En innrømmelse er på sin plass
 

Etter ett og et halvt år på lavkarbo der helsen var på topp, energien i taket og livet var bedre enn noen gang så er det rett tilbake til start.
Jeg taklet ikke å miste noen nær meg. Ble totalt likegyldig.

Så her er jeg da over hundre kg (gikk ned til 75 med lavkarbo). Kroppen er stor,
beina er tunge, ingen klær passer og jeg får frysninger ved tanken på sommer.

Ris til egen bak? Jada det er kun min feil.
Har laget meg matliste, har ingenting farlig i huset, har kjøpt inn igjen ting jeg trenger som jeg var tom for. Nå kan jeg ikke leve i denne likegyldighetsrusen lengre. Best å snu nå før dette gir meg varige helse problemer......
Da er det for sent å angre :(

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Stor klem:klem:

Håper du klarer å snu kostholdet, jeg har vært der og klarte å snu.

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Stor klem herfra også :klem:

Heier på deg :heia:

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Tusen tusen takk.....

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Det viktigste er at du nå faktisk tar tak i likegyldighetsrusen din (godt ord, forresten). Det er aldri for sent å snu! :)

Lykke til! :klem:

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

:klem:

Lykke til med ny start!

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Velkommen tilbake og masse lykke til!

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Masse lykke til!:klem::blomster:

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Lykke til ja! Husk at alt er lettere når du kan det, så dette burde du ha alle forutsetninger for å få til! Har det funket før, så funker det igjen også!

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Lykke til. Som sagt, du har klart det før, da vet du at du klarer det igjen. Få det ut, innrøm, si det som det er. Da starter du med blanke ark :)

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Bra du tar tak i det, tenker nå jeg da. Du er ikke alene vet du. Har slitt med vekta stort sett hele livet jeg og har gått ned og opp i vekt et utall ganger.
Er det en ting som er sikkert så er det at det ikke er lett å gå ned i vekt og bli der.

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Masse lykke til, og vi skal heie masse på deg :klem:

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Hva skal du gjøre denne gangen for å unngå at det skjer igjen, hvis livet blir vanskelig? Lykke til med nedgangen. :)

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Lykke til Newstart! Du har et nick som passer veldig bra! Og husk at du er ikke den eneste som har gått ned og så opp igjen. Bruk forumet for det det er verdt, og hol fokus. Husk også at du antageligvis trenger lengre tid på å gå ned enn hva det gjorde å gå opp. Altså må du smøre deg med tålmodighetskrem!

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Lykke til!

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Lykke til og en god :klem:

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Hei Newstart. :klem: Vi er nesten i samme båt. Jeg også har klart å gå ned mange kilo og hadde det veldig bra med meg selv, men så skjedde ting, og vekten raste på igjen.. Jeg er også tilbake, og er klar for en ny start :smile: Jeg heier på oss! :heia:

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Det kalles sorg, ikke likegyldighet. Godt du nå orker å bry deg om annet enn det tapte. Hadde du ikke blitt mer urolig om du ved tapet av en nær var mer opptatt av utseendet enn vennen bortgang? Vær snill mot deg selv.

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Enig med deg i dette Yrla, men samtidig så er det et kjent problem at mange av oss trøster oss med mat når livet blir vanskelig.
Det er jo ikke ønskelig, men alikevel så gjør vi det, og som Newstart sier, det er ris til egen bak.
Kunsten er å takle motgang og vonde ting i livet uten at vi putter alt mulig i munnen.
Den som hadde oppskriften på det du.............

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Jeg vet det og oppskriften er å kjenne på smerten og grine. En som kan hjelpe til med dette er healer Constantino. Jeg grein og grein som en unge i hans energifelt.http://www.maestroconstantino.no/

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Klem til deg! Ønsker deg lykke til!

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Tusen takk alle sammen.

Jeg har aldri tenkt over det at jeg er veldig rask med å putte ting i munnen. Har til og med funnet ut nå at hvis jeg har vondt i hode så springer jeg for å finne noe å spise for å se om det hjelper.

Jo jeg har vært aldeles likegyldig. Har aldri opplevd sorg før så kanskje det er slik det er å sørge, ikke vet jeg. Ingenting har betydd noe, bortsett fra ungene mine. Alt som har med de å gjøre har gått sin gang men alt annet har jeg mer eller mindre gitt blaffen i.
Men for å hindre moren min fra å sulte seg ihjel da så har jeg spist sammen med henne ganske ofte. Og det har vært det som vi hadde for hånd der og da. Vi laga ofte til salater osv men veldig ofte ble det bare noe i farten.

Men nok om det. Nå er det definitivt på tide å snu. :o

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Hei på deg. :)
Fortell fortell....;) Har du gått ned 9 kg allerede? (Ticker) Hvor mye skal du ned.

Ja da heier jeg på oss. Kanskje vi kan kjempe i lag?:D

Sv: En innrømmelse er på sin plass
 

Ehh.... Jeg har taklet vanskelige ting i livet før jeg uten de helt store problemene. MEN det skal mye til for at livet blir så vanskelig som det har vært siste 10 mnd. Eller rettere sagt nesten umulig.

Re: En innrømmelse er på sin plass
 

Er selv i en lignende situasjon og har også sliti veldig det siste halvåret og sklidd ut med både kostholdet, og alt annet... Ikke at vekta har gått så fryktelig mye opp, men energinivået og helsa har aldri vært så på bånn før, så nå var det virkelig på tide å snu for meg også. Stå på og hold motet oppe, er det som gjelder nå! :)