Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Jeg har barn som ønsker seg hund! Jeg er desverre litt skeptisk... Liker ikke at de slikker seg i rompa og deretter på oss. Jeg liker ikke tanken... Vet at det ikke er skadelig.

Jeg ønsker å bli mindre fisefin! Og så vet jeg at barna hadde blitt så glad!! Noen med gode råd til meg?

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Nå er det endel ting med å eie hund som er vesentlig mer utfordrende enn hvor de slikker seg. :rolleyes: Dere bør tenkte nøye gjennom hvordan det faktisk endrer hverdagen, hvem som skal ta ansvar, hvem tar våkenettene og vaskingen etter den som valp? (Hvsi slikkinga er et problem, så høres det ikke ut som du er motivert for dette hvertfall ;)) Har dere nok kunnskap eller vilje til å dressere den? Husk at det er som et ekstra barn, og den er avhengig av deg i mange flere år enn et barn er.
Begynn med å sette dere NØYE inn i hva det innebærer å ha hund, og sørg for at dere er enige om avgjørelsen. Sjekk gjerne om det er en hund i vennekretsen eller nabolaget dere kan låne, enten bare gå turer med eller passe noen dager.

Når det er sagt mener jeg alle barn bør vokse opp med dyr, og jeg ville aldri vært uten de hundene (og en haug med andre dyr) vi hadde da jeg vokste opp.

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Veldig enig med Carisma! Å ha hund innebærer veldig mye ansvar, så tenk nøye over alle aspekter, og lån gjerne en hund en uke eller to for å prøve. Hvem skal passe hunden om dere er på ferie? Borte en helg? For min egen del så ser jeg at hundehold vil ta såpass mye tid at jeg foreløpig har satt det på vent et par år.

Kunne aldri tenke meg å vokse opp uten dyr, og den erfaringen jeg fikk av å ha både hund og katt hjemme gjennom hele oppveksten min. Skal jeg noengang ha barn så skal de iallefall få vokse opp med dyr! :)

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Signerer Carisma.

Hvor hunden slikker seg er omtrent det siste du bør ta i betraktning. Det er så mye å ta høyde for når det kommer til anskaffelse av hund at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne.

En hund er ikke en barneleke. Å få seg hun er som å få seg et barn. Det krever tid, kunnskap, plass, tålmodighet, dedikasjon, morsjon og rundt 14 år med forpliktelse. Det er ikke bare å dra på ferie, helgetur eller å gå ut en ettermiddag når man har hund. Tenk om dyret har vært hjemme hele dagen mens familien har vært på skole og jobb. Da skal det virkelig høre til sjeldenheten at en må være innestengt på ettermiddagen også.

Å ha hunden i selskap med barn uten voksentilsyn kan gi hunden et dårlig forhold til barn og som konsekvens gjøre den farlig for barn. Da vi skaffet oss hund for første gang siden vi var smårollinger var jeg og søsteren min 11 og 9 år. Et fantastisk vesen jeg savner kjempemye, men hun ble farlig å ha i nærheten av unger, rett og slett fordi jeg og søsteren min, selv i den alderen, ikke var klare for å skaffe oss hund.

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Om dere skaffer dere hund er ansvaret ditt (og evt. pappan om han er med i bildet)! Barn under 16 år har vel ikke lov til å ha (ene)ansvaret for et dyr mener jeg. Husk at hunden må luftes minst 3 ganger om dagen uansett vær, den trenger vaksiner og veterinærtilsyn, klippe klør, trimme pels, børste og stelle. Plukke opp dritt på tur, dressere hunden (etter min mening burde det være obligatorisk med et visst antall dressurkurs for alle førstegangs hundeeiere!) og sørge for at noen kan passe den om dere skal på ferie og ikke kan ta den med. Man må være forberedt på mer renhold i huset, hunden røyter og drar inn rusk og rask i pelsen og under labbene. De første månedene med valp er som å ha en baby i huset, man må gjærne ut om natten en tur og det kan ta en stund før valpen sover hele natten.

Det er klart den gir masse glede også, men å skaffe seg hund fordi barna har lyst på hund når man selv ikke har særlig lyst - det gjør man ikke! For hundens skyld.

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Tusen takk for flotte svar!!! Jeg skjønner at det er mye å tenke på her! Jeg vil så gjerne gi barna en oppvekst med hund, husker at jeg ønsket meg det selv. Jeg vet st det hadde blitt 100% vårt ansvar, tenkte ikke å kjøpe en "leke" til barna lissom. Å gå tur og stelle den ville ikke vært noen problem. Problemet er at jeg forbinder dyr med bakterier. Men kanskje lurt å låne en hund først ja, så jeg kan venne meg til det ;) svigermor passer mer enn gjerne hunden når som helst :) ps, er det like mye jobb med en liten hund som en stor?

Ps, OM vi skaffer hund, kommer jeg til å ta godt vare på den. Jeg er ikke en som ikke tar godt vare på liv!! ;)

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Kunne ikke vært mere enig!
Signerer Trill-trall :) (har hatt hund i mange år, selv)

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Det var da voldsom da? Man må jo gå ut fra at Marella kan tenke selv og ikke helt viljeløs anskaffer seg hund fordi barna ønsker en hund? Det er kanskje derfor hun lufter det her? For å få råd og tips om hva hun bør være oppmerksom på?
Jeg er enig med mye som har blitt skrevet her, men jeg må bare si at det er MYE vanskeligere å ha barn enn hund.... Det krever mye mer av meg å oppdra min datter på en god måte, enn å være en god hundemamma. bare sånn for å sette det i perspektiv.

Vi anskaffet en hund for 10 år siden.
Helt ferske hundeeiere. Sønn på 12, datter på 15. Han var meget aktiv og ganske krevende i begynnelsen, og vi visste vel ikke helt hva vi gikk til. Vi hadde lest endel på forhånd og var klar over ansvaret. Jeg går mye på tur, så den saken var grei.
Valpekurs og dressurkurs var helt nødvendig, og der lærte vi masse. Resten gikk av seg selv. Jeg vil si at det kan sammenlignes med å få en helt ny baby i huset. Du vet ikke helt hva du skal gjøre som nybakt foreldre. Man har lest mye, men ingenting kan forberede deg på det forestående. Så blir man kjent med valpen, dens personlighet. Dens behov. Lærer å sette grenser, samtidig som man blir uendelig glad i dette vesenet.
Jeg kan tilføye at jeg ikke var begeistret for hund da vi fikk Hjalmar.
Jeg har bare positive erfaringer, og kan anbefale det sådant dere er klar over ansvaret :)

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Hjalmar, for et herlig hundenavn :D

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Takk, her er han, Hjalmar. blanding av gordon setter, engelsk setter og border collie. 10 år. :)
Vedlegg 11950

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Å så fin han er, Hjalmar :love:

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Han er en liten kjekkas ja :love: begynner å bli grå på snuten og greier. Like glad å leken som før. Han var forøvrig fantastisk da vi fikk vår datter. Da var han fem år, og han passet så godt på. Når vi kom hjem fra føden, fikk han lukte på en bleie først, før han fikk hilse på Stella. Og han var så forsiktig og var med henne. Og det er han fortsatt, selv om har prøver å herje litt med henne også.
Vi lar han jo ikke leke med henne alene, men hun har lært mye av at vi har hund. Som å respektere hans grenser og å ta hensyn til at han er hund. Hun fikk også øvd seg mye på balanse da hun var liten, for han svinser jo rundt og herjer når hun begynte å gå:D
Men vi kan ikke gå på tur med han sammen med barn. Da skal han gjete og bestemme noe voldsomt, så vi går alene med han.

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Tenk deg godt om! Og så skaffer du dere en dansk- svensk gårdshund! :love::love::love: En liten hund som tror den er stor, som trenger utrolig lite pelsstell, liker sofakos like godt som lange turer og tåler alt et barn klarer å finne på med den om den er oppdratt til det.

Og så må hunden forsikres. Må den opereres koster det fort over 20 000,- og da er det godt å ha forsikringen i orden! Tro meg!;)

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Tusen takk Vibeke! :)

For en fin hund! :) Jeg er glad i dyr på avstand, ikke misforstå meg! Elsker dyreprogram, Er veldig imot dyreplageri (velger klær deretter bl.a). Jeg føler at jeg kanskje ble misforstått litt lengre oppe her, ikke av deg, at jeg bare skulle kjøpe en hund for at barna skulle leke med den lissom. Men jeg er takknemlig for svarene jeg fikk av alle, for jeg må tenke over masse før evt. innkjøp. Jeg vil at de skal lære å være med dyr! Jeg var veldig glad i dyr som barn, men ble skremt av både katt og hund som ungdom, og deretter har jeg holdt avstand. Jeg vet at dyr kan gi så masse til mennesker, derfor jobber jeg nå for å endre mitt syn på dyr.

Ps, noen som vet om det er stor forskjell på å ha en stor hund, eller en liten? Jeg går tur hver dag, så jeg vet at det blir ikke noen problem å lufte hunden. Men en stor hund må kanskje luftes enda mer enn en liten? Må en liten hun også dresseres mye?

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Takk for tisp og svar Kitt!! Så nydelig den var som valp, og fin som voksen. Har googlet ;)

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Det har nok mer med lynne og rase enn størrelse, selv om en stor hund nok lettere kan slepe deg etter båndet. :p
F.eks. er jack russel-terriere ganske små, men voldsomt aktive. Det sies at disse tar langt større plass enn en st. bernhards-hund, fordi de spretter rundt nesten hele tiden, mens bernhard'en er langt mer sedat.

Det jeg tror du burde gjøre, er å høre med noen som virkelig har peiling på hunder. Kanskje låne noen oppdaterte bøker som beskriver de forskjellige rasene, sånn at du kan finne den hunden som passer til din familie.

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Tusen takk Photobscura! :) Det har nok mer med lynne å gjøre ja... Jeg skal google mye og høre med folk med hunder...

Vurderer også å kjøpe en kanin, selv om det blir noe helt annet! ;) Har nå en kampfisk ;)

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

små hunder krever like mye oppdragelse som en stor. verste jeg ser er småbikkjer uten oppdragelse. jeg er faktisk mer skeptisk til små hunder fordi flesteparten ikke er oppdratt... "den er jo så liten så den skader jo ingen..." :rolleyes:
større sjangse for at folk med stor bikkje oppdrar den...

jeg vokste opp med en rottweiler som "alle" var redd for fordi det var en rottweiler... men han gjorde ikke en flue fortred, løp ikke av gårde selv om noen glemte porten.. den andre som så ut som en diger golden var imidlertid likt av alle. den fikk vi udressert som halvvoksen og fikk aldri skikk på den. den stakk av og var ellers heller ustabil. men den var jo gul! så den kunne jo ikke være slem..

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Gårdshunder har blitt brukt som sirkushunder fordi de er så lettlærte! :)
Men det betyr så klart ikke at de ikke trenger oppdragelse. Vår er sånn passe familiehundoppdratt. Kan det han bør kunne og noen triks som å danse på bakbena eller spille død.
Rottisen vår er klart strengere oppdratt, nettopp pga folks oppfatning av den.
Vi har altså en stor og liten hund. Begge trenger utfordringer, mosjon og oppdragelse, men det er klart viktigere å skarptrene en storhund enn en liten. Vil ikke den lille gå dit jeg vil, kan jeg bare ta han i hempa og bære han med meg. Ikke noe problem med en hund på 10kg. Verre med en rottis på 45kg, om den er aldri så snill! ;)

Toy gårdshund http://forum.lavkarbo.no/picture.php...300707&thumb=1

Nero rottis http://forum.lavkarbo.no/picture.php...300707&thumb=1

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Synes det er veldig praktisk med liten hund, da:)
Vi har ei dvergpuddeltispe, hun røyter ikke men må klippes med jevne mellomrom:)

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Her har vi to hunder;
ei storpuddeltispe på ti år pg en italiensk mynde på 6 år.
Vet ikke om det er noen forskjell på arbeidet med dem sånn i utgangspunktet.
Det var mye lettere og lære storpuddelen og gå fint i bånd og slikt, nettopp fordi størrelsen hennes tilsa at det ble mer naturlig med en godbit i hånden for og vise hvopr snuten skulle være. Mynden er mye mer propell og han, som den bortskjemte tassen han er (øyestenen til far i huset) krever han faktisk større plass enn storpuddelen.
Jeg har valgt raser både ut i fra hva jeg ønsker i en hund men også fordi vi har allergi i familien og jeg vil ha hunder som er minst mulig allergifremkallende. Begge blir dusjet jevnlig, går mye kjappere med mynden som har 3 mm lang pels enn med krølltoppen vår. Henne klipper jeg selv og jeg klipper henne kort ca hver tredje måned (ikke utstillingshunder, bare bestevenner).
Rent personlig liker jeg bedre store hunder enn små. Ofte har også den store hunden en naturlig selvsikkerhet som gjør at den ikke føler samme behov for og tøffe seg mot andre. Vår mynde tror selv at han minst er like stor som storpuddelen og kan finne på og yppe mot hunder som uten problem hadde grisebankt ham, mens hun er myk og rolig og en drøm både med kattunger, valper og menneskebarn.
Når mennesker som er redd hunder kommer på besøk så er de ofte redd for vår sindige og rolige storpuddel selv om jeg helt ærlig ikke aner hva man skulle måtte gjøre mot henne for og få henne til og bite. Mynden derimot er mye mer nervøs og tøff i trynet og jeg ville nok aldri kunnet finne på og la ham være sammen med små barn uten tilsyn nettopp fordi jeg er ikke trygg på om han ville glefset om han ble utsatt for hardhendte barnehender.
En voksen hund av stor rase klarer normalt og holde seg lenger enn en voksen hund av liten rase, men uansett bør hunden, stor eller liten, slippe og måtte holde seg men få lufte seg før den tid.
Nå har jeg bestemt at jeg aldri kommer til og skaffe meg en ny hund siden helsa mi er slik at i lange perioder er jeg ikke i stand til og gå tur med hundene (det er mannen som går med dem hver eneste dag), men om et mirakel skulle skje og jeg fikk helsa igjen ville jeg uten problem ha valgt storpuddelen. En lærenem, snill og lojal bestevenn som ikke røyter og ikke lukter hund.

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Jeg svartmalte litt ekstra med vilje. :) Jeg elsker hunder (og katter) selv altså, men har ikke hund fordi det er alt for stort ansvar i forhold til det jeg kan påta meg, i alle fall slik livssituasjonen min er nå. Kjenner flere hunder da og den minste er hyper og markerer gjerne inne hos fremmede og er ikke videre dressert. De større hundene er gjerne mye roligere og greiere å ha med å gjøre. :) Har en stoooor golden retriever som nærmeste nabo - verdens fineste Charlie! :) :love: Og en mops i oppgangen og herremin - det dyret hadde jeg ikke orket ha i hus, den er jo så bortavlet at den ikke kan puste ordentlig, den snøfter og stønner og bråker som et uvær, stakkar liten!

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Husker en gang jeg var hos veterinæren, og der var en hund av rase jeg aldri har sett hverken før eller siden. grå, korthåret, ganske stor, og ganske så rund. Veldig masse hudfolder og veldig ubestemmelig form på en måte. Den også Snøftet og sleit noe veldig, og siklet og sto i. Kunne ikke se øynene på den på grunn av hudfolder, og jeg hadde nesten problemer med å se forskjell på foran og bak på hunden.:D
Det værste var at jeg, som egentlig liker hunder nå, ble kvalm av hunden, den var bare fryktelig uappetittelig der den subbet trynet (eller var det stumpen?) over gulvet som en mopp....

Jeg får helt vondt av disse rasene som er som gjennomavlet at de har store skavanker. Hjalmar er jo blanding, og vi fikk han fordi det plutselig og uplanlagt havnet fem valper i hus til en kollega. Vi er fornøyd med blandingshund, men man vet jo ikke helt hva man får da, i lynne mener jeg. Han har akkurat nok border collie i seg til at jeterinstinktet er dominerende. Så han stikker aldri av på fjellet som er vanlig for en gordon setter f eks.

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Var ikke meningen å høres ut som rene dommedag når det kommer til å skaffe seg hund altså. :p
Er ingenting som er så kos som å ha hund. Jeg bare minnes med gru når ungene i nabolaget fikk hund, som de da gikk rundt og slepte på.

Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
 

Mhm! Faren min reiser mye rundt på gårder ifbm jobb, og han sier de få gangene han ikke har gått ut av bilen pga hunder hadde de neppe klart å bite ham høyere enn i kneet, men de gjorde opp for størrelsen i sinne. :rolleyes: (og han har hatt hund i nesten 60 år og kan et og annet triks).

Vi skal nok ha hund om noen år, og det blir antagelig en Toller (ducktolling retriever). Retriever lynne, Dvs barnevennlig, glad, lett å leke med (og sikkert fryktelig sulten :cool:), men liten nok til å løfte ut og inn av bil f.eks. Sambo har lyst på bullterrier, men det er helt uaktuelt med barn og han som ikke er hundevant utover litt pass av wheaten terrier nå og da.
Selv fikk jeg min første hund da jeg var fjorten (vi hadde hatt tre stk før det, men han jeg fikk da var mitt ansvar) og det var veldig passe alder. Han var et resultat av et innbilt svangerskap ifølge dyrlegen :lol: blanding mellom labradoren vi hadde og Berner sennenen til naboen.... Så ikke akkurat liten, men veldig snill og gøy å f.eks sykle med.