Tror du på engler?
 

Ja, tror du på engler?

Hva synes du om arbeidet til Mârtha Louise? Er det heeelt fjernt, eller tror du på dette?

Sv: Tror du på engler?
 

Jeg tror på engler. :) Tror på "spøkelser" også, jeg. Har opplevd litt fra begge deler så jeg kan ikke la være å tro heller, på en måte. :)

Sv: Tror du på engler?
 

Sv: Tror du på engler?
 

Jepp. :) Tror på at vi har en "hjelper" som alltid er der og passer på oss også. Min er der i alle fall. :)

Nå vet jeg ikke akkurat hva Märtha driver med sånn i detalj, men at det finnes mye mer enn det vi ser med det blotte øyet er jeg ikke i tvil om.

Sv: Tror du på engler?
 

Enig med du:) Jeg har også (minst) en hjelper - helt fantastisk i grunn. Det slår aldri feil - jeg ber om hjelp til stort og smått, og får det;)

Blindtarmen min sprakk for et år siden - det var da jeg for alvor fikk kontakt og helt fantastisk hjelp. Og, siden har det bare fortsatt.

Jeg var heeelt lukket ang dette før denne episoden som rett og slett forandret livet mitt - og, ikke minst mine tanker ang "slike" ting. Man tror det ikke før man får se det, vet du;)

Sv: Tror du på engler?
 

Jeg har også hjelpere; en engel og en liten gnom...og den siste er ikke helt god altså:p Skøyer'n ...mange måter å hjelpe på har jeg skjønt etterhvert:cool:

Sv: Tror du på engler?
 

Jeg har flere, i alle fall to eldre kvinnelige som jeg ikke merker noe særlig til og en yngre mannlig som kan finne på snåle ting. :) I tillegg var det en dame på en alternativmesse som mente at jeg hadde 8 eller 9 stykker, men jeg tror faktisk mer på min venninne som påviste de tre jeg nevnte over.

Sv: Tror du på engler?
 

Jeg tror ikke på engel sånn i kristen forstand...men jeg vet at jeg har hjelpere.
De fleste har jo flere hjelpere å de veksler litt mellom å være "hovedhjelper" ut i fra hvilken periode i livet vi er i å hva vi trenger.
Jeg er medium så tror på mye mellom himmel og jord. :)

Sv: Tror du på engler?
 

Kan du fortelle litt om hvordan hjelp du fikk? Syns dette er veldig interessant. Skulle gjerne også hørt litt om hvordan det fungerer når du ber om hjelp og får hjelp, og i det hele tatt alt :D He he. Og at det bare dukka opp helt plutselig da, og fortsetter etterpå, fantastisk. Jeg er fascinert av dette temaet, som du kanskje skjønner :)

Sv: Tror du på engler?
 

Høres morsomt ut med den gnomen :D

Sv: Tror du på engler?
 

Ja eg trur på englar. Men eg er kristen, og eg syns Märtha Louise er nifst "langt ute" i forhold til vår tru om englar og åndsmakter.
Verneengelen til eldste dottera mi kontakta meg ein gong da ho var lita og trong hjelp. Det var ei veldig spesiell oppleving.

Sv: Tror du på engler?
 

Ja, eg trur på englar, eller hjelparar som eg kallar dei..
Har vokst opp i trua på sånt.. Mamma ser gjenferd dagleg, to av søskena mine ser, Eg og mormor forutser ulykker, og tippoldemora mi var ei skikkelig spåkjerring som skal vere gla ho ikkje levde på 1500-tallet... :D
Og pappan min har vert eit gjennferd......

Helparar kan vere kven som helst, men er veldig ofte avdøde slektningar og vener... Sjølv har eg med med Pappa og Farmor, men innimellom stikker andre innom.. Det kjem heilt an på kven sin hjelp og støtte ein treng i den perioden av livet.. I tillegg til hjelparane har eg to Guidar.. Det er ein liten samisk sjaman, og ei irsk druide...

Viss ein treng støtte eller hjelp i kvardagen, er det berre å be dei om hjelp, det kostar deg ingenting, prøv, det funkar! Uansett kor liten eller stor tingen du ber om, so vil du merke respons! :)

Sv: Tror du på engler?
 

Hva er forskjellen på hjelpere og Guider? Jeg har flere "hjelpere/guider" som du sier, men kaller de for hjelpere/veiledere... Kanskje det samme som du mener?

I tillegg til engelen og den lille gnomen, har jeg en eldre mann m/hatt :p, som jeg tror jeg vet hvem er (han kan være to forskjellige) og en sykepleierske(fra gamle dager) som jeg også tror jeg vet hvem er. I tillegg ett par mer diffuse...:)

Veldig fint:ja:

Sv: Tror du på engler?
 

Jeg har 3 hjelpere som hjelper meg både dag og natt 24/7.
De heter Gud Faderen, Jesus Kristus og den Hellige Ånd.
Disse er tilgjengelig for alle mennesker, og vil du ha kontakt, så er det bare å rope på de:) Vil du bli enda mer kjent med de, så selges Bibelen - Guds ord på de fleste bokhandler. Eller kanskje har du en i hylla?:);)

Sv: Tror du på engler?
 

Det er nok ikkje so veldig stor forsjell på Guide og hjelpar, men hjelparane er oftast venner eller slektningar som hjelper ein med det daglege, og som er der for ein heile tida..
Ein guide er ein som har vert veldig spirituell då han levde, feks. ein sjaman, in dianar, munk osv...
Desse har i oppgave å hjelpe ein på vegen med dei spirituelle oppgåvene ein har her i livet.. Eg har nyleg starta som healer, og jobbar med å forbedre mine klarsynte evner... Dette er oppgåver som guidane mine hjelper meg med... :)

Alle har hjelparar, men ikkje alle har guidar... :)

Sv: Tror du på engler?
 

Hei Sykepleierstudinne! :)
Eg trur også at det fins ein Gud, men eg kan ikkje sei kva slags religion eg høyer til i, for eg ser gode ting i alle religioner, og trur at alle bunner i den samme trua viss ein ser langt nok tilbake..

Dei evnene eg har, brukar eg utelukka av godheit, og den gaven eg har fått er heilt fantastisk! Eg kan hjelp folk, fjerne smerte og gjere livet deira enklare!
Ein slik gave bør ein bruke viss ein har den, og eg kan ikkje sjå noko som seier at dette ikkje bør brukast! Jesus var ein fantastisk healer, og eg trur alle har desse evnene i seg, til forsjellig grad, og på forsjellige måtar..

Vi er jo alle Guds barn, og nokre fantastiske skapningar! Kvifor ikkje bruke alle evnene han har gitt oss?? :rolleyes:

Sv: Tror du på engler?
 

Signerer dette 100% :)

Sv: Tror du på engler?
 

Jeg tror ikke på engler, religion og andre unaturlige ting. Det finnes alt for mange bevis på at vi ikke er skapt av en gud.

Sv: Tror du på engler?
 

Takk, Hette:klem: Veldig interessant.
Ta vare på evnene dine og lykke til med oppgaver og healing:ja:

Sv: Tror du på engler?
 

Så du opplever aldri uforklarlige ting i livet ditt? ;)

Sv: Tror du på engler?
 

Nei, tror ikke på engler, ikke på gjenferd og ikke på UFOer. Ikke på snåsamannen heller. Tror heller ikke at krystaller har helende egenskaper.

Apropos krystaller... (litt off topic her, men) jeg kom til å tenke på at det er bare de vakreste steinene som har spesielle egenskaper. Horfor har ikke f.eks. granitt eller gneis noe fint over seg? En stakkars liten gråstein betyr ingenting, liksom. :p

Sv: Tror du på engler?
 

Hei Veggpryd! :)
Eg har aldri sett med inn i steinane oog deia eigenskapar, men dei kan alle bli brukte, granitt hjelper feks. leveren, mot infeksjoner og fruktbarheit! ;)

Sjølv brukar eg ingen hjelpemiddler når eg healer, det er ikkje nødvendig...

Sv: Tror du på engler?
 

Hehe! Det var da enda godt! :lol:

Sv: Tror du på engler?
 

:D Tenkte eg måtte jo finne noke til deg på ein trist liten stein! :D

Sv: Tror du på engler?
 

Joda det gjør jeg. Pga manglende kunnskap om forskjellige ting :)

Sv: Tror du på engler?
 

Jeg er enig med deg! Jeg har ingen tro på noen religion eller det overnaturlige. Verden er fantastisk nok som det er uten å måtte ha en gud og engler osv.

Sv: Tror du på engler?
 

Jeg vet ikke helt. Jeg har hatt en opplevelse hvor jeg følte sterkt at det var en der i rommet som støttet meg mentalt, men utover det merker jeg ikke stort til det.

Dere som er interessert i åndelighet, steiner, gudinner, hjelpere og veiledere er vel denne siden interessant?


www.gudinne.no :) Ha en fin dag!

Sv: Tror du på engler?
 

Det kunne jo vært interessant å vite hvor englene og steinene passer inn i lav-karbo kostholdet? Er lavkarbohydrat mat spesielt velsignet av gud kanskje? Skapte "han/hun" karbohydrater for at vi skulle kunne bli feite og syke?

Mennesker er rare. man sitter og peker på tørr logisk forsking for å kunne argumentere for at lavkarbo er et sunt og riktig kosthold, samtidig tror man på gnomer og hjelpere og har null behov for å dokumentere det?

Gud som konsept er et eneste stort paradoks i seg selv, som ved sin karakter er en umulighet (hvis man tror på logikk da - slik vi gjerne påstår vi gjør på når vi leser forskning om lavkarbo..)

BiSm

Sv: Tror du på engler?
 

For meg er det som en annen skrev tidligere i diskusjonen, jeg har ikke så mye valg, har opplevd for mye til ikke å tro at det finnes mye mer mellom himmel og jord enn alle kan se med det blotte øyet. Jeg er det jeg kaller personlig kristen, jeg legger i det , at det for meg er en privat sak hva jeg tror. Men i en diskusjon som her, eller når noen spørr, forteller jeg.
Har vokst opp i en kristen hjem hvor jeg har blitt oppfordret til å gjøre meg opp mine egne meninger omkring alt, både religion og annet. Har sett skygger og hørt lyder av folk som gjør dagligdagse ting, når intet levende har vært tilstede, har hele mitt liv følt at det på min høyre side er en hjelper, som alltid er der- engel/hjelper??Hvem vet- men godt er det å ha den der! Får en sjelden gang varsel om ting som skjer eller skal skje, men synes dette er litt skummelt å få slike syner, så jeg sperrer nok litt for signalene for å si del slik. Har kjent fysisk berøring av et eller annet der ute 2 ganger.
Aner ikke hva Martha holder på med egentlig, om det er bare tøys. eller om hun har noen evner, dette har jeg ikke satt meg inn i, men at det finnes engler/hjelpere det tror nå jeg da:)

Sv: Tror du på engler?
 

Hei Alyssa, ja det er et veldig fascinerende tema. Ingen tvil om det. Det var ikke sånn at det bare plutselig dukka opp ut av det blå - jeg hadde et års tid gått på meditasjonskurs, lært meg å slappe av og "ta inn". Jeg fikk kontakt på flere måter før denne blindtarm-historien (mer diffust), men det var da jeg VIRKELIG fikk kontakt og når man har opplevd noe sånt er man rett og slett aldri i tvil igjen. Jeg sender med historien slik jeg fortalte den til en venninne av meg etter at jeg kom hjem fra sykehuset:



*********
Nå hopper jeg til da blindtarmen min sprakk palmesøndag. Det var et lite sjokk - og, det var særdeles smertefullt. Det var smerter på lik linje med å føde, vil jeg påstå.
Vel, jeg ble operert (fikk høre fra overlegen at det hadde vært alvorlig, hele magen min var overfyllt med avføring, de hadde måttet TA UT tarmene for å skylle med flerfoldige liter saltvann...blindtarmen var selvsagt fjernet) og dagene gikk - jeg lå jo 9 dager på sykehuset. Jeg hadde veldige smerter etterpå også, men smertene ble ALVORLIGE da tarmene ville ha ut avføring igjen. (hihi, her får du ALT!)
Jeg lå på rom med en nyydelig dame på 88 år, Astrid. Hun hadde en slik fryktelig diarè og var sent og tidlig på toalettet på rommet vårt. Derfor var det jeg en av dagene gikk ned i første etage - v kiosken til det offentlige toalettet (det var påske og INGEN der..) og satte meg ned for å forsøke å få ut noe av faenskapet.
Jeg hadde så vondt at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, men jeg kalte på guider, engler og det som var for å få hjelp. Jeg vet jeg fikk for meg at jeg skulle "fokusere", men jeg tenkte ikke mer på det etter at jeg etter en halvtime hadde klart m vanvittge smerter å få trykt ut noe på størrelse med en ert.

Samme natt, v 4 tiden, kjente jeg at NÅ må jeg på do. I samme øyeblikk hadde min gode romvenninne Astrid kalt på hjelp for å komme seg på toalettet - og, jeg visste jo at den herlige damen brukte sin tid, så jeg måtte bare kjempe for å holde meg i sjakk. Da ba jeg til LEGEGUIDENE, som jeg nettopp hadde lest om. Jeg ba om hjelp til å komme meg gjennom disse smertene - ba om hjelp til å komme meg gjennom...

Så plutselig hørte jeg i hodet mitt, klart og t y d e l i g ...:

- Legg deg på venste side med høyre ben over det andre
(Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om)
- også må du fokusere..!
Plutselig husket jeg at jeg hadde fått beskjed om dette tidligere - men, skjønte først sammenhengen nå, så jeg svarte
(inni hodet mitt, ikke høyt)
- Åja, det var det ja...jeg tror jeg må bli litt flinkere til å fokusere...
Svaret lød underfundig, humoristisk på en måte - moderlig og vennlig tilbake:
-Ja, det må du nok...:)
og, stemmen fortsatte:
- Også må du møte
- Møte? spurte jeg
- ja, se for deg en storm - det er normalt å ville løpe fra en storm, ikke sant? Men, nå skal du gå INN og MØTE denne stormen. Og, vit at det ikke er farlig. Det er nødvendig.

Akkurat da var Astrid ferdig på toalettet, og jeg kavlet meg opp og krøklet meg inn...
Satte meg på do, holdt hendene fast som en skrustikke i hvert håndtak som var på sidene, skuldrene mine var oppe ved ørefestet og knærne oppunder haka. Med enorme smerter ventet jeg på at den første erten skulle komme.

Da var stemmen der igjen:

- Husk nå at du skal fokusere...!

Også var det akkurat som om noen dro skuldrene mine tilbake, knærne mine ned og jeg satt plutselig rett som en prest på toalettskåla.

Stemmen fortsatte:
- Nå skal du møte stormen, og jeg skal sende farger til deg - gå inn i de fargene, og når det kommer en gullfarge, så er smerten over.

Jeg gjorde som stemmen sa.....og, hun (ja, det var helt klart en "hun") fortalte hele tiden hvilken farge som kom...

hun sa :- nå kommer rødt....blått...lilla...grønt...osv ..ser du det kommer gull nå.....? Da er den første over..!

Den første erten kom ut. Men, det var ikke rom for å hvile. Det var som rier når en føder...det bar ivei igjen - og, det samme skjedde.
Stemmen geleidet meg gjennom fargene, som du ser dem i kaledioskop....det var SÆRDELES smertefullt...men, fargene hjalp så inderlig, det var som en slags renselse...og, når gullet kom..ja, så var det over.

Slik kontakt hadde jeg halvannen time. Og, når tarmene hadde tømt seg og smertene var over så var jeg så takknmelig at jeg gråt og takket. Takket og takket...men, stemmen sa at det var jeg selv om hadde gjort dette, hun hadde bare vist meg hvordan jeg skulle komme meg gjennom.......

Jeg sovnet med et smil om munnen sånn i 6 tiden den morgenen - og, jeg tror ikke livet blir det samme etter dette.
Dagen etter smågråt jeg av glede - og, VISSTE at jeg hadde opplevd noe helt eksepsjonellt.


********
Kall det hva du vil, men dette opplevde jeg!!;)

Sv: Tror du på engler?
 

Fantastisk:klem: Takk for at du forteller, Sivensvans:ja:

Sv: Tror du på engler?
 

Ja, virkelig. Tusen takk :klem:

Sv: Tror du på engler?
 

:klem: tilbake til deg og Anne!

Sv: Tror du på engler?
 

Shit, jeg satt og lurte på hvordan jeg skulle definere min mening om dette, også har du skrevet om livet mitt! :D Har det omtrent helt identisk i forhold til dette.

I tillegg har vi en eller annen fyr (jeg tror det er en fyr, for jeg ser innimellom en mørk mann som står og ser på når jeg lager mat :rolleyes:), som liker å tulle med oss. Utallige ting som forsvinner i noen dager for så å dukke opp midt i glaninga på oss igjen. Faktisk helt umulig at tingen kan ha ligget der den dukker opp, har til og med fått folk vi kjenner til å sjekke plassen vi vet tingen skal være uten å finne noe. Så en to-tre dager seinere er den på plass igjen. :rulleøyne: Mest irriterende var i gamle leiligheta, hvor vi fikk pusset opp badet. Etter noen uker stod plutselig varmen i gulvet veldig høyt på. Jeg kjefta på sambo fordi den stod så høyt, men han hadde ikke stilt den. Det gjetok seg med ujevne mellomrom, og vi sjekket alle muligheter, fra at man lente seg på termostaten til at en av oss gikk i søvne. Men så skjedde det flere ganger når vi var alene hjemme også, både når jeg var og når sambo var. Veldig sært at vi går i søvne og gjør samme teite tingen?.... Uansett vet jeg at det er noen rundt oss, for katten følger ofte noen med blikket, gjerne en plass jeg selv har følt noen har sett på meg fra.

Sv: Tror du på engler?
 

Her er ei historie som eg opplevde då eg var på kurs i Klarsyn, healing og regresjon sommaren 2007..
Før eg begynner på den, må eg berre sei at pappan min døydde i ei arbeidsulykke til sjøs, 3mnd før eg vart fødd..

Vi satt og mediterte, og blei bedt om å sjå for oss ein gang, men ein trapp eller heis i enden.. Eg so gjorde, og såg for meg ein slik trapp ein vil finne i eit fyrtårn... rundt og rundt...
Vi fekk beskjed om å gå nedover den trappa, til vi kom der vi skulle.. So ønskte kursledaren oss ein fin tur... :rolleyes:

Eg gjekk rundt og rundt, angra på at eg valgte ei trapp eg ikkje kunne sjå botnen på... :D
men plutselig stod eg i eit rom.. Dette rommet var som eit drømmerom, eg kunne ikkje sjå nokre veggar, men følte likevel at det var eit avgrensa rom..
So kom det ein plutselig bølge over meg, der eg kunne kjenne svak parfymelukt, den lukta som farmor alltid brukte.. eg spurde - farmor, er du her?
Og den følelsen eg fekk kan ikkje beskrivast, eg blei varm i heile meg, og det var som om all den kjærligheit eg nokon gang har følt for farmor blei kasta over meg på ein gang, tårene rann, og eg lo på samme gang... All glede over å vere med ho igjen, og all sorg over at ho er død, alt på ein gang...

Når eg endelig klarte å formulere eit spørsmål til ho, blei det - kva syns du om forloveden min? Og heldt på å flire meg forderva då eg fekk til svar at - Det er i allefall ein nordmann!! :D (Alle mine søskenbarn har funnet seg gubber fra heile verden) Eg stillte nokre fleire spørsmål også, men mest berre kjende eg på den fantastiske følelsen det var å vere med farmor igjen...

So blir eg plutselig glovarm i fanget, og er sikker på at katten min som blei påkøyrd 3 veker tidlegare ligger i fanget mitt! Han sa eg ikkje skulle bekymre meg, han hadde det fint.. :)

Heilt uten forvarsel blir det lagt ei stor hand på skuldra mi... Eg kvepper og HØYRER ein mann som seier - Eg er her eg og!
I det eg skal til å snu meg, går det opp for meg at det er pappa!!! Då blir det litt for mykje av det gode, eg får litt panikk, for eg har jo aldri møtt pappa før, og ja...
Så eg sprang oppatt trappa og tellte til ti, og vakna....

Har hatt kontakt med pappa etter dette, og kan kjenne varmen fra han på mi høgre side.. Og seinast i går fekk eg teikn fra farmor om at ho er rundt meg endå... :rolleyes:

Sv: Tror du på engler?
 

Sv: Tror du på engler?
 

Åh - nå minte du meg på flere episoder som ligner veldig på det du forteller om! Husker en gang en liten broderisaks ble borte for meg, jeg hadde nettopp brukt den og borte var den. Jeg lette og lette og lette og plutselig lå den midt på det helt tomme spisebordet - ikke snakk om at den hadde ligget der tidligere!

For et par år siden var jeg alene hjemme, det var på vinterstid og ganske kaldt på badet og jeg mumlet for meg selv at det hadde vært godt med mer varme på badet. Da jeg kom inn på badet etter en liten stund kjente jeg den umiskjennelige lukta av varmeovn som har vært lenge slått av og nettopp har blitt slått på! Den ovnen det gjelder har en bryter som er _knallhard_ og rett og slett kjempevanskelig å slå på om man prøver på det, så det er ikke en ovn man slår på i vanvare... Jeg ga hjelperen min streng beskjed om at han ikke får lov til å skru på varmen og det har ikke skjedd siden. :)

På samme tid var det en serie programmer på TVNorge om overnaturlige hendelser og det var påfallende mye forstyrrelser på tv'n her akkurat mens de programmene gikk, akkurat som noen mente at vi ikke burde se på det.

Tidligere har jeg også opplevd at komfyren har skrudd seg på når det ikke var noen hjemme. Men det var et hus det var mange småtasser i. :)

Sv: Tror du på engler?
 

Tilhører ingen religion, for de er alle så stappfulle av selvmotsigelser og rent, skjært tøv at jeg blir forbannet av å lese om dem, alle som en! At folk for flere tusen år siden behøvde en forklaring på hvorfor solen sto opp, og en garanti for at den sto opp neste morgen, kan jeg forstå. Vi trenger fortsatt samme forsikringen men vi vet nå hvordan Solen fungerer uten fantasifullt mumbo-jumbo. At mange fortsatt har evne til å holde fast ved religion for løftet om en "usynlig støttende hånd" og "liv i paradis med alle ens kjære" er noe jeg misunner dem, samtidig som det gjør meg virkelig forbannet, oppgitt og trist. Jeg har ingen problemer med å innse at den dagen jeg dør blir jeg borte, og alt jeg etterlater meg er minnet av meg hos andre mennesker, og eventuelle barn og oppfinnelser jeg har laget.

Hva engler angår.. I den kristne meningen av ordet beviser jo alle som sier de "har kontakt" eller "har møtt" en Engel at de ikke har snøring på hva de snakker om. Det står i selveste Bibelen at etter Jesus' oppstandelse stopper Guds inngripen i vår verden. Han har gitt oss verktøyet vi trenger for å frelse oss selv og stopper derfor all inngripen, vi har valget selv.

Hvordan kan da den Katolske Kirke fortsatt kanonisere helgener? Hvordan kan du eller andre snakke med Gud, se Gud eller kommunisere med Engler? Det motstrider jo det jeg nevne over fullstendig! Ikke bare det, et av grunnprinsippene i alle religioner som fortsatt lever er "Guds eksistens kan ikke bevises eller motbevises." Dersom du snakket med han eller hans tjenere fra tid til annen ville hele Universet blinke ut av eksistens, da det ville invalidert Guds Ord, som i tilfelle du ikke husker det er grunnlaget for hele Skapelsen.

Ellers er jeg mer håpende enn troende. Jeg ser på fantasy og fantasy-themet animé og håper det er noe i prinsipper som chi/ki/chakra/qi/psi samt gjenferd og gjenhengende energi. Jeg tror nok desverre ikke på det, men livet hadde vært så utrolig mye rikere og mer givende om jeg kunne ta med Svarteboka mi ut og sloss mot skapninger som var tvers igjennom onde. :p

Det eneste jeg har opplevd, på tross av håpet, som jeg ikke kan forklare er "evner" to venner av meg har. De er begge veldig tilbakeholdne med demonstrasjoner på tross av at de begge skryter på seg veldig, veldig mye rart. Han ene kan generere en voldsom varme fra hendene, nok til å kjenne det virkelig varme, ute i kuldegrader og vind med hendene hans bortimot en meter fra hverandre. Han andre har demonstrert "flytting av energi" fra en hånd til den andre. Når jeg holdt hånda mellom hendene hans følte jeg et meget distinkt press, og jeg er så skeptisk og fakta-drevet at dette til den dag i dag gjør meg uvel og fasinert når jeg tenker på det. Jeg kan rett og slett ikke forklare det, og ei heller bortforklare det med f.eks. at jeg vil tro så mye at jeg lurer meg selv.

Sv: Tror du på engler?
 

I don't mind, så lenge man ikke blander religion og politikk, eller tar tro til inntekt for overgrep eller maktmisbruk, så kan folk tro på spaghettimonsteret (hvilket jo noen også gjør :p) for min del. Men det er en helt annen diskusjon.

Jeg tror ikke på engler, i noen tradisjonell forstand, for jeg føler det er et begrep som er for tett knyttet opp mot bibelsk tro, og ettersom jeg ikke er religiøs, så kvier jeg meg litt for å bruke det i annet enn symbolsk forstand. Med det sagt så respekterer jeg andres tro og bruk av begrepet.
Jeg er derimot holist (jada, jeg er til og med medlem av forbundet) og tror at alt henger sammen og er uløselig knyttet via energi, men så jeg er i grunn også en agnostiker som både er åpen og skeptisk -åpen fordi det beriker livet mitt, skeptisk fordi det holder meg fra å miste bakkekontakten.
Men det jeg vet, er at mormoren min er med meg, og det har hun vært lenge. Hun døde da jeg var sju, og hun var virkelig min absolutte favorittperson i hele verden! Om hun er hjelper, eller hva hun er, det vet jeg ikke, men hun har en tilstedeværelse som varierer i styrke, mest når ting er som svartest, uten at jeg nødvendigvis er bevisst henne der og da. Men jeg kan liksom kjenne at hun har hindret meg fra å tippe fullstendig over noen ganger. Om følelsen av henne representerer en styrke eller vilje i meg selv kan jo også tenkes, men jeg har uansett et helt klart begrep av at hun er her hele tiden. Hun er hos søstra mi også, og nå og da ser jeg noen helt utrolig kraftige glimt av henne i min snart to år gamle niese, og det gjorde jeg alt fra først gang jeg så henne, så godt som nyfødt. Det er som en slags gjenkjennelse, helt enkelt.,

Jeg har ellers hatt en del underlige opplevelser med hva jeg kan anta å være gjenferd/poltergeist-aktige fenomener. Det sprøeste må nok være da jeg lekte med et par jenter over en tidsperiode da jeg var ganske liten (typ pre skolealder) på en gammel nedlagt gård en bit ovenfor byggefeltet jeg vokste opp i, de sa de var der på sommerferie. Jeg vokste opp på svarteste bygda, så vi løp mye rundt uten særlig tilsyn. Da jag fortalte foreldrene mine om dette så stivnet de til. Det hadde ikke bodd folk der på over femti år, da det rett og slett ikke er beboelig der, og det skal visst ha vært et par med to jenter i den alderen fra et større sted som pleide å besøke slektningene sine som bodde i gården på tjue-tretti-tallet en gang. Litt creepy, men litt fint også. Det kan jo også tenkes at dette var et produkt av min overaktive fantasi, og det er så lenge siden nå at jeg ikke kan stå fullstendig inne for det, men det står fortsatt klart for meg at dette skjedde når jeg ser tilbake på det.

Ellers tror jeg at de som lukker seg fullstendig for det paranormale, gjerne ting som ikke kan bevises i kliniske/kontrollerte tester, er de som mest sannsynlig aldri vil få oppleve det heller. For å ta inn verden må man åpne seg for den :). Å åpne seg for det behøver ikke å gå på bekostning av godt gammelt folkevett og logisk tenkning, altså.

Sv: Tror du på engler?
 

Her er forresten en tråd jeg startet for noen år siden, ser at jeg aldri kom så langt som å fortelle de tingene som skjedde på hjemstedet mitt der :D.