Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Vi har 3 barn, hvorav 1 som ikke ser ut til å ha magemål...;)
Han er ikke mere enn 11,5 år, men hvis vi ikke hadde "bedrevet" noe restriksjoner på maten ville han nok vært enorm i dag.
I perioder er han svært aktiv, mens andre dager er det lite rørelser på ham.
Både jeg og hans far har, og har alltid hatt annlegg for å legge lett på oss - ingen av oss har hatt for høy bmi ( før jeg nå da...;)).

Vi mener, med god samvittighet, at poden ikke behøver dytte i seg 3 skiver brød rett før leggetid. 2 bør holde,
derfor har vi satt en tid (kl.20.00) som siste mulighet for ham å spise kvelds.
Og selvom han noen ganger vil ha mere, må han vente til dagen etter.

Vi er klar over at han er i en vokseperiode, men han får mer enn nok næring per dag. 3-5 måltider per dag. + frukt og yoghurt.
Vi er også strenge på søstaker og brus i uka. Det hører til lørdager og selskaper. Og må innrømme at vi ikke er så håndfaste i ferier ;).

Noen mener barn ikke skal slankes, og det er jeg forsåvidt enig i.
Men restriksjoner når barn helt tydelig spiser for kosen, det sosiale må vel være greit? Hva synes dere?

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Kan det være at han får i seg feil mat?
Jeg overspiste også mye i barndommen, men det kom mest av at jeg spiste feil mat. Jeg ble jo aldri mett.. (Jeg elsket Corn Flakes med enormt mye sukker.. kunne spise tre store boller like før sengetid, men jeg ble jo ikke mett av dette!)
Prøvd å gi han mer proteiner og fett?

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Jeg har ikke barn - det må sies før jeg sier dette.

når jeg har reflektert rundt mitt eget forhold til mat , kosthold, aktivitet - har jeg alltid tenkt at de vanene ikke skal kopieres til mitt evt barn. jeg ønsker fra starten av å gi barnet et "normalt" godt forhold til mat og aktivitet, å at det er en del av den normale hverdag. å jeg vil nok gjøre som du nevner ha restriksjoner på måltider og klokkeslett. Men når barnet ikke opplever metthetsfølelse el at det nå er nok... å opplever en konstant "sult" - vil jo dette bidra til at ønsket og mulighetene til å smugspise vil forsterkes - å da vil man som foreldre miste kontrollen, å barnet vil adoptere den samme onde sirkelen som man har gjort alt for unngå. eneste jeg ser som løsning er at man må læres til å skille mellom Lyst og Sult, å at man lærer dette fra starten av - barn som voksen.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Jeg overspiste ikke (eller hvertfall sjelden), spiste heller for lite. Første gang jeg tenkte bevisst på slanking var i elleve-årsalderen. Men jeg bare fortsatte å legge på meg samme hva jeg prøvde.
Det viste seg jo etterhvert at kroppen min ikke tåler det som blir ansett som et sunt norsk kosthold :rolleyes: Lurer på hvordan livet mitt hadde vært om noen hadde visst det og gitt meg rett veiledning da. :confused:

Hva med å sjekke ut boka "Barn i balanse" av Fedon Lindberg?

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Han er i en veldig sårbar alder i forhold til matfokus og slanking. Hva med å prøve litt moderat lavkarbo? Jeg blir ikke mett/fornøyd av å spise brødmat, men egg eller nøtter blir jeg fort mett av

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Vi har et normalt sunt kosthold her hjemme. Som tidligere sagt restriksjoner på søtsaker (sjokoladepålegg også!) i uka. Kun i helger. Selvom vi har grønsaker daglig i en eller annen form, betyr jo dessverre ikke det at barna spiser mengder av det. Våre barn spiser nok sunnest av de fleste barna vi kjenner. Og han har vel aldri snakket om sult egentlig, mere det at han synes det er koselig å spise med andre. Han nyter maten sin... :) Han er ikke overvektigpå noen måte, men vi ser raskt at han legger på seg i perioder hvor han ikke rører seg, eller i ferier hvor vi spiser mere usunt...;) 2 uker i syden, men burger, pommes frites, pølser og pizza er vel ikke godt for noen, egentlig...hihi
Søte frokostblandinger har vi heller ikke her hjemme.

En typisk dag innen matveien for gutta ser slik ut:

Frokost: havrøgrøt på melk med 1 glass juice
Skolemat: 2 skiver brød med pålegg (skinke, sennep, leverpostei, gulost, brunostm.m)
Før middag: frukt eller yoghurt
Middag: poteter, ris eller pasta, kylling, karbonader, lakseskiver, fiskegrateng, fiskeboller, pølser, schnitzler m.m, kokte grønskaer (brokkoli, gulrot, blomkål) daglig!
Gutta mine spiser dessverre ikke salat selvom det står på bordet omtrent daglig. :rolleyes:
Kvelds. Yoghurt (hvis ikke spist tidligere), brøskiver, korn (ikke av de søteste.

Melk drikkes til frokost hvis det ikke er havregrøt, og til kvelds. Saft drikkes til middag. det er vi begge vant til hjemmefra, så det har vi fakisk beholdt!
1-2 glass sukkerfri saft om dagen skader ikke, mener vi.

Ser ikke SÅ gæli ut, vel?

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Det kommer helt an på om han reagerer på stivelse. Det er jo veldig mange karbohydratkilder i det beskrevne kostholdet. Brød, frukt, poteter, pasta, ris, farsemat (pølser o.l), youghurt.

Jeg og min bror spiste omtrent sånn i oppveksten. Han er tynn som en flis, og har alltid vært det, jeg er og har aldri vært det. Forøvrig trente jeg mye hele oppveksten, mens han aldri gjorde det, bare normal bevegelse i lek.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Grovt brød synes jeg er greit til barn, brødmat er liksom standard i Norge. Spiser de mer grønnsaker om de får velge selv? Jenta mi på 2,5år liker ikke salatbladene, men spiser gjerne alt det andre oppi salaten.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Ja, gutta spiser kun grovt brød, eller av de grovere typene i alle fall.
Birkebeinerbrødet, og Remas speltbrød går det i. Rundstykker (grove og fine) i helgene.

Mellomsten spiser INGEN frukt! Men er veldig glad i smoothies som vi forsøker å lage noen ganger i uka.
Han spiser kun gulerøtter, blomkål og brokkoli av grønnsaker.
Eldstemann spiser de samme kokte grønsakene, og kan innimellom spise noe salat, dvs. tomat, noe grønn salat og faktisk i det siste noen få løkstrimler...;)

Pølser er de selvfølgelig glad i, og er det lasagne eller kjøttkaker er det alltid av karbonadedeig. Liker det best.

Ja, ser at det er mye karbohydrater, men det er vanskelig å endre på menyen. Ville ikke vært populært eller enkelt å få noe inn i dem om vi kuttet ut potet, ris og pasta...

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Hmm, så det du lurer på er hvordan du skal hindre at han legger på seg uten å endre kosten i tilefelle han ikke liker eller vil spise noe annet?

Ikke meningen å være så krass som det høres ut, men kort oppsummert blir det vel sånn? :o
Et sitat jeg har bluitt veldig glad i er: Hvis man gjør som man alltid har gjort oppnår man det man alltid har oppnådd...

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Heisan:)
Eg har tre jenter med god apetitt. Eg har begrenset ein del eg og, så du er ikkje åleine. Eg har jenter på alderen 5, 7 og 9.
Dei liker det meste. Dei kan ete til dei nesten sprikk viss dei får låv. hehehehe.
Men eg må begrense det, dei har ikkje magemål i det heile tatt.
Set me ut ei stor fruktskål, så er allt vekk på 1, 2, 3, har testet det ut. og dei et alikevel sjølv om dei er mette. Dei får berre snop lørdager og i selskap å feri så klart. Men ellers ingen saft til kvardags. Er me på besøk hos andre, og det er dekket på med masse godt. Då er dei som gribber ,og må be dei om å roe ner, for andre og skal ha. heheheheheh. :p Ja eg trur me har samme meininger om det meste på den fronten. ser ikkje noko galt i det du gjør. Så berre fortsett slik du gjør. ;):hungry:

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Bryr meg ikke om du er krass, egentlig...?;)

Som tråden heter: Er det så galt å begrense inntaket?
Vet flere mener man IKKE skal begrense inntaket til barn som vokser, og jeg ville bare høre hva dere mente om den saken...;)
Selv begrenser vi i moderate mengder som jeg tidligere har skrevet, og VI mener det funker for oss. :)

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Høres ut som mine, bortsett fra at de ikke glupsker i seg av all frukt og grønt som blir satt fram....:geip:

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Men vil det fungere når han selv tar kontrollen over sitt eget matinntak - el vil man da oppleve at man overspiser og eser ut? det fungerer jo, pga at det er dere som foreldre som har kontrollen.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Vi begrenset matinntaket til eldstejenta. I 8 års daleren begynte hun å spise store mengder mat og ble aldrig mett.Hun la også på seg endel og aktivitetsnivået gikk ned. Vi begynte da med noen regler om hvor mye mat til hvert måltid som skulle spises. Hun er i dag en sunn tenåring med et normalt forhold til mat.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Men som jeg prøvde å få fram, kanskje det ikke er begrensning som er riktig, men endring?
Det er IKKE kult å være tenåring og spise mindre og sunnere enn alle andre, men likevel legge på seg. (Vi snakker et dagsinntak på 2 grove brødskiver med kokt skinke, uten smør og 5 klementiner. Og fotballtrening 3 ganger i uka. Til sammenligning hadde jeg en lagveninne som spiste 7 brødskiver bare til frokost, lå på et dagsinntak mellom 3-5000 kaorier, trente det samme, og raste ned i vekt)
man merker blikkene fra foreldre når man tar den ekstra skiva, det ekstra eplet osv.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Nei, det funker ikke enda, men vi håper at han "lærer" seg hvor mye han kan innta etterhvert. Og i mens setter vi noen grenser. Og det er ikke slik at han sitter ved brødkurven og gråter av sult...;)
Hvis jeg spør ham om han virkelig er sulten eller bare har plass til mere, kjenner han etter og sier han egentlig ikke behøver spise mere.
De gangene han fortsatt er sulten etter 1 times tid, får han mere.
Han vokser tross alt! :ja:

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Ja, jeg ser hva du mener, men jeg tror ikke han vil synes det er særlig KULT å være den som spiser salat med stekt kylling når de andre spiser burger med brød m.m...;)

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

men spiser han burger med brød sammen med kameratene hver dag da? Det er hva man gjør hver dag som gjør en forskjell.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Målet er å ete til det er tomt. hehehehehehe.
Men det kommer jo ein pubertet om noen år og. Så eg rekner med det blir litt svingninger i matvegen.
Hugser eg sjøl la på meg enormt ein sommer, fra 4-5 klasse. men det raste av igjen når eg kom på ungdomskulen.:D Det er blitt litt bedre her med jentene no. Men dei er litt der enda.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Nei, han gjør ikke det...;) Men tror ikke han ville bli glad for å miste karbohydratene i hverdagen heller...;O)

Nei, vi har et sunt kosthold, og barna skal få spise det vi pleier å spise, men vi skal nok begrense det.
Vil heller ikke at de skal merke at jeg har kuttet ut poteter, ris og pasta heller.
Vil ikke de skal fokusere på "slanking" før de evnt. må...

Vet dette ikke er slanking for meg, men kostholdsendring, men de vil synes noe annet. :ja:

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Som svar på spørsmålet ditt: JA! Fra mitt ståsted syns jeg det er galt å begrense matinntaket til barnet ditt.

Grunnen til at jeg syns dette er feil (dette er min personlige mening, jeg prøver ikke å angripe deg, men siden du la ut spm så får jeg vel svare ærlig da :) - Når du begrenser matinntaket til sønnen din, så undergraver du hans primærbehov som er sult og metthetsfølelse. Hvorfor er det slik at mange barn idag ikke har metthetsfølelse lenger? Og overvekten stiger?
Lav fett- høykarbo har de siste 30 årene revolusjonert vår tankegang og gjort oss mer syke og fetere enn noen sinne. Henger dette sammen mon tro?
Konstitusjonelt er vi forskjellige- noen tåler bedre karbohydrater, andre ikke... Når din sønn kan spise og spise uten å bli mett er det en stor rød varselslampe som blinker hos meg!!

Hadde dere kommet til behandling hos meg ville jeg at dere skulle lagt om kosten i 1 mnd for å se forandring.
Han skulle spist lavkarbo- lavkarbobrød, lavkarbo snacks (LK-is, LK-kaker, bær og nøtter). Gode lavkarbomiddager også selvfølgelig. Etter 1 uke vil jeg nesten være sikker på at han ikke har sukkersug lenger, og at han begrenser sitt inntak. Dette er hva jeg har sett erfaringsmessig i min klinikk! Etter den mnd er de fleste så fornøyde at de velger å holde denne livsstilen videre. Det krever endel av dere som foreldre! Det blir mye matlaging, og jeg anbefaler å lage store porsjoner og fryse ned mat for å spare tid. Men hvis dere ser på det som et 1månedsprosjekt, så kanskje dere ser at det er mulig!

Utenom selges noe som heter Sugar Control fra Animal Parade på helsekost. Dette prepatatet er laget for barn og inneholder kun naturlige ingredienser. Formålet er å ta bort sukkersug og dempe apetitt ved å regulere krommangel (som de aller fleste overvektige i Norge har, da vi har lite krom igjen i jordsmonnet).

Håper du ikke synes dette var for krast :)

Jeg har selv vokst opp med matbegrensing, dette førte til mye rart- snikspising, altfor masse følelser ble lagt til maten, overspising, bulimi i tenårene osv. Etter lavkarbokosthold har jeg fått et nytt liv! Maten er brensel, ikke følelser :)

Ønsker deg lykke til videre og måtte du få en fantastisk sommer!!
(Kanskje fordel å begynne på lavkarbokosthold etter sommerferien da is og "kosemat" liksom hører hjemme :)

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Jeg har selv en sønn på 7 år og han er blitt overvektig, og jeg må begrense hva han spiser, for han klarer ikke å styre seg.

Har godteri på lørdag, eller spesielle dager som bursdager osv, for han spiser til det er tomt, og klarer ikke å beherske seg selv, bollen må tømmes på kortest mulig tid virker det som:(.

Vi kan ha spist middag også går det ti minutter og han kommer og sier at han er sulten, men det er jo fysing ikke sult.
Jeg er litt skremt også for jeg kjenner meg selv igjen, det suget etter noe helt tiden, som for min del endelig er blitt borte takket være lavkarbo :)
Men det er fortvilende og se gutten min sånn :( så han får mat til faste tider så han får en rutine i hverdagen og et forhåpetligvis et mere naturlig forhold til mat.

Man spiser når man er sulten ikke når sukkermonsteret vil ha næring ;)

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

syns du gjør mye riktig jeg. Med litt justeringer blir det kjempebra. Å snakke om mat og helse er ok, men ikke å mase om hva man må og ikkemå. Fedons barnebok kan anbegfales for økt kunnskap og gode ideer.
Små justeringsforslag:
Varier med eggeretter til frokost, og lag gjerne havregrøt ja. Tilsett litt smør eller rapsolje.
Sett frm nøtteblandinger istedenfor frukt av og til.
Bruk mye bær og smoothies
Tilby babygulrtter og syukkererter istdenfor frukt
Bruk peanøtter isedenfro potetgull til godeteri
Ha rugbasert brød, og grove knekkebrød.
Unngå brunosten.
Lag gratinerte grønnsaker, og ovnsbakte varianter. Det liker mange.
Grov pasta og villris etc er greit å ha som tilbehør.
Speltmel og grovmel i pizzadeigen.
Lykke til!

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Hvorfor skal ikke han få glede av fordelene med lavkarbo?
Hva med å fokusere på sunnhet?

(Altså, jeg har ikke barn selv, bare så det er sagt. Men jeg skjønner ikke hvorfor "sunn mat" skal være så vidt forskjellig fra barn til voksen. Greit, de vokser og trenger noe karber. Men ingen trenger brød.)

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Fordi ingen barn liker å være anderledes fra andre barn - skjønenr veldig godt at det er en veldig vanskelig problemstilling - en ting er lavkarbo hjemme til middag, som en naturlig del av hverdagen, men som type niste og fast diett ift skole og raske måltider med venner skjønner jeg at det er vanskelig-.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Svar til Martine-
jeg forstår problematikken med "jeg er forskjellig fra de andre" :)
Men det finnes jo lavkarbo brød, kaker, is :) Så da trenger det ikke være så ille.. Og hvis vi tenker litt langsiktig, så er ikke brød noe særlig bra for helsa vår- det kan vel de fleste lavkarbere skrive under på!!
Så hvorfor skal unga våre putte det i seg hele tiden?
Litt planlegging må til, så regner jeg med at barna er evig takknemlige etter de merker hvor friske og mette og glade dem blir!

Jeg har også hørt om en klasse i osloområdet som la om til kylling, burgere og lavkarbo lunsj etter en i klassen begynte å ta med fristende kylling, salater og gode lunsjer! Plutselig ville alle de andre barna også ha det :)

Det er vanskelig å tenke langsiktig- men hvis vi bare prøver en måned feks, og tar en vurdering sammen med barnet etter 1 mnd, så kanskje det blir lettere å ta avgjørelsen da!

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Jo, sønnen min gjør det, men dette er mitt valg, og mener at hvis han har lyst på en skive brød, så skal ha få en skive brød (og vi har kun spelt brød i huset), med et fornufitg pålegg såklart! Han spiser det samme som meg til middag, og spiser egg hver dag, men syns ikke han skal gå i ketose, han er et barn og trenger ikke tenke på slikt.

Barn skal ikke slankes, men aktiviseres :)

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Et veldig god innlegg!! :ja:
Tror kanskje noe av søtsuget poden har nok ville forsvinne om vi gjorde som du sa,
men når jeg bevisstgjør ham på om han virkelig er mere sulten eller bare "fysen" så trenger han sjelden mere.
Og hvis han fortsatt er sulten etter 30-60 minutter får han ALLTID mere mat. Jeg sulter ikke barnet mitt...;)
Synes det er viktig åbevisstgjøre hvorfor man fortsatt er mere sulten etter endt måltid. Og det funker...;)
Det er en måte å begrense inntaket, mener jeg.

Takk for klokt innlegg:)

Og ønsker deg en FLOTT sommer også!!!

I morgen er det Rhodos for oss!!!
2 hele uker:ja:

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Kunne du tenkt deg å fortelle hvilke varer du sikter til her.
Vet mange her inne helst vil at man skal lese seg fram til alt selv, men hva er poenget med forumet her, tenker jeg, hvis vi ikke kan si noe her...;)

Hvilken is er LK? Og LK-kaker er vel noe man lager selv?
Kanskje oppskriften ligger her inne?

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Det er bare å sjekke oppskriftsforumet ( http://forum.lavkarbo.no/forumdisplay.php?f=45 ) her inne, der ligger det masse man kan lage eller bake.
God ferie! :)

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Man trenger ikke være i ketose for å leve lavkarbo.. Jeg spiser ganske mye karber, men har fortsatt godt utbytte av å ikke leve på nesten bare karber slik jeg gjorde før :D

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Njaaaaa, galt og galt...

De fleste av dere her har vel vært stor en stund? Kanskje allerede fra dere var barn? Jeg var ikke ett spesielt stort barn, men jeg kunne spise godt. Jeg husker spesielt godt hvordan det svei fordi jeg ikke fikk mer mat enn tilmålte mengder, eller fikk beskjed om å ta det med ro i godteskåle - noe som var vanskelig. Jeg fikk sjelden brus og godterier osv. Jeg fikk titt og ofte også beskjed om å gå ut av kjøkkenet, selv om jeg bare skulle ha vann.

Resultatet var at når jeg fikk tak i egne penger så handlet jeg mat og godterier i lager og hadde i smug. Resultat; Gamlingene trodde jeg hadde lært å spise ordentlig. Når jeg ble enda eldre og flyttet for meg selv, så svømte skapene over av all mat jeg ALDRI fikk hjemme, SJELDEN fikk hjemme, og fikk i tilmålte mengder hjemme. Porsjonene måtte være store og alt måtte spises, ikke gjemmes til senere når jeg ble sulten igjen.

Selv i dag merker jeg at jeg ikke kan spise ordentlig sammen med foreldrene mine. Jeg tar lite mat og spiser sakte, drikker mye drikke til maten. Osv. Jeg lar dem aldri se om jeg spiser en sjelden gang (nå til dags) en is eller en sjokolade.

Klart at dette er usunt, fryktelig usunt. I de siste årene har jeg kommet til konklusjonen at dette er en del av hvorfor jeg ble feit. Jeg skal ikke legge skylden på andre, men det er mange faktorer til vektøkning.

Derfor syns jeg heller ikke at man skal ha beinharde restriksjoner på mat alà typen "nei, du får ikke mer mat!". Min datter ligner på min søster - får de godterier, så lar de være å spise annen mat. Begge er tynne og lange som høvlefliser, men min datter kan godt bli feit når hun blir både 8 og 10 0g 14. Dessuten er det ikke bra å spise godterier hele tiden. Derfor har vi denne lørdagsregelen på det da, som gjelder for både meg og henne. Men det er annerledes med mat som man bør ha flere ganger om dagen. Hun skal slippe å føle sult og frykt dersom hun tar seg en brødskive til (noe som aldri skjer, hun spiser jo bare halve av en halv).

Sult trigger overspising. overspising trigger overvekt. Hvorfor ikke gi barna mer mettende mat enn det man gir dem da? Bytt til yoghurt med fiber som gir større metthetsfølelse f.eks. Introduser dem litt mer til den kosten du selv spiser. Det er ikke snakk om å holde dem i ketose, ei heller på lav lavkarbo, men man kan jo bytte ut noen måltider med brød og potatis med andre ting.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Veldig interessant å lese hva alle synes her.
Selv velger jeg å være streng på godteri og brus. Kun lørdager, da blir det satt frem etter lunsj og fjernet ved midnatt. Søndag morgen er resten kastet, helt ut, eller ute av syne. Min filosofi er at det er frislipp, men i veldig begrenset tidsrom.
Vi har ikke søtt pålegg i huset (syltetøy, sjokoladepålegg, brunost etc). Dette har barna fint blitt vant til.
Når vi er på besøk hos andre, kan de spise så usunt de bare vil, men når vi er hjemme, begrenses det usunne ved å rett og slett ikke ha det i huset.

Synes vinklingen om at barna ikke blir servert lavkarbo for at de skal slippe å være annerledes, er litt rar. Mine 3 stebarn elsker å ha med "annerledes" mat på skolen. Kyllingvinger, gryteretter, salater (ok, bare frøkna på 19 som synes det er stas), pølser, og andre middagsrester. Omeletter med cheddarost og chorizopølse er en stor hit. Når de to eldste i tillegg har tilgang til mikro på skolen, blir jo de andre barna misunnelige på den deilige varme maten de har med.

Dette med å styre mengden:
Vi sier aldri til barna at de ikke får mer mat, men det er alltid ved fellesmåltider en rask gjennomgang av hva de MÅ spise. Når de har spist opp det/de, kan de spise så mye de orker av resten. F.eks når mellomsten har stekt medisterkaker. Sånn cirka annenhver gang, får de også poteter ved siden av. Da får f.eks minsten (7,5 år)beskjed om at han må velge mellom stekt løk med sopp eller stekt brokkoli (eller ta begge deler), så må han spise minst to medisterkaker, i tillegg får han saus og poteter. Dette fører til at han rett og slett ikke orker så mye poteter.
Min filosofi er å få i dem det sunne (fett + lavkarbo), hvis de i tillegg vil ha det usunne, så må det komme i tillegg og ikke som erstatning.

Det skal sies at vi har barna halvparten av tiden. Hos mødrene er filosofien lavfett. Jeg synes dette er fint for barna, for da lærer de tidlig at dette med kosthold og sunnhet er folk rett og slett uenige om. Mødrene og stefedrene er stadig syke, spiser mer godteri og trener ikke. Barna ser sammenhengen der og i tillegg lager vi nesten alle middager fra bunnen av, noe barna synes er VELDIG bra.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Så fint innlegg SusieB:)

Syns det ser ut som en veldig fin base å vokse opp på! Likte det med frislipp i begrenset tidsrom, og kvitte seg helt ut av huset med overskuddet. Tror det er bedre å slippe den kontinuerlige karbohydratbelastningen i hverdagen, og heller færre doser - bedre for tennene og:D

Jeg hadde samme opplevelse som mange her, da jeg vokste opp - ganske identisk med kostholdet som annama presenterte tidligere i tråden. Noe som blir oppfattet som sunt og bra, og vi fikk kun godteri på lørdager. Jeg hadde likevel ikke magemål - kunne spise 5 brødskiver til kvelds uten å bli mett - og da mener jeg uten å bli fysisk mett!! Jeg begynte ikke å legge på meg før i tenårene, selv om jeg fortsatte et rimelig høyt treningsnivå ganske lenge.

Problemet er metthetsfølelsen. Det dere beskriver som fysing, kan godt oppleves som 100% ekte sult fra barnets ståsted! Dere kan ikke vite hvordan barna opplever dette i sin egen kropp!

Det som skjer hos oss som ikke tåler den store mengden brød, poteter og hjemmelaget syltetøy som de fleste vokser opp med, er at vi etterhvert har slitt så mye på insulinproduksjonen, at man i tidlig alder får dårligere insulinføslomhet og etter hvert større og større fettlagring.

Kroppene våre er bygd opp av celler, ned til minste nesebor. Alle celler i kroppen MÅ ha energi - det er det som holder oss i live.

Når insulinfølsomheten blir dårlig, blir maten/energien vi spiser omdirigert fra å brukes som energi til bevegelse, initiativ og glede, til å sendes direkte til lagring i fettvevet. Kroppen kan faktisk prioritere å lagre energien den får med en gang, foran å sende den til viktige celler i kroppen. Dette kalles cellulær sult - og er akkurat det - en ekte sult, cellene får ikke engergien de trenger for å overleve. Og det oppleves som stor krise i kroppen, overlevese står på spill! Kroppen kan til og med kutte ut reproduksjonsevnen for å spare på energien - derav f.eks PCOS.

Cellene i kroppen opplever å sulte, selv om du spiser mer enn nok mat og fettlagrene svulmer. Her ligger metthets/sult kontrollen. Så lenge cellene opplever sult, vil det sendes signaler om å spise mer! Cellene = kroppen sulter tross alt!! Så det er ikke nødvendigvis fysing - men en 100% ekte sultfølelse. Og vi vet vel alle hvordan det er å være ordentlig sulten - det er grusomt! Og det er dette som gjør oss overvektige - det er dette det handler om! Jo større du blir, jo mer sulten blir du, jo mer karbohydrater spiser du, jo mer lagrer du, osv.

Jeg kan f.eks ikke spise brød, jeg kan bare ikke spise brød. Det er verre for meg enn sjokolade. Jeg merker det så godt når jeg er hjemme hos mor på ferie, og ikke gidder å lage masse styr om maten, at den samme følelsen av bunnløs magesekk sniker seg fram etter et par dager med brødskiver (her snakker vi hjemmelaget vedkubbe av noen brød, så brune som bark og tilsvarende fiberinnhold) og lavfettmat. Hjelper ikke.

Familien vår har desverre et dårlig genetisk utgangspunkt når det gjelder insulinfølsomhet, det merker vi alle sammen, vi er nødt til å passe på karboinntaket. Men det gjør meg ingenting! Jeg er et helt annet menneske på lavkarbo enn høykarbo! Jeg håper å slippe å gi mine framtidige barn brød, det virker sikkert rart for mange, men vi har levd helt fint uten brød og poteter i mange år, så det ville vært unaturlig for oss å skulle innføre det igjen for å blidgjøre omgivelsene;)

Det er annerledes når barna allerede er vant til et kosthold, og man kjenner selvfølgelig sine egne barn best, og noen tåler helt fint å spise masse karbohydrater mens de vokser uten å ta noe skade av det. Men fra et fysiologisk synspunkt vil jeg si at man ikke en gang kan sammenligne å begrense mengde mat, og begrense mengde karbohydrater. Det er to vidt forskjellige ting - hvis man begrenser mengden vil jo problemet fremdeles være der, bare i mindre skala - man tåler fremdeles ikke karbohydrater noe bedre! Tenk så heldig man er som foreldre hvis man kan hjelpe barnet til å unngå å bli karbojunkie?:)

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Kanskje til og med dårligere!

Ellers vil jeg bare si AMEN til hele fetpåmidten sitt innlegg :ja:

Noe annet som overrasker meg, og som er en gjenganger her inne, er at man selv spiser lavkarbo, men ikke øsnker at resten familien skal følge dette. Hvorfor ikke? Hvis man egentlig ikke tror på det, spiser man det da bare for å være slem mot seg selv??

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Thank U;)

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Jeg syns det står veldig mye bra i denne tråden, men jeg er faktisk ikke enig i at vi ikke kan begrense matmengden til barna. Men dette tror jeg må skje sammen med en hel mengde andre ting. Som f.eks ha et fokus på hvorfor kroppen trenger det vi spiser, hvor mye og hvor ofte. En omlegging som går ikke bare på mengde mat men en del andre ting også.

Da vi måtte redusere mengde mat til datteren vår så sluttet vi å ha gryter og slik på bordet. Vi tok mat på tallerknene og satt på bordet. Vi tok små porsoner men hun fikk to ganger . På den måten følte hun at hun fikk endel mat siden hun fikk to ganger. Vi laget ikke store porsoner mat, men beregnet akuratt hvor mye vi trengte og var det tomt så var det tomt. Vi tenkte nøye gjennom hva slags mat som ble servert. ( fettfri, men da visste jeg ikke om lavkarbo) . Vi passet også på at det ble servert mat oftere enn tidligere. Hun måtte også lære seg følelsen som er der når en er passe mett. Det ble nesten som et prosjekt.

Som jeg skrev tidligere så er hun i dag en flott ungdom men fine matvaner.

Så kan man lure på hvorfor jeg fortsatt er så tykk. Jeg kan love dere, det var mye lettere å gjøre disse tingene for datteren enn meg selv.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Har selv 2 barn med dårlig arv mht fedme. Begge har mer enn de liker selv. Hva gjør vi?
Vi snakker med barna om sunn mat. bruker ikke ord som slanking, lavkarbo mm. Sier at de må smake på all mat som blir satt frem. De aner ikke at de spiser nesten bare lavkarbo til måltidene og savner ikke poteter, ris etc. Tror ikke de tenker på at det skulle vært der. de er 9 og 14. Derfor begrenser vi ikke den sunne maten. Men godteri sjokopålegg mm er det begrensninger på, akkuratt som tv, spilling og data.
De får beskjed at de spiser så sundt i sin hverdag at de ikke trenger å tenke på å kutte mat, men det de må er å bevege seg mer. Vi har oppmuntret til økt aktivitet uten å presse. Derved har de etterhvert funnet frem til aktivitets ting som de blir skikkelig trent av. Helt av seg selv.

Det er vi som skal lære barna våre gode matvaner, ikke de som skal fortelle oss hva de vil ha og ikke ha. Det tar i gjennomsnitt 10 ganger for et barn å smake på en ting før de aksepterer en ny smak. Selvfølgelig respekterer jeg om de virkelig ikke liker noe, men det er et fåtall av smaker vi oppriktig ikke klarer å spise. For min del er det bla. a lever... uæh..

Han minste min er ikke noen middagsspiser, så vi tar resten av middagen hans i kjøleskapet og så må han spise det senere om han blir kjappt sulten etter en minimiddag. Istedefor å gi ham brød, youghurt eller annet han elsker.
Pappan har tross alt vært på jobb den dagen for å gi ham næringsrik mat, den kan vi jo ikke kaste.

Ellers er barna med på måltidsplanlegging. kommer med forslag osv.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Jeg syns det er prinsippielt galt å begrense matinntaket til barna. At foreldrene styrer HVA barnet får spise, det er greit (f.eks ikke godteri og brus hver dag), men mengden skal og bør barnet få styre selv, mener jeg.

Min teori er at begrensning av matmengden til barna fører til problemer seinere. Der og da, når barnet er i passende alder til å la seg kontrollere, så kan det synes greit. Vel og merke hvis man ser bort i fra det faktum at mange barn kan bli veldig opphengt i maks-verdiene og konsekvent spise det (for får jeg 3 brødskiver, så tar jeg 3 brødskiver, jeg tar ikke to). Men ja, foreldrene kan ha kontroll. Og barnet blir vant med at man aldri egentlig får velge hvor mye man skal spise. Det er en tilmålt mengde.

Det å leve i et "rasjonerings-hushold" er slitsomt. Man blir opptatt av å måle, telle og vurdere. Fikk jeg mindre enn de andre? Hvis det blir en igjen, hvem skal ha den? Fokuset blir hele tiden på at jeg fikk litt mindre enn jeg ville ha. Hvor mye vil jeg ha? Selvsagt litt mer enn jeg får!

Gjennom å la barna styre matinntaket selv lærer de å kjenne på egen sultfølelse, metthetsfølelse, og barnet styrer matinntaket, ikke motsatt. Når foreldrene overstyrer matinntaket blir dette en faktor som kontrollerer barnet.

Og en dag mister foreldrene kontrollen. Kanskje skjer det i tenårene, når barnet ikke er så mye hjemme lengre. Kanskje skjer det når poden blir student og flytter for seg selv, og er vant med å tenke at man aldri får så mye som man vil. Hvor mye mat lager man seg da? 3 skiver, for det har mamma sagt? Ikke spise etter 22, for det har mamma sagt? Neppe. Sjansen for at det sklir helt ut øker slik jeg tenker hvis foreldrene overstyrer matinntaket til barna.

Bare prøv et eksperiment. Særlig bra hvis du har flere barn, eller barn på besøk. Finn fram en pakke med kjeks, en pose boller eller noe som barna liker. Si så til dem at "det er to stykker til hver". Tell deretter hvor mange som spiste mindre enn to. En annen gang gjør du det samme, men sett grensen på fire (for eksempel). Hva gjør barna? Noen få greier ikke fire, men de fleste vil spise på maks. Men hvis du ikke setter en grense, bare sier værsågod, det er nok til alle, så vil noen spise en, noen vil spise tre, og de aller fleste greier å styre inntaket ut i fra sultfølelsen der og da.

Jeg begrenser derfor ikke matinntaket til mine barn. Jeg bestemmer hva de får spise, og når de får spise, men mengden avgjør de selv. Det er ingen krav om å spise opp det man har forsynt seg med, og heller ingen maks-grenser.

Jeg har opplevd i mer enn en sammenheng at vi har hatt barn på besøk, det settes fram noe, og automatisk kommer spørsmålet fra en eller annen: "Hvor mange er det til hver?". Utrolig nok går det veldig greit å si "det er nok til alle, bare spis". Jeg har opplevd barn som har "hamstret" mat, forsynt seg grovt på tallerkenen, og et par stykker som gjerne ville ha med seg restene hjem... Men de færreste overspiser, når det ikke er noen begrensning, og ingen risiko for at det skal bli tomt.