Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Hva tenker dere om det?

Det jeg tenker om det, er at 5-6 kg for mye/for lite kan komme av kun et skjødeløst kosthold - men at over/under det, så er det et uttrykk for følelser som ikke kommer frem på noen annen måte enn gjennom spising/oppkast.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Ja absolutt i mitt tilfelle. Jeg har hatt en barndom fylt av misbruk, alkoholisme (begge foreldrene) og vold, og den første episoden av skikkelig overspising for å døyve følelsene mine/komme meg vekk mentalt, hadde jeg vel rundt 11-årsalderen. Har vært en overspiser over halve livet, med andre ord.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg utav det. Leser bøker om emnet, men jeg føler jeg trenger mer. Terapi er vanskelig pga barnepass, har vurdert alle løsninger uten å finne noen. Det er en utrolig lang vei, men jeg SKAL utav det!

Jeg vet at en av mine største feil er at jeg sluker alt jeg kommer over av slankeinformasjon. Står jeg i kassen i butikken, og ser at Hjemmet handler om ei som har gått ned 20 kg på Libra, kjøper jeg det og sitter og leser som en gal og bestemmer meg for å gå på Libra.
Men så er jeg innom dette forumet etterpå og "husker" jo at Atkins er det beste. Men så savner jeg frukt og knekkebrød og går over til Lindberg. Men så savner jeg jo alt fettet og går over til Atkins igjen. Så leser jeg om et par som gikk ned 100 kg på Grete Roede og begynner å telle kalorier, for da kan jeg jo spise "alt", bare i mindre mengder. Men så blir jeg jo sulten, og husker at ketose er tingen for da er jeg ikke sulten. Men så blir det og feil, for jeg savner frukt og knekkebrød osv osv. Mellom alle diett-skiftene overspiser jeg til jeg nesten ikke klarer å stå oppreist. Til slutt er jeg så lei av dietter at jeg overspiser i en måned, blir usosial, deprimert, får migrene og kviser osv, frem til jeg "tar meg i nakken" og begynner på en ny diett!
Det er en virkelig ond sirkel, og jeg kommer til å holde på slik og legge på meg mer og mer kg til jeg om noen år ligger i grava!
Jeg er så redd datteren min skal arve dette, hun er bare 2 år nå men om noen år skjønner hun jo mye mer. Dessuten vil jeg ikke bli gravid igjen før jeg har fått dette under kontroll, jeg vil ikke utsette enda et foster og et barn for mine matvaner. :(

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser? Ja! ;)

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jeg klarer faktisk ikke å finne ut hos meg hvilke følelser som er undertrykte. Det jeg har kommet fram til om hvorfor jeg er blitt fet, er at jeg liker god mat og godter. Dessuten er jeg bedagelig anlagt og har ikke orket å røre for mye på meg. Lavt stoffskifte har jo ikke akkurat hjulpet på heller.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Det som kjennetegner undertrykte følelser er jo det at vi ikke er i kontakt med dem. Vi som tenkende mennesker har alltid en tanke eller mening med ting vi velger å ta oss til, en eller annen plass.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jeg spiser fordi jeg er ensom! jeg vet det godt.. og spiser enda mer..

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jeg har jo ikke spist mye for å bli feit engang... jeg og søsteren min hadde samme kosthold til vi var 20 år, og hun flytta hjemmefra, vi spiste omtrent like mye og like ofte, og jeg spiser ikke for å spise, men fordi jeg må. Allikevell har hun alltid vært slank, og jeg bare este ut tror ikke det har med følelser å gjøre, for jeg spiser ikke mye, og jeg spiser ikke hele tiden heller... så jeg tror ikke at overvekt/undervekt kun kommer av følelser heller...

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Ja er enig med deg. Mye er nok gener og arv, samt sykdommer. Men jeg tror at for veldig mange så er det følelser inkludert, men ikke alle.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

:ja: enig så enig... vi må ikke være så bastante at vi sier at det er sånn eller sånn. Det er jo ikke tvil om at enkelte spiser på grunn av problemer. Det er jo en grunn til at folk med spiseforstyrrelser blir innlagt på psykiatriske avdelinger for behandling, men det betyr ikke at all overvekt er psykisk betinget... men det er klart at i allefall jeg har problemer på grunn av overvekt, men det blir noe annet :rolleyes:

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Gener er oppskrytt, og følelser er et vanskelig tema. Når en sier at det er følelser som gjør at en er overvektig så har det gjerne lite med matinntak å gjøre. En kan være flink, og likevel ese ut...

Der er mange teorier på dette temaet. At en "spiser mer" grunnet følelser, er en svært vestlig ernæringsvitenskaplig versjon av dette. Det som er interessant er det mofe påpeker i tittelen: Dette gjelder undervektige også.

Litt om hvordan vil lager følelsene våre: Det viser seg å være en 3 sidig sak.

1. Tankene vi tenker
2. Hva vi fokuserer på (positivt - negativt, gode nyheter - dårlige nyheter, fetende - slankende, osv.)
3. Fysikk, holdning.

Disse tre viser seg å henge sammen, og det som er fasinerende er at uansett hvor en begynner 1, 2, 3 så kan en framkalle bestemte følelser.
Viktig å få med at følelsesspekteret vårt er veldigbredt.

Følelser er et ikke-tema i dagens samfunn.

Det å være overvektig gir jo trygghet. Det er ihvertfall en av de tingene jeg har fortalt meg selv ...

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Ja dette er nok komplekst. Rart det der at overvekt gir deg trygghet, det er det motsatte hos meg. Jeg føler meg direkte utsatt og utrygg som overvektig. Ja vi mennesker er bra forskjellige... og like ;) og takk for det!:blomster:

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jeg har tenkt mye på dette. Men ikke har jeg hatt en vanskelig barndom, ikke er jeg ulykkelig og ikke har jeg behov for å spise for å føle trygghet. Jeg er lykkelig, har det trygt og godt, har de fleste behovene mine tilfredsstilt, og likevel spiser jeg. Har også kommet til at jeg er overvektig fordi jeg er glad i å kose meg med mat og godter og jeg beveger meg for lite. :rolleyes:

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

jeg tenkte mye på dette før jul ifjor... og trodde virkelig at følelsene ikke hadde noe å gjøre med min overvekt..
helt til jeg oppdaget at Aline også hadde problemer der.. lav selvfølelse. rart at man kan ha det men ikke gjenkjenne det! ikke skjønne det selv.

for det meste av tiden føler jeg meg trygg og jeg har nok av selvtillitt, men noe som stod i boken "jentemat" (tror jeg ) fikk meg til å skjønne at selvtillitt og selvfølelse ikke er samme tingen.

selvtillitten min er på plass, selvfølelsen min kommer sakte men sikkert. den fikk et realt løft nå sist uke :D :klem:
jeg gjenkjente ikke tanker om at jeg ikke var bra nok som det det var... nemlig lav selvfølelse. og da blir det jo også ganske så vanskelig å gjøre noe med det... :)

itillegg er jeg utrolig glad i mat og snop... :p

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jeg er veldig glad i mat og snop... MEN når jeg er ute blant venner.. eller jeg har det fint og er sosial og koser meg, da spiser jeg nesten ikke, da tenker jeg ikke på mat. UNTATT når jeg er med hans familie.. for de spiser og spiser og spiser, og jeg har problemer med å si nei.. selv om jeg gjør det av og til.

Aline: kan du forklare meg forskjellen på selvtilitt og selfølese? tror ikke jeg vet forskjellen :nei:

når jeg har det bra så kan jeg gå ned 5 kg bare på å spise lite og ofte, når jeg har en vond tid går jeg opp fordi jeg spiser mye og ofte..

Så hadde jeg ikke vert så bestemt på å holde lavkarbo i vår når jeg sleit som vers hadde jeg nok est ut.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Helene. det der med å spise med andre!! sånn har jeg også det :ja:

jeg skal prøve å forklare.

Selvtillitt går på at man har tro på egne evner og at man vet hva man kan. (?) for min del går det på at jeg er trygg på spillingen, jeg vet hva jeg kan og ikke kan. og jeg lar ikke andre overkjøre meg helt uten videre.

Selfølelsen går mer på hva jeg selv mener jeg er verdt. min lave selvfølelse har gått på at jeg ikke tror at andre kan like meg med mindre jeg hele tiden føyer meg, og er enig, og er snill, og ikke krangler osv...
jeg så plutselig tankemønstre hos meg selv som ikke hørte noen steder hjemme!!
jeg gikk rundt med planer om å ikke si ifra om en situasjon jeg mistrivdes masse i, i frykt for å miste kontakten med en person. (jeg sa ifra, og det gikk veldig fint!) men poenget er å innse at man er verdig å ha et fint liv :D og det klarte jeg med hjelp av flere her inne!! :klem:

kanksje er dette også starten på et nytt og bedre forhold til mat?

I hope so!!

:)

dette ble kanskje en litt lettvint forklaring, men jeg håper den holder.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Takk for forklaringen, fant litt inne på selvrealisering.no som lise hadde skreve og, tror jeg har fått det med meg nå :)

Tror jeg må jobbe mere med disse tingene jeg og. kansje det hjelper på mange av problemene mine?

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Veldig god forklaring det, Aline:klem:

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Nå skal HP få svare for seg selv, men dette er et tema jeg også vil si noe om.:)

Det er mange som føler en viss trygghet i det å være overvektig fordi de da både kan spise ned skumle følelser, og ved at kroppen eser ut, og man blir fritatt fra endel forventninger og oppmerksomhet. (Dette er et spesiet hyppig problem hos dem som har vært utsatt for overgrep, men også veldig vanlig blandt andre også).

De som 'bare er glad i mat' kan jo godt spørre seg:
Hvorfor er en glad i mat? Hva er det som gjør at en spiser mer enn en vet en har godt av? Hvorfor stopper en ikke når en vet det er nok? Hva er det som driver en til å putte innpå mer, spise så ofte etc.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

På Oprah sa de jo også at overvekt kan gi trygghet, fordi man da får "lov" å melde seg ut av livet, man har alltid en unnskyldning for å ikke delta noe sted, man skjermer seg kanskje fra seksuelle tilnærmelser, kanskje pga seksuelt misbruk som barn osv.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Hvorfor og hvordan jeg har fortalt meg selv at overvekt gir meg trygghet;

• Jeg er polstret, tåler en støyt
• Jeg unngår å fryse
• Jeg har unngått mange vanlige sykdommer og plager, som slanke søsken og venner har plagdes med.
• Jeg har nok energi reserver
• Jeg kan spise hva jeg vil med god samvittighet, jeg trenger jo ikke passe vekten - for jeg er allerede overvektig. For et argument! Men det føles riktig.
• Folk forventer mindre av meg fysisk, selv om jeg elsker fysisk aktivitet når jeg er igang, så har jeg nytt at folk ikke har forventet at jeg ville være med på ting :o
• Jeg er ikke den som blir bedt om å løpe og hente noe.
• Å være en "god borger", "godt istand" har vært positive ting gjennom min oppvekst.
• Mat - høyglykemisk som sådan, har vært tradisjonsmat som brukes til alle anledninger i min familie. Når jeg er overvektig og ikke passer vekten så er jeg trygg i sosiale sammenhenger.
• Det er ikke sosialt akseptert å åpent kritisere noen for at de er overvektige, det er ikke sosialt akseptert å kommentere overvektiges kropp (med unntak av min mormor på 82 da ;) )- jeg slipper kommentarer på kroppen min - dermed er det trygt.
• Overvekt er kjent, vant og sikkert.

Nå fikk jeg lyst på litt kake ... :cool:

Jeg har jo innsett at å leve som overvektig faktisk ikke er noe trygg tilværelse, snarer tvert imot - men likevel knytter jeg trygghet til det å være overvektig... Jeg er rar sånn...

Jobben min er å finne eksistensiell trygghet i andre ting. Der er jeg på god vei, og min vei går via ting som ikke fysiske. For eksempel kunnskap, kommunikasjon, engasjement, verdier, bidrag til andre - ting som egentlig er helt uavhengig av mitt fysiske legemet.

Det var meg og trygghet.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Årh som jeg kjenner meg igjen i mange av de punktene., HP, og nå fikk jeg også lyst på kake... :P

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Mitt overvektsproblem skyldes utelukkende følelser, ja....

Dette med overvekt føles trygt fordi det fritar en fra deltakelse i livet og forventninger fra andre, passer ikke for meg.
Jeg lengter tvert imot tilbake til den friheten jeg føler når jeg er slank.

Men jeg spiser for å døyve angst. Jeg er oppvokst med mat som trøst. Det vanket alltid kake ellergod mat når noe var vanskelig - og så var alt bra igjen!
Dette sitter så dypt forankret i meg, at selv om jeg er veldig bevsiit på mekanismene som trer i kraft føler jeg meg ofte helt maktesløs i å klar å endre på dette. Å overspise mot min egen vilje, føles veldig selvdestruktivt. Men det sitter i ryggmargen at å spise noe godt ( les: sjokolade ) fører til trygghet og "tryller bort" alle vonde følelser og problemer.

Derfor sliter jeg med å gå ned selv etter jeg har oppdaget lavkarbokost; det er jo ikke bare selve kunnskapen om riktig kosthold som må være på plass - det må dyptpløyende endringer i psyken også. Og det er dessverre et omfattende arbeid som jeg på motløse dager ikke tror jeg noen gang kan klare....

Men jeg KAN det. Tror jeg....

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jag har kontakt med väldigt många överviktiga. Om jag gör en grov uppdelning så finns det två grupper:

1. De som är känsliga för karbohydrater och äter mycket karbohydrater. De blir alltid feta. Ibland svälter de sig ett tag, sen återgår de till karbohydraterna igen. Och då blir de feta på nytt.

Dessa människor är lätta att hjälpa. Det gäller "bara" att få dem att ersätta kolhydraterna med fett. Då går de ner i vikt, utan att någonsin vara hungriga. Ibland går det fort, ibland går det långsamt, men ner går det.

Det handlar om en stor grupp och det är den gruppen som drabbas av dagens felaktiga kostråd.

2. Den andra gruppen består av dem som äter för att de är ledsna. Här handlar det om människor som lagar hål i själen med hjälp av mat. Ofta söt mat, eller en blandning av söt och fet mat.

Dessa människor är väldigt svåra att hjälpa. De är kanske ledsna för att de är feta, eller för att de inte har någon partner. Och så äter de som tröst. Om de blev smala, och hittade en livskamrat, så skulle de nog förbli smala. Men det är svårt att bli smal när man äter för att man är ledsen.

Själv tillhörde jag den första gruppen. Därför var det enkelt för mig att gå ner i vikt. Det gällde bara att komma på hur jag skulle göra. Men hur hjälper man dem som ingår i grupp två?

Sten Sture

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Så bra skrevet! Jeg er nok også i gruppe 1, men jeg må også finne ut hvordan jeg gjør det :)

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Litt uenig i uttalelsen din at det er vanskelig å hjelpe de i gruppe to. Disse har psykiske problemer, og psykiske problemer er ikke nødvendigvis vanskeligere å hjelpe enn de med fysiske problemer - selv om de har en annen tilnærming.

Det finnes mange forskjellige terapityper. Selvhjelp - psykologhjelp, og ikke minst gruppeterapi. Den siste typen, gruppeterapi, brenner jeg veldig for. Jeg har selv gått i gruppeterapi, dog ikke for spiseforstyrrelser.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Du har så klart rätt. Jag uttryckte mig oklart. Vad jag menade är att det är svårt för en kostrådgivare att hjälpa den som äter för att han eller hon är ledsen. Där behövs det annan kunskap.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jeg er også helt enig i det SSSkaldemann sier. Synes det er kjempebra at vi ser at overvekt kan ha forskjellige grunner.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jeg tror jeg er en blanding av begge disse gruppene. Jeg tåler ikke karbohydrater og spiser mye av det. og legger på meg. i tilegg når jeg blir ensom så hiver jeg innpå med mat..

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Når jeg tenker at overvekt (og undervekt) har sammenheng med undertrykte følelser, så har det lite med å være lei seg og trøstespise å gjøre. Det er en faktor, men ikke nøkkelen. Jeg har erfart at det ikke bare er det du putter inn i munnen som bestemmer hvordan vekten går. Hva du tenker om det som går inn i munnen er minst like viktig. Og faktorer som hva du føler mens du spiser, og mens du fordøyer likeså. Stress, i alle dens former er nøkkelen.

Jeg er helt enig med Sten Sture i at der er 2 grupper, men når det kommer til hva som er "problemet" til gruppe nr 2 - så er det naturlig å anta at de har et vanskelig forhold til maten, og ubalanse i hormonene - men jeg har erfart på egen kropp og gjennom mye studier at bildet er mye mer sammensatt enn som så.

En kan faktisk ta av mange kilo uten å gå "på diett", bare ved å jobbe med seg selv, mentalt og følelsesmessig. Endre på måten en ser på, og omgås seg selv. Men dette er da et område innen psykologien som vanskelig lar seg generaliseres(objektiviseres), og studeres på større populasjoner, og dermed blir det nok lenge til vi får større studier som vitenskapelig dokumenterer en slik effekt.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Men alt er jo ikke psykisk da... Jeg mener at mitt vektproblem kommer av PCOS, og den hormonubalansen den gir. Det har ikke så mye med psyken å gjøre. Dette har faktisk en del med gener å gjøre. At jeg ikke er mere overvektig enn jeg er, det har med psyken å gjøre (i positiv forstand)

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Ett bra påpekande från HP! Det är en viktig dimension du för in.

Jag brukar beskriva det som att man måste ha en trygg kropp för att gå ner i vikt. En trygg kropp får vi genom att leva som vi är avsedda att leva, inte bara genom att äta som vi är avsedda att äta. Då kommer naturlig kroppsrörelse, tillgång till ljus, och en bra nattsömn in i bilden. När detta finns på plats ökar förmågan att hantera stress. Vi får en trygg kropp.

För mig personligen innebär detta "att leva som vi är avsedda att leva" att jag undviker negativa människor, människor som bara ser problem där det bara finns möjligheter. Jag har sällan mobiltelefon med mig. Det är väldigt opraktiskt, men jag vill bestämma över mitt eget liv och min egen tid.

Jag ser sällan på TV numera. Om man som jag får livet tillbaka så bör man göra något aktivt med det. Man kan läsa, skriva, snickra, laga mat. gå på tur, eller hjälpa andra människor att återvinna sitt liv.

Om vi siktar på att göra aktiva saker, sådant som fyller livet med innehåll, så räcker tiden till väldigt mycket. Vi blir glada och trygga och då är det mycket lättare att också gå ner i vikt.

Sten Sture

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jeg er ikke enig i at det bare finnes to grupper overvektige. Jeg kjenner meg ikke igjen i noen av dem. Jeg tilhører gruppe 3, de som er overvektige som følge av sykdom og arvelige gener.

Jeg har aldri lagt følelser i det å spise. Jeg synes ikke mat er spesielt godt, jeg spiser kun fordi jeg er sulten og for å holde kroppen i gang, ikke annet. Har aldri overspist, aldri hatt et kosthold som skulle tilsi at jeg skulle bli overvektig, har alltid spist sunn mat i normale, sunne mengder. Finnes ikke glad i søtsaker og godterier. Tvert imot er jeg glad i grønnsaker og frukt.

Men jeg har både insulinresistens og hypothyreose, + flere sykdommer som har gjort at jeg ikke har kunnet leve et normalt liv i flere år. Man finner også overvektige på begge sider av min slekt, og begge foreldrene mine sliter både med vekta og diabetes.

Når man har sykdommer som tapper kroppen for energi, slik at bare det å gå til postkassa hver dag er en kraftanstrengelse, da har man overhodet ikke krefter til en gang å tenke på å mosjonere. Man har mer enn nok med å klare dagliglivet. Da jeg var på det sykeste hadde jeg ingen problemer med å sove 14 timer i døgnet og likevel ikke være uthvilt. Jeg kjenner også til folk som ikke klarer å gå mellom stua og kjøkkenet i sin egen leilighet, uten at de må sette seg ned for å hvile halvveis.

Når man har så lite krefter til å leve, så er det klart at nesten uansett hvor mye eller lite man spiser er det lettere å legge på seg. Hypothyreose gjør også at for mye energi blir lagret som fett i stedet for å gå til musklene, og sammen med insulinresistens er dette ingen god kombinasjon når man skal ned i vekt. Hypothyreose fører også ofte til en for lav kroppstemperatur, slik at man ikke har noen fettforbrenning. Når temperaturen er lavere enn 36,8, har man ikke fettforbrenning.

Nå er mitt stoffskifte ganske godt regulert med medisiner, og jeg har mer krefter til å klare daglige sysler igjen. Men jeg sliter fremdeles periodevis med en del av symptomene på hypothyreose. Trøttheten er til tider verst. Hukommelsesvanskene og talevanskene er også tidvis ille. Men jeg har blitt mye bedre siden jeg startet med medisiner, og jeg har et ørlite håp om at jeg kanskje kan bli enda bedre. Jeg har mer om hypothyreose på hjemmesiden min: www.thyro.net

Nå har jeg også en jobb som gjør at jeg får mosjon mange timer i uka, jeg jobber som triminstruktør for overvektige og har for tiden 5 kurs i vannaerobic, 3 av dem for overvektige og to av dem for andre. Alle kurs er så å si fulltegnet. Jeg jobber ulikt andre instruktører, jeg står nemlig nede i vannet sammen med deltakerne og ikke oppe på kanten. Da får også jeg nytte av treningen.

Jeg er fremdeles svært overvektig, aner ikke hva jeg veier og er heller ikke interessert i å vite tallene. Jeg synes ikke det å vite antall kilo har noe for seg, for jeg ser jo vektnedgangen på klærne mine likevel.

Jeg er ikke enig i at vekta er en trygghet. Tvert om. Jeg blir mobba og får dritt slengt til meg ganske ofte fra fremmede drittunger, og det preller alldeles ikke av! Men nå har jeg begynt å ta igjen. Jeg har blitt sint. Så istedet for å la det gnage, så kjefter jeg dem huden full. Er mobberne fysiske mot meg, ja så går jeg ikke av veien for å dra til dem til gjengjeld.

Jeg har det faktisk mye bedre nå enn på mange år, selv om vekta kanskje ikke beveger seg så fort nedover. Men jeg trives egentlig med livet slik jeg har det nå. Jeg har en jobb som jeg styrer selv og liker svært godt og som hjelper meg til en bedre helse, jeg har funnet livsstilen min privat, og jeg har venner. Jeg har det faktisk ålreit!

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

ssskaldeman: hva førte til din overvekt (hvis det er Ok å spørre?). Har du trang til f.eks. sjokolade og is o.l.? Melvarer? Klarte du å gå ned i vekt uten å "sprekke"? (har ikke lest artikkelen din i M & H ennå, men jeg skal! står vel kanksje noe der jeg spurte om)

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Cavatina: Hvordan vet man om man har naturlig lav kroppstemp, eller som følge av hypo?
Jeg har kroppstemp på 36,4-6, men har fettforbrenning og ikke hypo.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Fysiologisk drevet overvekt er gruppe 1. Innaktivitet, psykisk & følelsesmessig drevet overvekt er gruppe 2.

Det du beskriver kan falle i begge grupper. Sykdommen og insulinresistensen er gruppe 1, det at du beskriver det som noe du er offer for gjør at det også ramler i gruppe 2.

Et sunnt normalt norsk kosthold, er et kosthold som som folk før eller siden blir fete av. Dette av den enkle grunn at det som er et kulturellt normalt kosthold for oss, ikke er et fysiologisk normalt kosthold for kroppene våre.

Et kosthold rikt på brød, poteter, frukt, og enkelte grønnsaker har negativ effekt på blodsukkerbalansen, og dermed en utløsende faktor for genetiske tilfeller som insulinresistens.

Genene bestemmer egentlig forsvinnende lite, det er det vi gjør med eller mot dem som avgjør hverdagen vår.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jag gick upp i vikt på karbohydratrik mat i form av stärkelse. Potatis, bröd, pasta och öl. Socker och sötsaker har jag undvikit i många år.

Jag gick ner i vikt genom att utesluta ovanstående. Dessutom har jag uteslutit frukt. Som kompensation har jag tillfört stora mängder fett, med sikte på animaliskt fett.

Sten Sture

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Det ser man hvis kroppstemperaturen øker når man får behandling for sykdommen, dvs. man får tilført de stoffskiftehormonene man har for lite av.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jeg føler meg likevel ikke hjemme i noen av de gruppene som ssskaldeman skriver om, og jeg mener at arv og gener spiller større rolle enn vi aner. Jeg tror nok ikke vi blir enige her. Dessuten tror jeg også at det finnes enda flere årsaker til overvekt enn de vitenskapen har funnet til nå.

Det jeg snakker om er det kostholdet som har blitt hevdet som sunt fra norske eksperter igjennom årtier. Det er det jeg har forholdt meg til i alle år før. Jeg snakker ikke om Fedon og alle disse som har kommet til i de siste årene. At det norske kostholdet ikke lengre kan regnes som sunt er en sak, men det er kunnskap som jeg ikke har hatt tilgang til før de siste par årene.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Det er det jeg mener med et kulturellt kosthold. Dette er kulturelle anbefalinger. Ernæring har ikke blitt en ordentlig vitenskap før de senere årene.

Du er ekspert på din helse, ekspertene kan bare komme med råd. Du må selv se hva som fungerer for din kropp, i din livssituasjon.

Javisst finnes det flere årsaker til overvekt, de ligger i denne diskusjonen innenfor gruppe 2 - et område som gjerne ikke vil bli vitenskap etter dagens vitenskaplige metoder. Ettersom at det er et fagfelt (psykologi++) som ikke kan objektiviseres.