Mange PCO(S)ere her?
 

Jeg er PCOS`er.:hylgrine:

*rekker opp hånda*

Jeg er også pco`er, muligens pcos ("mangler" noen symptomer). Ønsker å gå ned i vekt pga kommende IVF-forsøk

Da er vi to! (dvs. jeg må ned i vekt...) Får ikke lov før jeg har gått ned 15-20 kg. Vi skal ha ISCI, vi da.

Så bra du startet denne tråden. Godt å treffe andre i samme situasjon! Blir spennende å følge med fremover. Har du holdt på med lavkarbo lenge? Merket noe forbedring i forhold til PCO(S) og kostholdet?

Min historie (kortfattet versjon)


Jeg fikk konstatert PCOS av spesialist etter at jeg gikk dit for barnløshet ( les null eggeløsning). Tok innvendig UL og der var det masse cyster ( poser)og PCOS ble konstatert. Legen sa det var ingenting jeg kunne gjøre med det ( duste lege) Startet dagen etter på lav karbo diett av det ekstreme slaget og gikk i ketose. ( etter å ha lest at dette kunne hjelpe på pcos på amerikansk forum) da gikk det 2,5 mnd og 8 kg ned så var jeg gravid. Legen mente at det ikke var pga lav-karbo dietten og bare flaks og at jeg antageligvis ikke hadde pcos likevel. Blodprøvene viste ikke betydelig mengder testosteron. så da hadde han nok tatt feil. Jeg var nå lykkelig gravid og blåste igrunn i hva som "hadde" feilt meg.

Nå etter 2 unger er det på tide å tenke på meg... og min tillstand så jeg ikke utvikler diabetes 2 og det som værre er.
Har i mellomtiden byttet lege og står fast på at jeg har PCOS. Jeg har alle symptomene: Ingen eggløsning, uønsket hårvekst ( les skjegg) Overvektig, uren hud, Vanskeligheter for å ta av kilo ( så sant jeg ikke er lever på lav karbo diett) og cyster på eggstokkene.

Må slutte meg til rekkene...
 

Fikk konstatert PCOS for 12 år siden. Legen ville gi meg hjelp, I Lillehammer, men jeg måtte videre og flyttet vekk fra den snille og dyktige legen.
Så kom jeg til Bergen, fikk anbefalt en dyktig lege. Som syntes PCOS var tull. Fikk beskjed om jeg ikke kunne få barn.

Gikk på Diane i 8 år, sluttet for utredning like før jeg fyllte 30. Samtidig begynte jeg på Atkins dietten. VUPS, der var jeg gravid og diettplaner ble lagt på boks. Legen klarte nårjeg kom tilbake til 6 ukerskontroll etter fødselen å utbryte... "Du trenger ikke prevensjon, du kan jo ikke bli gravid". jeg ble forvirret, pekte på guttungen, hvorpå hun sa: "Åja, du ble jo spontant gravid du." Dustekjerring.

Nå har jeg en snill, tålmodig lege, som på spørsmål svarer, "jeg vet ikke, men jeg skal forhøre meg om det." også finner han ut av ting og hjelper meg.

Men nå må jeg altså spørre ham om Metaformin. Greit å vite hva man skal spørre om.

Noen som vet om noen dyktige i Bergen?

gaupe

så fint at vi kan dele erfaringer og historier her inne!
Jeg er i allefall kjempeglad for det, som fersk PCOSer.

jeg venter i spenning på om huden min vil bli bedre nå etterhvert. Har hørt om andre som synes det etter lavkarbo og vektreduksjon.

Egentlig har jeg fin hud, men de siste årene har jeg tiltagende kviser/uren hud rundt hårfestet og nesa. Skulle tro jeg var i puberteten...

VILHAFINHUD!VILHAFINHUD!VILHA!VILHA!

Da jeg var 12-13 år este jeg bare ut...Jeg fikk ikke mensen, og oppsøkte en lege da jeg var 18 år, for å finne ut av dette, og fikk beskjed om at det var psykisk og at han ville henvise meg til psykiater... Jeg takket pent nei og gikk.
året etter måtte jeg til helsesøstra (verdens BESTE mennesk uten tvil!) og fortalte dette til henne. Hun anbefalte meg å dra til en kvinnelig lege, som tok blodprøver og sjekket litt. Jeg ble på grunn av blodprøvene sendt til innvendig ultralyd på sykehuset, hvoe de fant masse cyster på eggstokkene, og beskjed om at jeg har PCOS og at jeg kom til å streve med å bli gravid. Jeg gikk ut fra sykehuset med en resept på Diane i lomma, og en visjon om at alt kom til å ordne seg med disse pillene. Jeg trodde de mørke hårene jeg har over alt kom til å forsvinne, at jeg automatisk ble slank, og at alt skulle bli bra. -der tok jeg feril. det eneste som skjedde var vel at jeg fikk mensen.Men jeg tok de pillene i fem år, før jeg fant ut at jeg skulle slutte med de for å se hva som skjedde da.
det skjedde ikke så mye, bortsett fra at jeg fikk fryktelig uren hud etterpå.
nå har jeg ikke tatt de Diane-pillene på et år, og synes det er fint, for jeg har ikke behov for å pumpe meg full med kunstige hormoner viss de ikke gjør noe for meg...
Jeg går nå på lavkarbodiett mest for å føle meg mere vel med meg selv, minske farene for en del sykdommer...
min fastlege bare lo av meg da når jeg prøvde å snakke om PCOS. hun sier at jeg ikke har det, mens gynekologen på sykehuset sa at jeg har det:confused:
Leste forresten at en god "kur" mot PCOS er å gjennomføre et svangerskap, men det virker på meg som om dere strever også etter at barna er født...

Duste lege.... sånn lege hadde jeg også... bytt lege!!!!


Det finnes ingen kur mot PCOS...den beste "kuren" er å leve på lavkarbo mat.
Men for min del var hormonene i balanse ca 1 år etter barna ble født. ( kanskje noe med ammingen å gjøre) Og jeg ble gravid med nr 2 når han første var 11 mnd :p .
Symptomene blir betydelig mindre med lav karbo diett...( nå har jeg nesten ingen svarte ekle hår på haka, renere hud og ikke minst regelmessig menstruasjon) Kiloene jobber jeg med som du ser i tickeren...og de går heldigvis sakte men sikkert den.

Det tok hele 12 mnd her i gården da...etter at jeg hadde gått ned ti kilo på tre uker...

Jeg fikk min diagnose PCOS i 2000, men hadde aldri hørt om det + at legen min egentlig ikke forklarte hva det gikk ut på. Først i 2002 da jeg fikk ny lege skjønte jeg hva dette innebar. Jeg har mange av de vanlige symptomene, overvekt, uønsket hårvekst, noe uren hud. Slet med få eggløsninger, men ble ved et mirakel gravid (jippi) og mensen har vært ganske stabil etter det. Vekten derimot er en konstant fight. Går ned med lavkarbo, men sliter når jeg skal skal prøve å normalisere kosten etter reduksjon. Da blir plutselig den ene lille sjokoladen på lørdag, til en hver dag... Og jeg føler ikke at det er riktig å være konstant på streng diett!

he he ganske likt ja. Jeg hadde jo så vidt begynt å spise lavkarbo igjen jeg også da....men ikke gått masse kilo ned....( ikke hadde jeg planlagt å bli gravid så fort igjen heller... men når man har fått beskjed en gang at man ikke kan få barn...så tar man de barna man kan få :D )

Mum 4 2 er her
 

Jeg har hatt diagnosen siden 1995. :( Det var også da alle mine vektproblemer startet. Kom over en artikkel i et ukeblad i 2001 om lav GI mat, og skjønte at dette var noe for meg (med bakgrunn i denne artikkelen http://www.adressa.no/forbruker/article292863.ece ).
Oppsøkte derfor Lindberg-klinikken i 2002 og endelig fant jeg noe som hjalp mot alle de eksra kiloene. Så etter 2 tette svangerskap er jeg nå kjempemotivert til å gjøre en innsats igjen.

Ang. IVF/ICSI
 

Dine sykeluser evt. uteblitte menstruasjoner (eggløsninger) har ingen ting å si i forhold til IVF. Men selvfølgelig så er det kjekkere å få mensen av seg selv, enn å få den fremkalt av tabletter. Det er jo en del medisiner du må ta i forbindelse med forsøket uansett(spray og sprøyter), så det er jo kjekt å slippe å ta noen. :p

Jeg fikk forresten Metformin i svangerskapet også, var med i et prosjekt ved St. Olavs. Dette prosjektet er nå utvidet til å gjelde så å si hele landet.

me too.....
 

Godt å vite at man ikke er alene.. fant dette nett stedet for ett par dager siden og har vel sittet å lest siden da.. ;)

Jeg fikk diagnosen PCOS i 2002, har hatt lavt stoffskifte siden 1995 men i 2002 følte jeg at jeg datt tilbake og at medisinen mot stoffskifte ikke fungerte lengre, min fantastiske lege henviste meg til en hormon spesialist i trondheim. Og han kunne fortelle at jeg hadde PCOS, jeg fikk kjempe angst, for samme dagen hadde en venninne fortalt meg at hun hadde det og de måtte bruke prøverør for å få barn..

Da jeg kom hjem begynte jeg å søke på internett for å få informasjon, og mange brikker falt på plass.. vektøkning, uteblivende mens, urenhud, depresjon osv.. og jeg sluttet med p-piller samme dag.. Ett år etter fikk vi utredning med UL og legen kunne se ett modent egg så da var det bare å dra hjem og sette igang og det funket. Vi har nå en datter på 1 år. :o

Dette er interessant og jeg lurer litt.

Saken er at jeg har ikke cyster på eggstokkene, men jeg har masse uønsket hårvekst, strever med kiloene (kun lavkarbo hjelper meg å gå ned) og har noe uregelmessig mens (ikke veldig mye altså men syklusen ligger på 28-35 dager og jeg har ganske så sen eggløsning).

Jeg har en sønn på snart 20 mnd og det tok oss et halvt år før jeg ble gravid med han (ikke veldig lenge.... bare bittelitt lenge for en utolmodig sjel som inderlig ønsker seg barn).

Noen som tror at jeg kanskje har PCO likevel da?

Men insulinressistens i seg selv kan gi de samme symptomene også....

Ja nettopp..... og jeg har i 3 år vært overbevist om at jeg hadde insulinresistens, men legen på Balderklinikken konkluderte med at jeg ikke har det.... :rolleyes:

Hva skal jeg tro? Er det slik at det kanskje ikke vises på prøvene fordi jeg har levd lavkarbo i flere mnd nå?

Ei venninde av meg har også PCOS, men hun har tilsynelatende mens hver mnd, men det er ikke egg. Dvs hun har blødning. Jeg har PCOS, men ved å gå ned litt i vekt, har jeg klart å få stabil mens, men jeg har vel PCOS for det regner jeg med!?!?!?

Hvordan går det emd dere PCOS`ere? Lite aktivitet i forumet, så jeg tenke å ta en liten spørrerunde:)

Hvordan er ståa og motivasjonen? Skriv inn...lettere hvis vi er flere i samme båt!

Meg selv har vært inaktiv i det siste pga et mislykket IVF-forsøk som gjorde at all motivasjon forsvant. Nå har jeg igjen innsett at det er nettopp dette som skal til for å bli motivert. Dess lettere jeg blir, dess lettere kan jeg vli gravid! Derfor: ny start mandag:rolleyes:

Dere andre...åssen går det?

Hei hei Lotte. Motivasjonen er der, men jeg sliter en del. Ikke letå venne seg av med karbohydratene i sakte tempo. Gikk mye bedre da jeg fikk være i ketose. Men jeg skal ikke klage. Har to skjønne barn, den ene IVF prins, og jeg har brukt mange år på å bli så stor som jeg er. Så jeg har ikke hastverk for å si det sånn. Men jeg ønsker jo så inderlig å komme inn i normale størrelser i klær igjen....:)

Jeg fryser litt jeg nå. Kjenner på en måte klumpen i halsen fra vårt første mislykkede forsøk og hvor skuffet jeg/vi ble. Jeg håper det blir neste gang for dere. Masse babystøv sendes i din retning.
Fornuftig å følge lavkarbo i ventetiden. Jeg ble jo gravid nettopp av den grunn ved vårt andre forsøk. Iallfall var legene overbevist om det. Jeg også for den saks skyld.

Håper flere skriver inn om hvordan det går.
Bruker du metformin forresten??

Etter lang tid uten metformin er jeg endelig på vei opp mot full dose igjen. Føles godt, særlig når jeg vet at det er gull verdt for meg. Spisinga får komme etterhvert.

Takker for babystøvet:)

Jeg starter som sagt opp for fullt med lavkarbo i morra og da skal jeg også starte med metformin. HAr aldri prøvd det tidligere, men pga at vi nå må vente til høsten før vi kan få nytt IVF, skal jeg prøve med metformin og pergotime i ventetiden.

Itillegg vil det være positivt å gå ned noen kilo både pga at det gjør det lettere å bli gravid og at det hjelper på selvfølelsen som ikke akkurat øker etter gårdagens forsøk på sommer-klær-innkjøp:mad:

Ønsker gjerne å høre om andres erfaringer med metformin....bivirkninger, sølskinnshistorier (både ang vektnedgang og graviditet) osv... Jeg vil vite ALT!!!

Jeg ønsker også å starte med Metformin. Har bestilt legetime, og håper på støtte fra legen. Men, er det noen bivirkinger? Ulemper?

Vet lite selv jeg, men har hørt at mye magevondt og kvalme kan forekomme. Hovedsakelig ved inntak av karbo-rik mat. Sikkert noen som vet mer enn meg her????

Da er jeg igang med metformin. So far, so good:) Ingen bivirkninger å spore så langt, men så har jeg bare tatt en tablett hittil da.....

Startet dagen med veiing og nå skal det gå neeeeeeeedover!!!!

Gratulerer så mye! Og lykke til videre.

Var hoss en halt fantastisk lege her i trondheim en dag, Hun var bare så forståelsesfull og grei. Hun har tatt ultralyd av eggstokkene og forklarte hva hun så hele tiden (masse cyster der...) hun har bestilt en del blodprøver (bl.a glucosebelastning som jeg gruver masse til) og jeg får mest sansynlig metformin til henne neste gang jeg har time...

Har du vært hos Vanky?

Glucosebelastning er ikke ille. Smaker litt kvalmt av sukkeret da. Men be om å få isbiter i, evt. en skvett med sitrondråper, så blir det ikke så ille. Det gjorde de da jeg tok slik på endokrinologisk poliklinikk i 10 etasje. Men nå er det visst klinisk/kjemisk som har tatt over den biten.

Men altså, litt kvalmt. Må tilføye at jeg var gravid og var kvalm og kastet opp hele tiden i begge mine svangerskap, men jeg greide allikevel å få i meg "sukkersuppa" og holde den nede i magen. Så dette går så fint så! :klem:

...pluss at du må huske på en bok eller annet tidsfordriv, for du må sitte der pent og rolig i et par timer...

Ja jeg var hos Vanky... en helt fantastisk dame må jeg bare få si. fastlegen min har bare ledd av meg når jeg har nevnt PCOS, og sagt at jeg ikke har det, men gynekologen jeg var hos i 98 sa at jeg har PCOS, så det var utrolig viktig for meg å få en bekreftelse på det. takker for råd om å tamed bok. Har bestilt meg time på klinisk kjemisk nå, men får ikke komme dit før etter ferien. Jeg har vært på laktosebelastning, pga laktoseintoleranse, og det var helt forferdelig. Jeg ble skikkelig dålig i magen, og måtte kaste opp, så jeg håper dette ikke er like ille. Jeg er i utgangspunktet ganske var, og blir lett kvalm, er ikke noe glad i søtt

er kvalme virkelig en bivirkning av metformin??? Vanky snakket om å gi meg dette, men jeg blir llett kvalm uten medisiner, og ser virkelig ikke frem til dette i så fall...:hylgrine:

Ja, dessverre. Og noen får magekramper og diare. Jeg fikk alle tre delene, da jeg trappet opp for fort med medisinen. Sendte da E.V en mail, og jeg fikk forslag til opptrapping. Når jeg fulgte denne, så ble alt så mye bedre. Men jeg kom aldri opp i den dosen jeg skulle ha, 850 mg x 3, men havnet på 850 mg x 2. (da ble jeg gravid og måtte slutte). Men i følge E.V. så var det bedre at jeg tok noe, enn ingen ting i det hele tatt.
Kanskje jeg skal legge ut egen tråd ang. opptrapping av Metformin??

Jeg har også PCOS, så melder meg på her. Jeg strevde med "følinger" helt siden jeg kom i puberteten, og la også på meg masse i denne tiden. Så da jeg leste om lavkarbo-teorien i 2001, fikk jeg en a-ha-opplevelse, alle brikker falt på plass. Det var jo MEG de skrev om..
PCOS fikk jeg diagnostisert av gynekolog i 1998, da var jeg 24 år og hadde prøvd å få barn i 2 år uten å lykkes. Fikk Pergotime, og ble gravid på 4.kuren. Da jenta vår var 8 mnd, fikk jeg skrevet ut ny Pergo-kur, vi ville prøve på et nytt barn. Tenkte vi hadde knapt med tid.. Men rakk ikke å starte på kuren, det viste seg at jeg allerede var gravid..spontant! Jeg må nevne at barna mine ble rimelig store, hhv 4460 gram og 5230 gram(jenter).
På første lavkarbokuren min, som jeg mekka sjøl ut fra det jeg leste i ukeblader og andre artikler, gikk jeg ned 20 kg.. så det virker i allefall!
Metformin har jeg aldri prøvd, vet ikke om det er noe for meg?
Problemet mitt er at jeg elsker nypoteter, potetgull og spaghetti...FY!

Metformin er noe for alle overvektige PCOS'ere, såpass tør jeg å påstå. Snakk med legen din. Har du insulinresistens (noe jeg er overbevist om at du har...) så er metformin helt fantastisk.

(Nå er jeg veldig preget av at metformin har hjulpet meg da, men det har hatt enorm virkning på omtrent alle jeg har vært i kontakt med - og det er MANGE!:D)

Men er det for det meste de som har en god del kg for mye som har nytte av metformin? Jeg var jo hos Vanky og det var hun som nevnte metformin først. Men jeg er egentlig ikke mer enn 10-15 kg for mye i følge henne (20-25 i følge meg selv da...)