Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Og ønske om å beholde LITT melder seg, sterker og sterkere for hver hekto jeg går ned. Det er snart bare små lefser igjen.... Jeg har alltid sagt at silikon skal jeg i hvertfall ALDRI ha, men nå kan det hende jeg må svelge i meg de ordene. Jeg mener ikke all verdens, jeg vet ikke hva som er mye eller lite, men jeg ønsker meg bare noe som fyller ut huden så det ikke ser ut som vrengte baklommer.... Huff...dette var det rart å plutselig ytre, jeg som har vært motstander lenge.

Jeg ønsker meg ikke pupper som ser ut som silikonpupper. Jeg ønsker meg ikke noen glamourmodell-look - gud bedre! Jeg ønsker meg fasongen tilbake, og at jeg ikke kan løfte 5 cm hud uten at puppen i seg selv rikker seg en milimeter...

Sv: Litt tabu for meg...men...puppene forsvinner..
 

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier. Har slanket meg så mange ganger at puppene er skikkelig slappe. Regner med at når jeg er ferdig med å slanke meg så er det bare skinnfiller igjen. Og det er ikke mye lekkert! Som du sier så ønsker jeg ikke store glamour pupper, men å fylle ut "skinnfillene" og ha pupper som står i stil til kroppen min :) Så hvis jeg når målvekta mi må jeg nok spandere på meg "nye" pupper.

Sv: Litt tabu for meg...men...puppene forsvinner..
 

Eeeeenig!!! Har alltid hatt store pupper og hata de! Hata de så mye at jeg har også tatt reduksjon på de, men nå er det nok føler jeg... Man kan jo ta løft også da, men om det ikke er noe og løfte er det jo ikke så enkelt.. :confused: Pupper er generelt en uting! :)

Sv: Litt tabu for meg...men...puppene forsvinner..
 

Mine har også alltid forsvunnet ved "vanlig" slanking, men denne gangen så har de ikke krympet noe. Enda...
De kan godt krympe litt, har nok å ta av...

Kanskje du kan overta noe? *Gavmild*

Sv: Litt tabu for meg...men...puppene forsvinner..
 

Haha!! Yes please :snill:

Sv: Litt tabu for meg...men...puppene forsvinner..
 

Sharing is caring!!!

:D

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Mine har krympa, men ikke blitt slappe ;)

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Den er grei, hvor mange cuper vil du ha da?

Jeg har 75 E, greier meg fint med en C cup egentlig. :nikker:

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

kjenner meg så godt igjen! Har aldri hatt store bryst, men med 3 års amming fordelt på to barn og nå noen kilo lettere er det bare flusser igjen... Jeg har sagt til min mann at jeg vil gjøre noe med det, jeg vil ha "normale" bryst som jeg kan føle meg vel med. Vil absolutt ikke ha noen gigapupper som ser unaturlige ut, men noe som passer til kroppen min... Her har jeg funnet mange bilder med før/etter, ganske spennende! http://www.qvinne.info/

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Nå er jeg kanskje litt feil kjønn for denne tråden men våger meg til en liten kommentar alikevel..

Om du etter nøye omtanke velger å "etterfylle" litt finnes det klinikker som bruker fett flyttet fra andre deler av kroppen i stedenfor kunstige innlegg. Fordelene er klare, det er null risiko for lekkasje eller avvisning og de "nye" puppene er faktisk like naturlige som de gamle. Ulempene har vært at fettvevet som sprøytes inn kan bli klumpete, men er flere år siden jeg hørte om dette sist så er godt mulig noen kloke hoder har løst dette også.

Uansett hva du velger, lykke til videre!

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Puppene er det aller første som blir "slanket" her i gården. Og etter mye
jojo vekt så har jeg mange forskjellige BH'er. For de som var perfekte når
jeg begynte, passer plutselig ikke lenger, og jeg må ta dypdykk i skuffen
igjen. Og etter etpar unger og 40 års alderen er passert er det nesten som
å bare "rulle opp" og "stappe inn" for tyngdekraften vinner. Skjønner frustrasjonen din. :dulte:

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Jeg er av de barmfagre(DD cup), og er sååå glad for at de har blitt mindre ettersom kiloene har forsvunnet:)de har blitt litt slappe men altfor store synes jeg,ønsker meg små pupper som ikke alltid kommer i fokus og misunner de på treningen som ikke har altfor mye når de trener:)
Men forstår jo at det er kjedelig å være nesten flat :confused:
Jeg vurderer og minske og løfte:o

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Wow, det var rart å lese dette, for det var akkurat som om jeg skulle ha skrevet det:eek: Helt identisk med meg i alt fra cup til tankene rundt. Merkelig opplevelse...

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Takk for mange fine svar. Og takk for link, du som la ut det. Kanskje jeg må inn og kikke. Kan godt hende det egentlig er et løft jeg trenger, og ikke "fyll", i og med at jeg ikke ønsker meg PUPPER-pupper. Jeg ønsker meg bare noe som fyller ut huden og noe som ikke ser ut som om jeg har blitt 69 år, når jeg lener meg framover..uten bh.

Er det noen som har noen prisoversikter? Eller finnes det på de forskjellige klinikkenes nettsider? Skjønner at det selvfølgelig vil variere etter hva man skal gjøre, løfte, fylle osv. Kanskje jeg må lage meg en spareplan, og om jeg har nok penger og fortsatt holder vekta (et gulrot til meg selv) en gang, så skal jeg vurdere å kontakte en klinikk?...hm...

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Jeg har silikonpupper :D
Har 2 tette barn, og 1 år etter at jeg var ferdig med å amme minstemann så la jeg inn 350CC i hvert bryst - det høres kanskje sykt mye ut, men jeg er jo en stor jente, så det ser ikke stort ut i det hele tatt.
Aldri har noen spurt om jeg har silikon, men er ikke noe flau over å ha lagt det inn så hele omgangskretsen vet det jo :rolleyes: Min mor trodde at jeg tullet da jeg fortalte det, for hun så ingen forskjell med klærne på.
Mine er såkalt "lavprofil" - akkurat som dekk, hehe. DVS at jeg har INGEN protesekant som synes på de, ikke når jeg bruker push-up bh engang. De henger normalt og faller ned til siden når jeg ligger på ryggen f.eks, men det sier kanskje litt om hvor mye det var å rulle opp her før de fikk påfyll :ku:
Hvis du mistrives nå og har økonomi til det, så hadde jeg ikke nølt.
Betalte 28`for 3 år siden.

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Ja det er godt det er flere av oss:)og sikker mange flere også......

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Takk for ditt innlegg. Jeg tenker meg også at det egentlig ikke skal synes med klærne på. En push-up bh nå er enten nesten helt tom :rolleyes: når cupen er riktig (da tenker jeg spilen som omslutter brystet i underkant er riktig str.) eller om jeg prøver en mindre str så tyter det lille som finnes ut over kantene og jeg får "dobbeltpupp" pga at innholdet/huden er så tøyelig og "formbart" (..??) at det ikke blir noen fin effekt av en det!... :(

Jeg har prøvd sånne geleinnlegg i bhen, men de er jo litt ekle å gå rundt med...har følelsen av at de skal schvuppe ut og over kanten av bhen en gang... :o Men de gir den beste effekten av ulike ting jeg har prøvd så langt, for greia er jo faktisk den at det er ingen bher som egentlig passer meg. De som egentlig passer meg fyller jeg ikke ut! :mad: Så det er jo størrelsen det er noe feil med her...!

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Herregud, ikke gjør det! Gå på biblioteket og lån SILIKONRAPPORTEN! I hvert fall før du gjør noe drastisk! Det er ikke bedre i dag enn for 10- 15 -20 år siden, det er bare produsentene og markedsføringen som har forandret seg. PENGER avler PENGER uanset hvem det går ut over! Og det er ingen andre enn DEG ...

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Hei.

Jeg la inn silikon for 13 år siden. Etter 2 svangerskap hvor puppene vokste ett par str, ble det en stor overgang å få slappe og tomme bryst etterpå. Jeg husker ikke hvor mye jeg la inn, men sa til kirurgen at jeg ønsker at det skal se naturlig ut. Ingen har noen gang spurt om jeg har uekte pupper, og jeg vil påstå at de ser helt ut som ekte. Jeg fikk bedre selvtillitt, er 181 cm høy, og med flate pupper og for stor mage ble det veldig uproposjonert:p. Jeg vil bare advare om at følelsen i brystene (lystfølelse ved sex) ble helt borte, og er det fortsatt, nesten som en litt brennende følelse ved berøring. Så de er mest til pynt:o.
Jeg har tenkt å stramme opp flere ting når jeg er ved målet mitt. Har sjekka opp priser i Tyrkia, Istanbul. Flere klinikker der som har topp standard med høy ekspertise. De er høyt annerkjent i verden når det gjelder plastisk kirurgi. De ligger langt under i pris, og du bor på luksushotell rett ved klinikken, med tilgang på lege og sykepleier hele døgnet etter operasjonen. Vel, lykke til hva du enn bestemmer deg for:).

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Jeg aner ikke om jeg noen gang kommer til å gjøre dette jeg nå fabler om. Har ikke sagt noe til kjæresten min heller, for jeg syns det er litt...ja...flaut.

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Jeg syns det er utrolig trist at vi blir så opphengt i det ytre at vi ikke klarer å definere oss på noen annen måte enn gjennom silikonpupper.... :o

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Jeg har silicon ;)
Fikk lagt inn for ca 10-11 år siden. Etter amming av 2 barn var puppene som brukte te-poser :eek: Aner ikke hvor mye jeg fikk lagt inn, men det så iallefall naturlig ut ;) Ingen som kan se det, eller kjenne det - ikke jeg selv en gang kjenner siliconen!
Arrene under puppene er knapt synlig, må være veldig nærgående for å se de, hehe :rolleyes:
Har ikke angret et sekund!!!!

Nå har jeg nettopp fått nr 3, - en liten attpåklatt :)
Var veeeldig bekymret for om jeg kunne amme, men det går kjempefint - heldigvis!
Eneste er at puppene ble schwææære :eek:
Har kommet seg litt nå, da :D Spent på hvordan de blir når jeg er ferdig å amme....:veitikke:

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Carisma: Det synes jeg er dårlig gjort av deg å si. Selvfølgelig hadde det vært veldig all right fra et filosofisk ståsted om alle kunne være fornøyde med seg selv uansett hvordan de så ut, men forsøk å se det fra f.eks. naturens ståsted. Evolusjon er drevet av sexuell utvelgelse, de beste partnerene velges og de svakeste velges bort (veldig, veldig simplistisk fremstilt). Hadde alle dyr (og vi er jo dyr) vært fullstendig likegyldige når det kom til det overfladiske hadde vi fortsatt vært en-cellede organismer som fløt rundt i havet. :P

Er kanskje en kynisk måte å se på ting, men pupper og hofter sies å være tegn på gode gener akkurat som symmetri i ansiktet og kroppen generelt tilsier god (genetisk) helse statistisk sett. Dermed anser jeg det som meget spesielt at mange i Statene har denne "BIG IS BEAUTIFUL"-mentalismen, for damer har alltid villet ha menn som ser sunne ut (da det å se sunn ut faktisk statistisk sett betyr at man er sunn) og menn har alltid villet ha kvinner som ser "kvinnelige" ut da hofter, rumpe, pupper, lår, fyldige lepper ol. alle er indikatorer på gener som gjør en (fysiologisk) god, sunn mor.

Vitenskap til side, jeg synes folk bør få lov til å gjøre det de selv føler må til for å føle seg vel. Jeg trener og spiser lavkarbo, kanskje fordi media har fortalt meg at jeg bør være slank og sterk, kanskje fordi millioner av år med evolusjon har gjort at slanke, sterke menn oppfattes som sunne, sterke, gode lederemner osv. men mest av alt fordi jeg ikke føler meg vel når magen henger over beltet, jeg har "fettbrett-merker" etter å ha sittet en stund og ting smådisser om jeg skulle finne på å bevege meg noe større.

Dersom trådstarter føler puppene hennes forhindrer henne i å føle seg bra og hun har gitt saken mye omtanke ser jeg absolutt ingenting i veien med at hun foretar et kirurgisk inngrep for å fylle opp, stramme på eller rette opp ting som ellers ville vært umulig å forrandre. :)

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

:oKanskje noen gjør det, men jeg definerer ikke meg selv gjennom puppene mine:p. Men etter 20 år med overvekt, som gjør noe med huden, synes jeg det er lov å restaurere seg selv. Man bruker ganske mye penger for eks på service på bilen sin, men hvis det er noe en vil fikse på på seg selv, er det sært eller flaut. Jeg synes det handler om å føle seg vel:).

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Men i alle dager, Carisma! Den synes jeg var litt stygg ...!
Vi kjøper fine klær, sminker oss, tar på oss parfyme, går til frisøren, kjøper dyre hårprodukter, etc etc. Jeg for min del vil ikke under kniven, og tror ikke jeg har noe behov for det heller, men jeg har da vitterlig mange andre ytre greier jeg alterer for å føle meg flott! Du sminker deg da og farger håret ditt? I det store bildet er det faktisk ikke så annerledes.

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Men trådstarter sa jo nettopp at det var klær som var problemet, at man ikke følte seg vel i klær uten å ha silikoninnlegg. Og det er etter min mening en utrolig trist falitterklæring. At man ikke kan være den man er og stolt av det. De flate puppene er jo nettopp et bevis på hva man har fått til i livet! Ammet barn, gått ned mange kilo... Silikon er manifisteringen av usikkerhet og bekreftelseshunger. Og ja, kommentaren var på kanten, og det var meninga.

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Har absolutt ikke noe imot at folk snakker fra levra, men Janteloven trodde jeg vi hadde lagt bak oss for ganske mange år siden. Om trådstarter er misfornøyd med et aspekt ved seg selv er det opp til henne å leve med det eller gjøre noe med det. Hvem i alle dager gav deg retten til å dømme andre og bestemme at én type kroppsmodifisering er "manifesteringen av usikkerhet og bekreftelseshunger"?

Du er selv medlem på lavkarbo.no så jeg antar du er overvektig og vil slanke deg. Hvorfor i alle dager vil du ned i vekt, når det er fullstendig gjennomførbart å ha en BMI på 30 og alikevel være kjernesunn på innsiden? Enten svarer du at du gjør det fordi du ikke er fornøyd med deg selv, som åpner for at jeg kan fordømme deg som overfladisk og usikker, eller du er ærlig og sier du gjør det fordi du vil passe "normen" og vite at folk ikke dømmer deg når de ser deg.

Hva er forskjellen..?

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Jeg har levd med å se annerledes ut i snart 30 år, så jeg gir jamnt flass i hva folk mener om utseendet mitt. Og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg fikk det mye bedre både i forhold til meg selv og i forhold til andre da jeg begynte å jobbe med utfordringene i stedet for mot de! :rolleyes: Og det skulle jeg ønske flere kunne også.... Forøvrig er jeg på lavkarbo for å få bukt med en sykdom. Hvis det skulle resultere i at jeg forandrer meg utseendemsessig til å komme nærmere normen så får jeg heller ta det når det kommer, og håpe at jeg fortsatt klarer å beholde megselv framfor å bli en i mengden. ;)

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

I mine øyne er det stor forskjell på det å farge håret eller slanke seg opp mot det å faktisk legge seg under kniven.

Vi er vel alle mer eller mindre opptatt av å ta oss best mulig ut, men når man kirurgisk begynner å endre på kroppen, tråkker man over en grense og inn i ukjent land. Hvor skal man stoppe? Fylle puppene litt er en ting, men kanskje man skulle ha fikset litt på nesa også? Den er jo litt skjev, det er sikkert fort gjort å ordne. De ridebukselårene som man ikke har fått slanket bort, de kan jo bare fettsuges?

Jeg syns det er en uting at vi er så opptatt av at vi skal være sånn og sånn for å være fornøyde med oss selv. Det er å ha alt for liten tiltro til omgivelsene sine, spør du meg. Det bør ikke være noe mål å være perfekt, men jeg har allikevel inntrykket av at mange ikke klarer å sette pris på seg selv fordi de føler de ikke når opp på denne imaginære perfeksjonsskalaen.

Jeg har selv et par fine, sleng-over-skulderen-pupper, men mannen bryr seg katta så lenge han får klå. (Og nei, jeg er ikke en sånn dame som går med puppa i fri dressur, a la Miss Chokesondick fra South Park :D)

Trådstarter sier selv at dette er litt tabu for henne, og det må jo for all del være opp til en selv å finne ut hva man kan leve med. Noen får så store komplekser at det hemmer dem i hverdagen, og da skal jeg ikke sitte på min høye hest og si at de ikke får lov til å fikse på ting. Men jeg syns det er trist at vi i det hele tatt tenker i den retningen...

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Jeg er helt enig med deg, Lilevoff. Selvfølgeig er det en stor forskjell på å farge håret og operere inn silikon, men det var heller ikke poenget mitt.
Jeg synes det er litt ille å dra den så langt som det ble gjort her, ikke minst i forhold til trådstarter som tydelig syntes dette var et ømfintlig tema. Jeg har veldig tynt hår, og i blant plager det vettet av meg. Hadde jeg hatt råd, hadde jeg sikkert gjort noe drastisk med det, men det betyr da virkelig ikke at jeg kun definerer meg ut fra hårkvaliteten min? Jeg kan føle meg fin som faen tross for pistrehåret mitt.

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Hahaha! That made my day! :D:D :lol:

Men jeg føler at folk må få gjøre hva de vil. Det finnes bare EN av akkurat DEG så hvorfor skal man være misfornøyd med den man er? Om det kreves en operasjon for å bli fornøyd, eller rett og slett bare nye klær, så ser jeg ikke noe i veien for at du skal gjøre det.

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Takk for flere svar, dere.

De siste må jeg nok tygge litt på.

Kommer tilbake når jeg har fått tenkt litt mer på hva jeg skal svare. Akkurat nå vet jeg ikke helt, nettopp fordi det i utgangspunktet var ubehagelig og litt småflaut for meg å ta opp.

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Silikonpupper er lik "manifesteringen av usikkerhet og bekreftelseshunger"?

Åssen vet du dette om andre mennesker du ikke kjenner?
Og, en ting til. Det er ikke av hensyn til mannen min at jeg ønsker å fikse/operere meg. Er det ikke greit å bare ønske å se og føle seg vel, eller vet jeg kanskje ikke selv at jeg har diagnosen du har satt på kvinner med silikon?:eek:

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Utseende er det vi først legger merke til hos andre, og dermed andre legger merke til hos oss. Vi rangerer oss selv på den skalaen utfra tilbakemeldingene vi får fra andre, eller ikke får fra andre. Dersom man er trygg nok på seg selv som person betyr ikke disse tilbakemeldingene stort, men om man ikke er trygg på seg selv ønsker man stadig bekreftelse på at man duger, at man passer inn, at man er attraktiv. Føler man at man ikke får det, gjør man drastiske endringer for å få det; eksempelvis å legge inn silikon. Fordi media har fortalt oss at det er sånn vi blir attraktive.

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Nå må du forholde deg til realiteten og ikke gulpe opp "BIG IS BEAUTIFUL"-propaganda. Som nevnt i et tidligere svar er det ikke media som forteller oss hva som er attraktivt, det er millioner av år med evolusjon. De aller, aller fleste menn synes den typiske modellkroppen er horribel og mange kilo undervektig, det er faktisk bare damer som tror noen mener de skal se sånn ut..

Uansett er ikke du personen til å bedømme hvor grensa går. Tradisjonelle muslimer (for å ta et eksempel) ser antageligvis på deg som lavere enn søppel fordi du bruker sminke, farger håret eller bruker klær som fremhever dine attraktive sider.

Når alt kommer til alt er det ingen forskjell på å ta på seg sminke hver dag og legge inn et implantat annet enn vrangtankene og fordommene som sitter i hodet på andre mennesker. Om jeg skulle sette fingeren på noen bestemt forskjell på implantater og sminke måtte det være at implantater faktisk brukes til å "rette opp" ting mens sminke brukes til å "pynte på" noe som strengt tatt er helt ok fra før.

Du snakker fullstendig imot deg selv. Du mener folk som tyr til kirurgi for å rette på noe de oppriktig har et problem med er overfladiske, samtidig som du mener folk som lar være å gjøre det de føler er rett for seg selv på grunnlag av andres meninger er overfladiske.

Jeg vil heller ha kontroll over meg og min kropp og finne mine egne grenser og verdier enn å leve et liv der jeg definerer meg selv utifra andres tanker.


P.S. syntes denne var litt morsom:
Beholde degselv..? Så etter 30 år med å "se annerledes" ut er løsningen din at du definerer degselv gjennom overvekten og sykdommen din, og er redd for å miste identiteten din når du (forhåpentligvis) blir frisk og kiloene raser av..? Da spør jeg, hvem er overfladisk her? ;)

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

:klem:

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Kjære søte Wollafruen!
Ikke bli lei deg av det folk skriver her, som du ser har mange meninger om kropp og utseendet, men det er DU og bare DU som kan bestemme hva som er riktig for deg! Jeg synes du var tøff som tok det opp når det tydeligvis ikke ligger for deg å snakke om slike ting til å begynne med! Jeg er av den typen som kan snakke om alt- har ikke noe filter dessverre :p Så og snakke om sexlivet (f.eks) er like lett som å si jeg skal på butikken og handle brød:rolleyes:
Og så må jeg si meg enig med deg- har ALLTID vært imot Silikon i brystene, fordi jeg har ment at man ikke skal tukle unødvendig med kroppen sin- det er jo ett inngrep som skal til tross alt....men nå som kiloene er av og det henger to skinnfiller bare tilbake av det som engang var, da har tilogmed JEG lyst til å legge inn silikon, for at JEG skal føle meg like bra som da jeg var 20 kg tyngre og med større pupper...For puppene trivdes jeg egentlig veldig med, men ikke alt det andre....:p Men føler nå ikke at jeg blir mer BLOND,BIMBO, eller noe av den grunn - for hva jeg gjør med MIN kropp er jo egentlig bare MIN sak....Og hvis du velger å gjøre det, så har ingen noe med det heller....Hvis de spør mener jeg:cool:
Så gjør det du synes er rett, ta imot råd og tips fra de du vil på veien- og LYKKE til videre!:blomster:

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Veldig bra sagt, marithja! Carisma maser om hvor trist det er å være så overfladisk at man vurderer slike inngrep. Jeg mener det er overfladisk å bry seg om hva andre mener til en slik grad at man går rundt og er misfornøyd pga. noe som enkelt lar seg endre. Ingen definerer seg selv gjennom puppene sine. Selv vil jeg bli større og sterkere og ha six-pack om sommeren og hvor enn mye enkelte vil kalle det overfladisk er jeg, når disse målene er realisert, akkurat like mye meg selv, bare mer fornøyd med det jeg ser i speilet!

Drit i hva andre sier, det er din kropp og din identitet, og du kommer på ingen måte til å bli en annen person om du velger å bruke dine surt tjente penger på å rette opp noe du ikke er komfortabel med!

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Det er bare du som vet hva som er riktig for deg. :cool: Slik jeg ser det er det bare tullball å ikke benytte seg av tilgjengelige verktøy for å løse problemer - og det å ha det fælt på grunn av en bit av kroppen kvalifiserer definitivt som et problem, helt uavhengig av om det dreier seg om bryster eller skeiv nese. Jeg har kjent flere som har vært gjennom kirurgiske "forskjønnende" inngrep, og de lider i alle fall ikke av noen karakterbrister i den sammenheng. Det eneste de har felles er at de er uendelig lettet over å endelig være fri fra noe de har tenkt og grått mye over. :)