza på dolly og kost oss alle sammen, nå må vi spise et annet sted, og så er du så pirkete at du vil ikke spise vanlig mat en gang " .... Det er ikke for å hjelpe, det er fordi de blir oppgitt og irritert fordi jeg skaper vansker i deres planer. Da er det ikke noe koselig å være meg ...

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Fy så egoistiske de er da :(

Tenk viss det hadde vært allergi som hadde gjort at man måtte lagt om kostholdet. Ville de sagt slikt da, tro?

Det virker på meg som at de ikke ønsker du skal klare gå ned i vekt....

Men du, stå på, vis de at dette klarer du!

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Jeg vil tro at det oftest er en ensom øvelse å endre kostholdet sitt radikalt. Kanskje man trenger å isolere seg bittelitt i måltidssituasjoner inntil man føler at man har kontroll over dette. Spise godt før man møter situasjoner som Kanskje beskriver. Og da bare si at man ikke er sulten (som man forhåpentligvis ikke er) ? Etterhvert må vi som spiser LCHF finne egne måter å løse "spise-ute"-problematikk. Tror ikke det skal bli spesielt vanskelig, men litt trøblete i begynnelsen før man er trygg på valgene. Vær sta !

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Joda, det er lov å syte og klage litt, lag deg en lufteventil her :p

MEN! Og nå kan det hende du oppfatter meg litt krass, men det er kun godt ment - jeg tror du trenger å høre dette:

Du må slutte og prøve, å bestemme deg for å gjennomføre. Hva du velger å gjennomføre er selvfølgelig opp til deg. Din kostholdsfilosofi sier "Prøver meg på Ketolysekuren". Slutt å prøv! Enten ER du på ketolysekur, eller så er du det ikke. Om den ikke passer deg - les deg opp, let, søk og finn, og velg en annen vei å gå. Nicket ditt er "kanskje". Hva med "JAH!!!" ? :) Ikke lev livet med forbehold.

Og dette sier jeg fordi: Det er tydelig at dine medmennesker ikke støtter ditt valg om å legge om kostholdet. Om du er trygg på og tilfreds med ditt valg, er det enklere å stå imot. I hvert fall ha motet til å legge debatten, stresset og surmulingen død. Så klart dere kan gå på dollys! Men du kan ikke spise maten der. OG DET KOSEr DU DEG MED! Du koser deg med den maten du KAN spise. Det de koser seg med gjør deg overvektig, oppblåst, dårlig, inaktivt, energiløs osv osv (fyll inne det som passer :p). Når du spiser riktig går du ned i vekt, kroppen begynner å fungere optimalt, du får kanskje flere "bivirkninger" som mange opplever: friskere hud, hår, negler, stabilt blodsukker, jevnere energi Få det innprentet hos de rundt deg at selv om du ikke kan spise det DE ser på som "kosemat", så er ikke DIN livskvalitet forringet av den grunn. Og da burde den ikke være det for dem!?

Det er slitsomt med folk som ikke respekterer ens valg, når mye av vårt sosiale liv baserer seg på å kose seg med mat som ikke er det beste for oss. Det gir mange en vekker, når noen går til ytterpunktet (som det tross alt er) å følge ketolysekuren (eller andre lavkarbofilosofier), og siden angrep er det beste forsvar er det mange som vil dra deg ned i møkka når du gir dem dårlig samvittighet for det DE velger å dytte i kjeften, som du lar være. Men den dårlige samvittigheten skal du ikke la dem tre over deg. Du gjør dine valg, de gjør sine. Ferdig med det.

Sv: Et lite sukk - føler at jeg er vanskelig og spesiell ...
 

Jeg skjønner godt at det ikke er koselig å være deg når de oppfører seg sånn! Og det er nok muligens ikke dette du helst vil høre, men...:

Hvem har størst ansvar for at du har det bra? Det er deg. Hvorfor skal du holde ut så mye ubehagelig? Hva har du igjen for det? Blir de oppriktig glade, blir dagen deres bedre, av at du er i nærheten og spiser mat som gjør deg dårlig? Eller er de, som du sier, bare kvasse og viser ingen vilje til å støtte?

Jeg ville ha forklart for slike mennesker at sånn kan man ikke ha det - og om det ikke hjalp, rett og slett sluttet å stille opp og dra på besøk til dem. Det er faktisk lov å forsvare seg selv, selv om det er familie det er snakk om. Vanskelig, ja - men det er som regel verd det...