Kresne barn
 

Hvordan lære barn å like mat de "ikke liker". Når det alt har blitt akseptert av foreldrene at hvitt brød og nugatti er tingen.

Bor med to barn som ikke er mine, de er så kresne at jeg har gitt opp å lage middag når de er hos oss.:confused:

Noen tips?

Sv: Kresne barn.
 

Den enkle brutale verden er: ikke kjøp hvitt brød, server grovt brød,
og si dette er det vi har her!
Og middag, det samme, dette serveres hos dere nå, ferdig med det!

Kan kanskje hjelpe om barna får være med å lage maten, slik at de ser hva som
er i gryten, og muligens får lyst på maten din da..


Ellers bør du nok få far til barna med på å endre kosten.

Er nok ikke enkelt å gi nye vaner til barn som er vant med en ting,
men om begge voksne går inn for det, bør det gå ....
med tiden :p
Lykke til :klem:

Sv: Kresne barn.
 

Ingen får hvitt brød og sjokoladepålegg og syltetøy her i huset utenom helg, uansett hva de er vandt med eller ikke. Spør de, så har vi ikke;)

Det er enklere med egne barn om man fra begynnelsen gir de mat som man mener er sunn. Sjokoladepålegg er ikke mat for barn, hadde det ikke vært for mannen som på død og liv skal ha ei skive sjokoladepålegg nå og da, så hadde vi aldri hatt slikt i hus... Og når ungene ble 3-4år og så at han spiste, så vil de smake, og da var det gjort. Men vi har en avtale om at de kan få ei skive på lørdag og søndag med sjokoladepålegg. Hjemmelaget syltetøy med lite sukker kan de få en og annen hverdag. De vet at tennene ikke har godt av det mm, og maser ikke mye.

Sv: Kresne barn
 

Enig med Imse og Tullehøna, bare sett standarden først som sist!!;)
Mine unger spiser alt!
Nugatti kjøper jeg kanskje en boks hvert halvår, og da er det bare til lørdags...:)

Sv: Kresne barn
 

Takk for gode svar!

Skal flytte inn med barna når jeg er ferdig å studere neste vår. Så da skal det bli bedre kost. Bor ikke med dem fast nå bare 5 - 6 dager i mnd.

Er ikke så lett å komme inn i en familie, og endre på vaner og uvaner. Men faren er blitt mer å mer på min side i denne saken. Verre når det ikke er samme "avtalen" hos moren. Men men.. :rolleyes:

Sv: Kresne barn
 

Du skriver ikke hvor gamle barna er.

Jeg tror nok det er lurt at du venter med å gjøre noe som helst til du bor mer fast med dem. Ellers blir du bare "den sure kjerringa" som ikke tillater "noe". Når du bor sammen med dem og får et forhold til dem vil de lettere akseptere dine meninger og regler.

Når det er sagt har jeg selv ganske kresne barn. Dette er noe vi har jobbet med i årevis. Eldste fra han var ca 1 år, og nå er han snart 8. Yngste er ikke fullt så kresen, men i påleggsveien er hun ensformig. Så hos oss finnes nugatti. Dvs nå har vi "nugatti-pause" for å prøve å venne ungene til andre pålegg. Men jeg vet ikke ennå om vi kommer til å lykkes med det. Eldste er faktisk ikke så verst, han spiser både leverpostei og salami, mens yngste kan variere til de fleste måltider, men skolematen... da lar hun heller være å spise, og kommer hjem utsultet og sliten. Nå driver vi og vrir hjernene for å finne hva hun ellers kan ha i matpakka. Når hun ikke vil ha ost, leverpostei, servelat, skinke, salami, egg eller makrell i tomat, så er det ikke enkelt.

Det jeg prøver å si er at du skal ikke forvente "mirakler" og slett ikke over natta, og spesielt ikke når det ikke er dine barn. Det kan være årsaker til at kosten har blitt som den har blitt som du ikke kjenner helt til (ofte tror jeg det har startet med ett eller annet, f.eks. sykdom, og så har det vært vanskelig å gå tilbake til normalt kosthold etterpå). Ungene har også med seg en "bagasje", og det er ikke de som har valgt verken det kostholdet de har, eller sin fars nye kjæreste. Jeg syns det er lurt å ikke lage for mye oppstyr rundt slikt, spesielt ikke i starten, som nevnt innledningsvis.

Kanskje må du også velge mellom de ulike ondene. Kanskje må du akseptere kneipp-brød for å droppe nugattien, eller motsatt. Kanskje må du godta at ungene ikke spiser fisk, for de spiser i det minste kjøtt. Eller noe i den dur. Det å "omvende" barns kosthold er krevende og jeg tror du må være innstilt på mange skjær i sjøen.

Sv: Kresne barn
 

Sier bare ha, ha, ha, til dere som sier at der er bare å sette standaren fra begynnelsen av. SÅ enkelt er det bare ikke!!!!

Her i huset er det minstemann som er kresen. Ikke har lyst brød og sjokoladepålegg/nugatti vært noe fast innslag i huset. Det minst grove brødet vi bruker er kneipp og loff har vi bare til reke og krabbe.

Minstemann har et utrolig begrenset utvalg av pålegg han liker og disse går da i perioder - leverpostei, kaviar, servelat, makrell i tomat og gulost, alle med majones. Nå er han i en periode hvor det er stas med jordbærsyltetøy og gulost.

Til middag er han enda mer kresen, har vi ris, pasta eller pannekaker spiser han godt. Stekt fisk går ned, men da er det mer eller mindre stopp. Litt kjøtt, kylling, pølse eller karbonadekaker, men ikke kjøttdeig, da stopper det opp.
Grønnsaker er begredelig, øtlite potetstappe, til nød litt kålrabi. Tomatbønner er snadder. Eneste med grønnsaker han liker og gleder seg til å spise er komle.
En gang spiste han også litt kålstuing. Frukt spiser han vannmelon, eple og litt banan.

Det er ikke mangel på tilbud om forskjellige ting, samt spørsmål om å smake det har stått på. Han får heller ikke tilbud om annen mat som erstatning. Har prøvd alle mulige metoder for å lure grønnsaker i ham, men han merker det og nekter da å spise resten også.

Har kjørt det samme opplegget med de to eldste og de spiser en del mer variert når det kommer til frukt og grønt.

Sv: Kresne barn
 

Ser at vi er på linje her, ja! :)

Egentlig burde det være veldig logisk. Se hvor vanskelig det er for oss å endre kosthold, enda vi er voksne, fornuftige, beleste og kanskje til og med har helseplager. LIKEVEL har mange av oss spist feil, lagt på oss, og kanskje i ÅREVIS slitt med vekt, selvbilde og helseplager. Til og med helseplager er ikke nok, neida, i årevis fortsetter vi ufortrødent med vårt vante kosthold.

Og så tror noen at man med barn bare skal "sette standarden"? Think not.

(Dessuten må jeg si at det blir jo et spørsmål om prioritering også. Skal man som steforelder prioritere sunt kosthold foran et godt forhold til barna? Jeg ville overlatt kostholdet til foreldrene og heller satset på et godt forhold til barna.)

Sv: Kresne barn
 

Hehe...kult å få provosert litt.
Skjønner at det er farlig å fortelle andre mødre hvordan tingene er hos meg.;)

men her har det virka å `sette standarden`, faktisk...
Men nå er dette våre egne barn, sikkert ikke lett å skulle fortelle andres barn hvordan de skal spise....:)

Sv: Kresne barn
 

Standarden hjemme er jo grei.... :o Unga mine har ennå ikke vist tendenser til å være avmagret selv om de av og til nekter spise det jeg lager. Eller kanskje mangel på avmagring skyldes at når de er på besøk hos andre så fråtser de i alt det de IKKE får hjemme??? Sjokomelk, Nugatti, Sunda, loff etc etc.. :D
På samme måte kommer andres unger hit til oss; her får de servert egg og bacon, skinke/kyllingsalat, karbonader, kottiser, you name it. .. ALT det som i en IKKE-lavkarboheim er fy-fy :D Er nok uglesett på bygda jeg fordi jeg gir unga bare usunn mat :eek:

Sv: Kresne barn
 

Jeg har aldri vært kresen eller plaget med særlig kresne barn, jeg ville bare si noe om det å bare gi barn sunne ting!

Da jeg vokste opp, hadde vi lite penger og godteri, kaker og brus sto ikke ofte på innkjøpslisten. Da jeg i tillegg var et ganske kraftig barn, var det ikke mye usunn mat jeg fikk.

Men da jeg fikk egne penger, da gikk jeg totalt berserk i godtebutikken!!!:eek::eek::eek:
Og siden har jeg fortsatt å spise alt jeg aldri/sjelden fikk hjemme! Resultat: mer enn 20 ekstra kilo på min 167cm høye kropp!

Her praktiseres alt er lov, til sin tid og i tilmålte mengder!:)
Nugattien står i skapet, ingen har rørt den siden jul. Frokostblandinger forekommer bare i ferier. Godteri kjøpes kun på lørdager, men de kan spise det når de vil. Er det tomt, er det tomt til neste lørdag! Liker ikke ungene en type grønnsaker, får de noe annet. Vil de ha rå blomkål, ikke noe problem. Sønnen min liker ikke ris og poteter, men det er jo bare bra!;)

Jeg er av den mening at man kan ta i mot alle råd og knep man får, for så å bruke disse til å finne den måten som passer akkurat ditt barn! Ingen av oss kommer med bruksanvisning på ryggen og ingen av oss er like!:)

Sv: Kresne barn
 

Det er ingenting som er farlig, og jeg for min del ble ikke en gang provosert. :)

Å sette standard for egne barn er en ting. Å sette standarden for besøkende barn noe helt annet. Og det vanskeligste tror jeg er å sette standarden for sine vordende stebarn. Der er situasjonen i seg selv ofte komplisert (med en mor, en far, en fortid, kanskje også en stefar, besteforeldre, onkler, tanter og naboer, og så kommer stemor og skal lage væpna revvolusjon.)

Jeg kjenner folk som mener de har "satt standarden", og skryter litt av det. Men hva er medaljens bakside? Det finnes barn som er kresne og / eller småspiste som ikke har lyst å dra på besøk til disse, fordi de er redde for å bli påtvunget mat de ikke liker, eller mengder de ikke orker. Hva er vitsen med å "misjonere" for andres barn?

Overfor egne barn bestemmer foreldrene selv. Overfor nabounger og barnas venner syns jeg det er meningsløst å demonstrere makt. Og overfor stebarn skal man trå uhyre varsomt... vente i alle fall til man har fått på plass et tillitsforhold, og at forholdet føles naturlig for alle parter, OG at det er avklart med minimum den forelderen som man bor sammen med.

Og forøvrig så er det slett ikke sikkert at det er dine "standarder" som har gjort at barna dine er alt-etende. Hos oss har standarden vært heller slapp, likevel har vi ett barn som spiser nesten hva som helst av middag, og en som spiser nesten ingenting. Barna er som de er. Noen barn utvikler spiseforstyrrelser, uansett hvor god "standard" og høy moral foreldrene praktiserer. Vær glad for at barna dine er lite kresne, men husk at mye av dette ligger i barnet og er ikke nødvendigvis din fortjeneste.

Sv: Kresne barn
 

Sant det! Det er faktsik DER kavalorten og jeg har kræsjen nå som vi skal bli en stor familie sammen! to voksne og 4 unger. Mine er vant med MIN mat og hans med HANS mat. Men, jeg elsker å lage mat og lager gjerne til alle ganer, til å begynne med. Så får vi heller komme frem til en felles greie med tiden.

Mange ganger blir det store avstander mellom liv og lære.

Sv: Kresne barn
 

Sv: Kresne barn
 

Mine unger er som natt og dag. Den ene smaker og tester alt FØR han sier at han ikke liker. Og når han da sier at han ikke liker, så vet jeg i allefall at han har prøvd! Han elsker mat! Lutfisk og spekesild er snaddermat for ham.

Mens den andre derimot liker ingenting (har jeg inntrykk av) og gidder ikke smake engang... Begge får samme standarden servert, men det ER tydlig at det er store forskjeller på unger, uavhengig av hva de er opplært til å skulle spise.

Sv: Kresne barn
 

Hva mener du? Hvis ungene faktisk ikke har sett sjokoladepålegg og vet hva det er, så er jo ikke det noe de savner. Man trenger feks ikke innføre sjokade til en ettåring fordi det er et barn. Mine visste knapt at slike ting fantes de første årene av sitt liv. Det gikk i kjøttpålegg, oster av div.slag og leverpostei.
Og jeg vet veldig godt hva kresne barn er, jeg har to stykker, pluss et barn som har sonde og som faktisk får lov til å smake på syltetøy og suge på småtuber med sjokade, og det akseptere de andre to fordi de vet at Dokka har store svelgeproblemer. 4 og 6 åringen synes såklart sjokade er godt, faren deres har jo gitt de det, men de aksepterer at det er helgemat, og vi tilbyr de ikke med mindre de spør ( eldste blir hyper av sukker, så vi holder igjen), og spør de i helgen, så får de.. Men ikke 3 skiver på et måltid... For ellers klikker eldste.
Vi har satt standarden og de får velge. De får godt spise cherrytomater og ost til frokost hvis de vil det, og det vil de ha. De får velge det meste i kjøleskapet faktisk.

Sv: Kresne barn
 

Det at det ikke er lett å sette standaren har ikke bare med sjokolade, snop, kaker og lyst brød å gjøre. Det at en ikke tilbyr sjokolade og søt pålegg er ikke ensbetydende med at det spiser mer grønnsaker, er i alle fall min erfaring.

Selv om en bare har det en mener er bra for ungene hjemme er det ikke sikkert at de spiser det for det. En gjør enkle tilpasninger innenfor det en mener er ønskelig at ungene spiser, men det blir da nødvendigvis ikke akkurat slik du skulle ønske allikevel.
F. eks. er mitt ønske at familien kunne spise mer enda grovere brødtyper med hele korn og har prøvd å innføre det siden ungene begynte smått å spise brød. Resultatet er at de nekter å spise brødmat og heller spiser mye frukt og etterhvert går på butikken selv og handler det man i alle fall ikke vil de skal spise. Selvfølgelig gjør en heller enkle tilpasninger i kostholdet hjemme slik at de spiser relativt sundt.

Sv: Kresne barn
 

Har aldri hatt problemer med eldste datteren min i forhold til mat. Den yngste derimot nektet å spise annet enn nugatti på skolematen, noe jeg synes er greit. Forsøkte naturligvis med annet pålegg, men hun kom hjem uten å ha spist. Hun er muskuløs og aktiv, blir ikke gira av sukker, og tennene er det ikke noe problem med. Så derfor ikke noe problem med det. Lærerne innførte forbud mot nugatti, men ettersom valget til datteren min var det eller ingenting, og da mener jeg virkelig ingenting, så ble vi enige om at nugatti var greit. Jeg forstår henne på en måte, ettersom nugatti er et av de påleggene som faktisk ikke blir ekkelt når det blir liggende på brødskiva i sekken i timesvis. Nå er det lenge siden hun har spist nugatti. Nugatti er byttet ut med yoghurt og frukt/gulrøtter som skolemat. Brødskiver spiser hun til frokost.

Sv: Kresne barn
 

Nå glemte jeg å si at hun spiser stort sett det meste til middag (bortsett fra fiskesuppe og erter, kjøtt og flesk, sånn på boks:)). Elsker salatgrønnsaker, og spiser mye spesiell mat. Tror mye ordner seg av seg selv når de blir eldre. Hun har akkurat fylt tolv, og spiser nå det meste. Det er stort sett skolematen som kan være et problem dersom vi bare har brød å tilby henne. Hun lager seg skolemat, men motvillig.

Sv: Kresne barn
 

Men så plutselig en dag er fireåringen med en venn hjem og der blir det brødskiver. Ferskt brød med nugatti... og fireåringen spiser til h*n nesten sprekker. 4 tykke brødskiver går ned på høykant. Og så kommer ungen hjem og forteller om dette FANTASTISK gode pålegget de har hos naboen...

Det går en grense for hvor lenge du greier å "skjerme" barna fra det som finnes "der ute".

Det er ikke uvanlig at ungene "bytter brødskiver" verken i barnehagen eller på skolen. Så selv om du har sendt med dem noe, så er du ikke sikker på at det er det de ender med å spise. Når de blir enda litt større vet de også utmerket godt i hvilke hjem de får ditten og datten.

Og så er det litt betenkelig å være for streng også. Jeg har mer enn en gang i barnebursdager sett barn som ikke er vant til f.eks. brus og godteri. En del av dem graver seg ned i godteskåla, og spiser sjokolade og skum-godteri kontinuerlig. Jeg har vært borti et par barn som ikke greier å løsrive seg fra mat og godteri og brus i løpet av hele selskapet, og heller sitter for seg selv og spiser enn å delta i leken med de andre.

Men altså poenget er at før eller siden oppdager ungene at det finnes sjokopålegg, syltetøy, vafler, boller, kaker, is, brus og saft. Før eller siden får de tilgang til det. Og spørsmålet for meg har vært om jeg ønsker at barna skal introduseres for dette i barneselskaper hvor det meste er ute av kontroll, eller hjemme, hvor vi kan lære barna å ha et avslappet forhold også til søtsaker.

Sv: Kresne barn
 

:ja:

Matpakka ligger i romtemperatur i flere timer. Det er ikke alle typer pålegg som smaker like godt da. (Og om sommeren er det ikke alle typer pålegg som er særlig lurt å ha liggende i sekken i timesvis, i 30 grader.)

Sv: Kresne barn
 

Opplevd her også, det var bestemor eller tante de hadde vært hos da, og jeg både sa og mente at det syntes jeg var koselig. De spurte om de kunne få sjokade her hjemme også ( var midt i uka) og jeg svarte at det ikke var helg, og ungene sa: Å, ja, da vil jeg ha leverpostei/ost.
Jeg har vel kanskje enkle unger, der er ikke så ivrig på søtt, og de har jammen fått sin dose sukker og godterier. Jeg har ikke sukkerhysteri, men sjokoladepålegg, prim og syltetøy er ikke hverdagspålegg. For oss er det lettest å begrense de skivene til helgen. Klissepålegg er ikke så praktisk i matpakka og de andre ungene i barnehagen spør da om hvorfor de får slikt i matpakka.
100% enig, men enn sålenge lar jeg ikke min 6 åring bestemme hva JEG handler inn, på forhånd bestemmer vi at nå kjøper vi sjokoladepålegg eller en dessert og dere får bestemme. Denne regelen satte vi for å unngå for mange disputter på butikken, på samme måte at det ble krangling om de små handlevognene. Ungene får bestemme det de kan bestemme, for det skal barn få lov til, de skal få oppleve å ha medbestemmelsesrett.

Jeg har ikke skolebarn enda, så jeg regner med at det skjer,og skjer det så skjer det, men her hjemme bestemmer vi.
I barnehagen bytter de ikke skiver, det er nok av allergibarn der, så der er det en regel at de spiser SIN matpakke.

Jeg har ikke nevnt noe om at mine unger ikke får kaker og godteri, for det får de, men poenget mitt er bare at søtpålegg er helgepålegg, og det godtar ungene. De kaster seg sjelden over kakefat og godteriskåler og lørdagsknuppen blir gjerne ikke spist opp engang.

Alt dette har mine barn fått og det er helgemat. Saft har vi sjelden og de savner det aldri, de vil ha juice. Spør de etter vafler, så tar vi det til helgen, at de får det hos bestemor på torsdag er bare kos. Her snakker vi om hva som er vår regel og ikke hva andre gjør.
Jeg har også sett noen barn som aldri har fått ( type mora river sjokoladen ut av fingrene på barnet om det får sjokolade av noen), og det er sjukt! Får mine barn slikt av noen så får de kose seg.
Jeg vil bare ha en mest mulig sukkerfri hverdag også får de litt i helgen. Og det betyr jo ikke at de bare spiser sukker i helga, men spør de om syltetøy og sjokoladepålegg, så får de det.


PSSST : Dette var ikke kritikk av deg altså, bare en forklaring på hvordan og hvorfor. Og vi har helt sikkert greie unger som godtar dette enda, men så lenge det funker så er jeg fornøyd.

Sv: Kresne barn
 

En ting er det ikke lov til her i huset, og det er å si ÆSJ til mat. Da blir jeg forbannet!! Eldstedatteren min gjorde det en eneste gang når hun var liten, og skal love det ble månelyst her hehe. Har aldri sett en unge spise så mye brunkål noen gang som det hun gjorde den middagen. Hun forsynte seg opptil flere ganger for å blidgjøre mor:) Tvinger ikke ungene til å spise mat de ikke liker altså, men hun skjønte nok at for å bedre stemningen rundt middagsbordet var det lurest å spise opp maten uten å mukke:)

Sv: Kresne barn
 

Så hvis ungen har fått prøve noe ute så må de ha det samme hjemme? Hvis de syns det er fantastisk å kjøre vannsklie i badeland så må dere installere en på badet?

Forøvrig skjønner jeg at jeg må ha vært en inmari spesiell unge, for jeg HATET sjokoladepålegg! :eek: Syns alltid speiderturer var kjipt for fordi alle bare ville ha med sjokopålegg eller banos :rolleyes: Nå var jeg forsåvidt ikke så glad i brød generellt heller, men.
Jeg ville heller ha frukt, youghurt, salat osv... Brodern skydde alt som minnet om grønnsaker som pesten til langt opp i 20 åra. Han er tynn som en strek, jeg har vært overvektig siden barneskolen....

Sv: Kresne barn
 

Jeg tror ikke vi er så uenige. Og heller ikke at vi i praksis gjør så forskjellig. :) Jeg ville bare påpeke i forhold til det om barna kan savne noe de aldri har fått, at "aldri" blir bare en kort periode uansett. Før eller siden får ungene kjennskap til (og smaken på) ting som er "forbudt" hjemme.

Sv: Kresne barn
 

Hos oss har vi regel mot kjefting ved matbordet. For det syns VI ødelegger stemningen. :)

Sv: Kresne barn
 

Poenget er at det er frekt og uhøflig å si æsj til mat. Og det vet ungene. Derfor holder de seg for gode til det. Holdt med den ene gangen. Lærte nemlig at æsj sier man bare ikke når mamma har stått og laget mat i lang tid. Har jeg lyst på mat jeg vet ungene ikke er spesielt glade i så lager jeg det når jeg vet ungene skal spise borte. Da spiser jeg fiskesuppe og koser meg. Så slipper vi krangling rundt bordet. Også spiser vi mat alle godtar når alle er hjemme.

Sv: Kresne barn
 

Har ikke unger selv, men husker godt hvordan det var da jeg var en. :) Stikker hånda inn i vepsebolet likevel. Hehe! :D

Hos oss har det alltid vært "Spis det du får, eller vær uten". På den måten er det ingen som tvinges til å spise, samtidig som det ikke blir annen mat uansett. "Æsj" og "liker ikke" tolereres ikke, siden det regnes som manglende folkeskikk ved bordet. Man smaker på maten, før man gjør seg opp en mening. Uten å smake er man nemlig ikke berettiget til å mene noe om smaken. :)

En annen sak som i mitt hode blir litt spesiell, er bruken av ordet "kresen". Jeg ser at det nå har dukket opp i bokmålsordboka som "forvent når det gjelder mat". Mulig det bare er meg, men jeg har ikke et slikt forhold til ordet "kresen", at man kan si at en person som "ikke liker" maten er "kresen". Kresen er man når man stiller krav til maten, f.eks at melken skal være kald og ikke lunken, at vinen skal være temperert og ikke kjølig, at biffen skal være mør og ikke trevlete, osv. Ikke at man ikke liker leverpostei, eller ikke liker fisk. "Forvent" gir i mitt hode et bedre bilde av (særlig barn) som er vant til å kunne avvise mat de "ikke liker" for så å få det de vil ha.

Men det er nå bare mitt syn på det. :)

Min erfaring er uansett at unger spiser det de får servert, hvis ingen forteller dem at maten ikke smaker godt, og at om noen lager "spesialregler" for barna, så husker de disse langt inn i voksenlivet. Jeg har voksne venner som "ikke liker". Men når jeg spør om når de smakte det sist, så kommer det frem at de aldri har smakt. WTF!?

:)

Sv: Kresne barn
 

aTC: Jeg husker også godt hvordan det var å være barn. Og jeg husker også regler som at vi måtte spise det vi fikk, spise opp maten på tallerkenen, smake på alt, osv. Men jeg kan OGSÅ huske hvordan enkelte typer mat formelig vokste i munnen på meg. Jeg var spesielt lite glad i kjøtt da jeg var liten, tygde og tygde og tygde til det ble en hard og ekkel klump ut av det, som ikke var mulig å svelge, og endte med å spytte ut. Jeg var godt opp i skolealder før jeg greide å spise kjøtt.

Jeg kan også godt huske at enkelte smaker var usannsynlig ekle. Det fantes mat jeg ikke fikk ned en bit av, jeg fikk brekninger og fikk det ikke ned. Blant annet hadde jeg som barn et slikt forhold til tomat. Husker når det skulle være "litt fint" og vi fikk servert et fat med nysmurte deilige rundstykker, med kokt egg - og tomat. Jeg elsket rundstykker og jeg elsket egg, men tomat? Ikke mulig å få det ned. Og så ar det kakao. Akk så populært blant andre barn, og enkelte ganger endog servert i bursdager. Jeg ble kvalm bare av lukta. Og smaken? :urk:

Så kan man si, foreldrene mine gjorde jo alt "riktig". Jeg måtte spise det jeg fikk. Jeg fikk ikke si verken æsj eller liker ikke. Hvorfor greide jeg da ikke å spise kjøtt? Og hvorfor fikk tomat det til å vrenge seg i magen? Hvorfor greide jeg ikke å spise grøt? Foreldrene mine spiste det jo, og likte det. Søsknene mine spiste og likte. Kakao drakk alle jeg kjente.

Kanskje er det smak og behag? Og kanskje er barns smakssanser litt annerledes enn voksnes? Noe mat har jeg lært å like gjennom årenes løp. Tomat og kjøtt er blant disse. Mens kakao og grøt klarer jeg fortsatt ikke. Jeg har prøvd. På den annen side finnes ting jeg likte veldig godt som barn, men ikke liker lenger.

Min påstand er at ja, de fleste barn greier å spise det de får servert. Og ja, det er bra for barn å få servert mye forskjellig. LIKEVEL vil smak og behag spille inn. Noen er særere i matveien enn andre.

Da jeg var barn elsket jeg melk. Mine barn drikker ikke melk. Merkelig, siden jeg alltid har drukket melk til brødmåltider når vi spiser sammen. Hvorfor foretrekker ungene vann?

Pålegg, jeg liker ikke salami. Rett og slett. Syns det er fett og ekkelt, og smaker alt for salt. Ungene mine elsker salami.

Det er fint å være forskjellig, og det skal man respektere. Jeg mener derfor at som mor skal jeg respektere mine barn som selvstendige individer, med egne meninger, oppfatninger, smak og behag. Jeg skal respektere at de av og til er helt annerledes enn meg, og andre ganger er veldig lik meg.

Og mest av alt blir det for meg noen prinsipper. Jeg ønsker ikke at mine barn skal ha et anstrengt forhold til mat. Nettopp derfor velger jeg å gjøre rammen om måltidene hyggelig, og det går noen ganger på bekostning av variasjonen. Jeg får for eksempel nå barna til å spise kylling og ris, men den eldste nekter å spise grønnsaker. Sånn er han bare, og så lenge han spiser både kylling og ris ser jeg ingen grunn til å lage "drama" ut av det. Da er det viktigste for meg at han tross alt spiser den maten vi har til middag, at alle spiser så mye eller lite de ønsker, at stemningen er god, og at mat ikke blir verken plikt eller tvang.

Sv: Kresne barn
 

Du har helt rett.

Det skal ikke være plikt eller tvang. Vi fikk et valg. Spis det du får servert, eller vær uten. Det er ikke dermed sagt at man skal spise like mye av alt, og man kan fint unngå ting man ikke vil ha (slik som jeg unngår brød og poteter). Dette hadde vi også muligheten til.

Noen videre kjøreregler var som nevnt at "æsj" og "liker ikke" ble regnet som direkte uhøflig, og dette stiller jeg meg bak den dag i dag. Vi lærte å uttrykke oss annerledes (noe mer diplomatisk) om det var mat vi ikke var så begeistret for.

Jeg har også minner og opplevelser om mat som henger igjen den dag i dag. Syrnede melkeprodukter, feks, er noe jeg blir fysisk dårlig av. Grunnet en assosiasjon med sur melk som jeg ble så grundig spysjuk av. :) Får brekningsreflekser av rømmelukt. Jeg spiste rømmegrøt som liten, men kan jeg slippe, så lar jeg være. Det er ikke noe jeg bruker penger på, for å si det sånn.

Levergryte vil heller ikke bli noen favoritt, selv om smaken har endret seg vesentlig med årene.

Foreldrene mine (les: mamma) gjorde ett eneste unntak da vi var små - spekesild. Da fikk vi ungene noe annet. Sikkert "riktig" i våre øyne den gang. Det triste er at jeg til dags dato aldri har smakt spekesild, og derfor ikke vet om jeg liker det eller ikke. Jeg bare husker at jeg ikke burde like det, for vi fikk jo alltid noe annet. :)

Likte heller ikke salami når jeg var liten. Nå gomler jeg salami og ost til lunch som en del av et ketogent kosthold, og synes det er herlig. Btw, kjøper den danske typen, som har størst fettandel. :D

Mat bør jo ikke gi traumatiske opplevelser gjennom plikt eller tvang. Folkeskikk derimot, er viktig. Kjøreregler kan være greit å ha. Som sagt - flere av mine voksne venner "liker ikke" mat de aldri har smakt...

Edit: Forresten, det å måtte spise opp maten kan være en uting. En sak er å lære barna å ikke "overforsyne" seg, men å tvinge i dem mat de egentlig ikke trenger på jevnlig basis, er ikke særlig smart. Jeg har ca 30 kilo bevismateriale. :)

Sv: Kresne barn
 

Jeg er veldig, veldig enig med deg! Jeg har en gutt som er fryktelig vanskelig i matveien, han rører for eksempel ingen form for frukt eller grønnsaker. Men jeg er overbevist om at tvang ihvertfall ikke kommer til å hjelpe! Mat skal være felles hygge, ikke et konflikttema, ikke trøst, ikke straff. Så får det heller være at variasjonen blir så som så (jeg lurer flytende vitaminer i juicen hans, for han nekter å ta vitamintabletter også). Han er full av energi og utvikler seg akkurat som han skal, så jeg tror ikke han har noen dramatiske mangler.

Min søster har to døtre hvorav den ene er altetende og den andre omtrent ikke spiser noe. De er nært i alder og har fått samme oppdragelse, så jeg kan ikke skjønne annet enn at individuelle forskjeller må spille en stor rolle her.

Dette er et av mine prinsipper også. En av grunnene til at jeg veier mer enn jeg skulle ønske er at jeg har så innmari vanskelig for å kaste mat – jeg spiser den heller opp. Jeg er veldig bevisst på å ikke overføre dette mønsteret til gutten min. Han skal spise til han er mett, dermed basta. Jeg kan fortsatt ikke fordra å tømme halvparten av innholdet på tallerkenen hans i søpla, men heller det enn å påføre ham en så farlig uvane.

Sv: Kresne barn
 

Jeg tror at man forsterker dette ved å ikke være konsekvent på hva man serverer, og hva som forventes. Utrolig mange foreldre har hatt slike problemer, og ender opp med å lage 2-3 forskjellige middager, bare fordi ungene sutrer seg til det. (Selv mor eller far i noen tilfeller også.) Dette er problemer man lager selv, hvis man tillater at medlemmer i familien skal kunne kreve annen mat enn det som står på menyen. Det er jo veldig enkelt å henfalle til minste motstands vei...

Den som "ikke spiser noe" får smake på sultfølelsen istedet, og det tar som regel ikke lang tid før man forstår at å spise litt er bedre enn å ikke spise. :)

Ja, man får heller lære dem å forsyne seg mer moderat. Evt bytte til mindre tallerkener. ;)

Sv: Kresne barn
 

på den andre sida, nå har det jo vist seg at jeg ikke tålte så bra de tingene jeg egentlig ikke ville spise da jeg var liten... Noe som kanskje kunne spart meg for helseplager i voksen alder å slippe å spise... :rolleyes:

Sv: Kresne barn
 

Genialt. :lol: :heia:

Sv: Kresne barn
 

Du?? Selv unger vet hva som lar seg gjennomføre og hva som IKKE lar seg gjennomføre...

Sv: Kresne barn
 

Jeg lager stort sett tre middager eller kveldsmater hver dag. Og det gjør ingenting. Tiden på kjøkkenet BLIR ikke noe lengere av den grunn og det trenger ikke koste mer. Bedre at de spiser enn at de ikke gjør det...

Sv: Kresne barn
 

:eek::eek::eek:

Sv: Kresne barn
 

Hva hvis jeg kom til mamma og HO lagde maten hver kveld og det ble servert pannekaker og ertersuppe??? Jeg går på lavkarbo... Og da eter man ikke det..

Så jeg hadde IKKE kommet til å spise det mamma serverte, da hadde jeg heller laget egen mat.

Sv: Kresne barn
 

Det var morsomt for det :lol:

Sv: Kresne barn
 

:lol: