Opprinnelig lagt inn av senorita (Innlegg 1286881)

men er det sunt å gå ned så fort? Huden kan da vel umulig følge etter med over 3 kg i uka i snitt i vekttap?

Opprinnelig lagt inn av Carisma (Innlegg 1287020)

Etter å ha levd mer og mindre ekstremt lavkarbo i årevis uten Særlig resultat på vekta gjør ikke sånne artikler meg særlig motivert. Heller forbanna på hvor urettferdig verden er at det går så lett for noen! :mad:

Opprinnelig lagt inn av nellie (Innlegg 1287027)

Gutten har da virkelig jobbet for det..? Eller bare våknet han plutselig en dag og hadde gått ned?

Opprinnelig lagt inn av hypah (Innlegg 1287068)

Det som er litt interessant å se i tråden er jo følgende:

- Hvor sunt er dette? Skeptisk ja
- Lavkarbo er tingen, men får ikke nevneverdige resultater etter år.
- Huden hans er farlig? Å skjære bort kan gi alvorlige helseproblemer?
- "tja, klarer han holde dette da?"
- Finne det rette kostholdet?

Hvor mange av folkene på lavkarbo.no ville byttet ut hans 4 måneder med "usunt kosthold", fått litt hengehud som trekker sammen over tid for å gå ned 50 kilo på 4 måneder og tatt utfordringen med å holde dette. Dere får valget i dag....
Skal vi se.....alle? Eller nei, "aldri i livet, dette er usunt og er ikke i tråd med lavkarbo, da fortsetter jeg heller være overvektig i mange år til og går ned et par hundre gram pr mnd...", "nei dette krever psykisk tilvenning også, kroppen har gjort det men hodet er ikke med"

Å løpe 3000m på 11:23 er særdeles, meget , utrolig bra. Å løfte de mengdene med jern tyder på styrke som bare det.

Jeg er temmelig overbevist om at langt de fleste her inne, meg selv inkludert ville ofret 4 mnd av livet på en slik ekstremkur for minus 50 kilo fremfor å slite med 50 kilo for mye i det kommende året, året etter og året etter det også, eller å tviholde på lavkarbo som ikke gir synlige resultater.

Hva med å hoppe av, ta en ekstremkur som dette og så fortsette der man slapp lavkarboen? Da holder man jo vekten også?

Eller er dette for enkelt sagt, det er for mange "if`s and but`s" i en slik sak?

Opprinnelig lagt inn av Cyan (Innlegg 1287080)

Hypah, du glemmer visst at det er utrolig mange av oss som, før vi gikk over på lavkarbo, har gått på ekstremkurer for en kort periode og var så sikre på å holde vekta etterpå men likevel gikk opp alt og enda litt mer til nettopp fordi hodet ikke hang med. Hvorfor tror du så mange av oss er kjapt ute med å advare mot f.eks. pulverkurer og ande quick fix dietter? Det er jo nettopp fordi vi har førstehåndserfaring i hvor stor skade det kan gjøre.

Opprinnelig lagt inn av nellie (Innlegg 1287077)

Som sagt til deg før, så er det VELDIG mye ved det å SLITE med overvekt som du ikke forstår, blandt annet fordi at du ikke har vært der. Det går ann å forstå uten å ha vært der, men du viser stadig at du ikke forstår. Det er menneskelig.

Så klart enhver person som har 50 kilo overvekt vil at den skal forsvinne på et blunk.

Men det du må forstå er at MANGE overvektige er ikke primært overvektige fordi at de har spist for mye og sittet på ræva. Ja, det er handlingene de har gjort, men hva har ført til handlingene? Det er DET som må bearbeides. Det gjør man ikke ved å slenge seg på en ekstremkur. Da behandler man symtomene IKKE selve sykdommen.

Kan ta meg som eksepel. Som 18 åring slanket jeg meg 25 kilo i løpet av 7 måneder. Det var fint. Det var stas. Gutta plystra. Jeg passet inn i klær. Det var ingenting vondt eller trist med å være "slank". Så traff jeg en gutt, ble dumpa og spiste 2 liter is om dagen og gikk da opp ALLE de 25 kiloene + 15 til.

Det at jeg brukte mat til VELDIG mye annet enn næring f.eks. det forsvant på ingen måte med kiloene.

Vi ser det også her inne. Folk raser ned. De er glade, endelig har de funnet løsningn. Plutselig forsvinner de i noen måneedr også kommer de tilbake med kilo i pluss. Det er VELDIG vanlig og det er en grunn til det.

Opprinnelig lagt inn av hypah (Innlegg 1287084)

Det er jeg blitt smertelig klar over fordi "alle" sier det hele tiden ;) Men, nå som de samme er her og har funnet sin vei gjennom lavkarbo, som jo ikke er en ekstremkur, men en livvstil. Det er det jeg mener kunne være en ide som den karen gjorde.
Hive seg på, "do the thing" og deretter fortsette være her inne på forumet og snakke om hva man bør gjøre osv. og fortsette på lavkarbolivsstilen. Det er da slik her inne at langt de fleste aktvie lever lavkarbo som en livsstil og ikke som en ren kur.

Opprinnelig lagt inn av hypah (Innlegg 1287024)

Altså. Noe må være galt her da? Flere år på lavkarbo og ikke ned noe særlig på vekta? Sikker på at det ER lavkarbo det du propper inn ila de årene da? .

Opprinnelig lagt inn av hypah (Innlegg 1287024)

Altså. Noe må være galt her da? Flere år på lavkarbo og ikke ned noe særlig på vekta? Sikker på at det ER lavkarbo det du propper inn ila de årene da? Jeg synes nå det er lett å glemme små ting og de små tingene blir jo mye ila flere år da. Jeg trodde jeg levde sunt jeg og sa det også, men gikk nå opp 10kg på 3 år allikevel. Jeg var kanskje ikke så veldig sunn allikevel hehe.

Opprinnelig lagt inn av Cyan (Innlegg 1287088)

Jeg hadde ikke orket det. Jeg vet at jeg ikke hadde holdt ut, men gått på en gedigen smell, så da bruker jeg heller litt tid på det.

Opprinnelig lagt inn av hypah (Innlegg 1287086)

Ser den helt klart, nellie. Tror du misforstår meg litt. Det du sier her i ditt eksempel kan skje på lavkarbo og det da. Fordi følelsesmessig eting har lite med lavkarbo livsstil å gjøre. Eller "emotional eating" heter det vel på nynorsk.

Det jeg mente er dropp lavkarbo for en 4 mnd periode, knus på med ekstremkuren til den karen, jadda, den er sikkert farlig, men ikke farligere enn å være overvektig over mange år, deretter over på lavkarbo igjen, da med et mye bedre utgangspunkt for å lykkes.

Opprinnelig lagt inn av Carisma (Innlegg 1287094)

Selvfølgelig er noe galt! Fordi jeg brukte tenårene på slike ekstremkurer som kuttet både karbo og fett. De funket jo på andre. Meg bare fucka det opp enda mer.
Jeg har ikke levd strikt lavkarbo i 7 år, men om vi ikke regner med svangerskap og aammeperiode sikkert 90 prosent av tida. Og det går helt fint å gjøre det uten å gå ned når hormonene er ute å kjøre.
Men det er jo greit å vite at sneversynte folk som deg forventer at man sitter på rævaa og propper i seg dritt da. Det hjelper hvertfall på motivasjonen! :cool:

Opprinnelig lagt inn av Veggpryd (Innlegg 1287100)

Jeg var sikker på du var dame, men jeg skjønner nå at du må være mann. Du vet tydligvis ikke særlig mye om kvinners kropp og metabolisme. :p

Opprinnelig lagt inn av nellie (Innlegg 1287112)

Når man har gått ned mange kilo så er man veeeeeeeeldig opptatt med å fokusere på helt andre ting enn akkurat dette, som regel.:p Dessuten tror man at man er uovervinnelig. Hadde man DA begynt å deale med issuesene hadde det jo vært greit, men det følger mye annet med det å plutselig gå fra "tjukk" til "smukk". Hodet følger ofte ikke med. Som sagt.. Det er mye annet enn nettopp hvorfor man ble tjukk man har å tenke på da.

Opprinnelig lagt inn av hypah (Innlegg 1287119)

makes sense alt det der nellie. Men ta eksempelvis deg da. Du har mye erfaring og er bevisst på de ulempene med å gå raskt ned. Du "vet" hva som kreves og som må til fordi du har vært der før.

Jeg har faktisk såpass tro jeg da, at du bedre enn mange andre faktisk kjenner deg, din kropp og dine "feelings" på en så god måte at du ville klart å kanalisere energien riktig til tross for en slik rask, hurtig vektnedgang. Du har jo vært der før som du sier.

En som aldri har vært der, ja, enig, det er et minefelt, men du og helt sikkert mange, mange andre i tilsvarende situasjon som deg, JO, jeg er 99% sikker på at dere fikser det pga erfaringen dere har.

Opprinnelig lagt inn av hypah (Innlegg 1287101)

Forståelig og dette er jo en ærlig sak det.



Den kroppen med 50kg overvekt trenger ikke mye tilførsel av energi....men, ikke uenig med deg, dog så var han fornuftig nok å konferere med en lege først. Nå er det å være lege her inne nesten skjellsord, så ta den konsultasjonen med en klype salt. MEN det finnes faktisk leger som kan ernæring utenom Dr Hexenberg også ;) uten at jeg har peiling på hva slags kunnskap hans lege hadde.

men igjen, se bildet i kontekst, fortsette å være 50 kg overvektig, eller ikke være det. Hva er farligst?
Hans kur er nok i den korte perioden den varte, ikke farligere enn de mest ekstreme varianter av lavkarbo.

Opprinnelig lagt inn av nellie (Innlegg 1287120)

Jeg hadde ikke vært på minus 20 kilo nå, om jeg hadde gått ned alt på fire måneder. Tro meg! Jeg hadde vært + de 20 og enda litt til. Det har skjedd MYE med meg og mitt indre på de to årene jeg har brukt på den nedgangen. Ikke fordi at jeg har blitt "gammal og vis", men fordi at jeg har JOBBET med det.

Opprinnelig lagt inn av Veggpryd (Innlegg 1287100)

. Hadde du kommet til meg og spurt om jeg kanskje hadde proppet i meg noe annet i løpet av denne tiden, hadde jeg meid deg rett ned.

Opprinnelig lagt inn av nellie (Innlegg 1287112)

Når man har gått ned mange kilo så er man veeeeeeeeldig opptatt med å fokusere på helt andre ting enn akkurat dette, som regel.:p

Opprinnelig lagt inn av Cyan (Innlegg 1287131)

For å snu spørsmålet ditt litt på hodet, Hypah: VIl du heller bruke 4 måneder på å gå ned 50 kilo for så å legge på deg alt igjen, eller vil du heller bruke et par-tre år på de kiloene og ha mye større sjanse til å holde de kiloene borte. Statistikken sier at kun 5 % av de som slanker seg lykkes, og jeg er ganske sikker på at de som har brukt god nok tid på vektnedgangen, livsstilsendringen og det mentale har en større suksessrate enn de som kvittet seg med kiloene på kort tid.

Opprinnelig lagt inn av hypah (Innlegg 1287141)

Leste her inne om ei som hadde brukt nærmere 10 år, så jeg må innrømme jeg er litt ambivalent, 10 år er lang tid. Tror ikke jeg har sett så mange her inne som har nådd sitt mål på kun 2-3 år og blitt der. Men veldig enig i at å bruke lengre tid enn 4 mnd og holde vekten er bedre enn å gå opp og ned hele tiden.

Var nok bare at mange erfarne brukere her inne allerede har vært der, de vet hva de må gjøre for å bli der, de kan kosthold, trening endring av stil allerede. Mange her har jo vært på lavkarbo i mange år allerede. Jeg ville derfor tro at de ville kunne lykkes fremfor de "unge nyrike" for å bruke det bildet.

Opprinnelig lagt inn av Cyan (Innlegg 1287150)

Jeg har forøvrig sett flere eksempler på folk som har brukt et par-tre år og mindre og holdt vekta jeg da.

Opprinnelig lagt inn av Photobscura (Innlegg 1287144)

Jeg hører vel til denne eksklusive klubben som Cyan nevner (femprosentern ;)), og det hører jo med til historien at jeg, med alt av følgesykdommer, har brukt eeeevigheter tross en rigiditet av en annen verden. Regna vel nå ut i stad at jeg i snitt har gått ned 33 gram (!!!) i måneden siden jeg la om kostholdet for fem og et halvt år siden (det desidert største vekttapet gikk unna på de første 7-10 månedene)! Selv om jeg godt kan gå ned noen kilo til, så har jeg jo faktisk holdt vekta lenge. Så min personlige erfaring tilsier i hvert fall at et langsomt vekttap er fordelaktig, ikke minst for hodets del. Jeg har rukket å bearbeide en god del gamle tankemønstre og ideer om meg selv etter et helt liv som overvektig, så hodet har også vært med i prosessen. :) Det hjelper kanskje også at den første gangen jeg har slanket meg på eget initiativ foreløbig er den siste.

Opprinnelig lagt inn av hypah (Innlegg 1287155)

Kan man strengt tatt egentlig si at man er på slankern i 5,5 år?

Opprinnelig lagt inn av hypah (Innlegg 1287155)

Kan man strengt tatt egentlig si at man er på slankern i 5,5 år? Er det ikke mer korrekt å si at man lever et normalt liv, spiser sunt og godt.