Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Carisma, sjekk din pm innboks. Får ikke sendt deg melding... ;-)

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Hehe. Her ble løsningen å si opp flere kanaler fra og med 1.november.. Ungene nyter siste rest av cartoon network. Mor selv teller ned. Mor burde lært seg hvordan man sperrer kanaler i utgangspunktet..
Den tv`n er ekstremt avhenighetsskapende.
1 time jobb og en time tv i bytte synes jeg er en god ting for å få ned tv-timene.. Dog, jeg ser på tv for å få tiden til å gå kjappere på trimsykkelen.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

For en god del år siden så jeg et program på tv (engelsk el. amerikansk) som handlet om overvekt og de hadde intervjuet mange overvektige. Alle som en påsto at de spiste heeeelt normalt, men at de hadde lavt stoffskifte og derfor var overvektige og at det heller ikke nyttet å slanke seg av samme grunn.

Vel... Alle ble grundig undersøkt av lege, _ingen_ av dem hadde lavt stoffskifte og kostholdet deres var langt fra gjennomsnittlig "normalt". De ble satt på vanlig kosthold og hva skjedde? Jepp. De gikk ned i vekt.

Jeg sier ikke at dette gjelder for alle, men det er ikke til å komme unna at det er mange som rett og slett eter på seg overvekt. Jeg kunne glatt vært der selv om jeg ikke veier meg jevnlig og stort sett makter å ta tak i det før jeg legger på meg for mye.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

(Min utheving)
Nemlig, de BLE SATT PÅ! Altså fikk de profesjonell hjelp! De fleste går ned da! Men hva skjer når kameraene blir skrudd av og man blir overlatt til seg selv igjen?
Noen få har klart å ta på tak og endre livsstil, litt avhengig av hvor lang tid de har blitt fulgt opp! Andre faller tilbake til gamle synder etter hvert, noen med det samme, andre over litt tid!

Jeg er fullstendig klar over at jeg har spist på meg alle kiloene helt selv, men hvorfor det?
Jeg ble slanket av helsesøster første gang da jeg var 9 måneder gammel!:eek:
Hvorfor er jeg på alle måter så langt over middels interessert i mat, mens min mann kun spiser fordi han vet han må?
Hva er det som gjør at min niese er overvektig og aldri blir mett, mens lillebroren kan si nei til godteri fordi han er mett etter middag?
Sånne ting skulle jeg gjerne ha visst svaret på!:ja:

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Det er et utrolig interressant spørsmål - som jeg er sikker på at de fleste av oss har lurt på.
Den som viste svaret du...... :confused:

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

:ja:

Her formulerer du de spørsmålene jeg også er mest opptatt av. Synes denne grunnleggende individforskjellen - at vi har kropper som gir forskjellige svar på samme stimuli - er mer interessant enn å snakke om hvilke treningsøkter og tallerkenmodeller man kan benytte for å adressere påfølgende overvekt (men uten å behandle den grunnleggende "signalfeilen", og dermed ikke få løst det egentlige problemet).

(Jeg skrev et lengre innlegg i min egen journal, men, kort oppsummert: JEG spiste på meg overvekten min, og det gjorde jeg fordi jeg blir helt bananas sukkernarkoman. Når jeg IKKE tilfører kroppen min feil stimuli, så har jeg heller ikke fnugg av tendenser til overspising. Tvert imot.)

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

For de fleste overvektige er svaret ganske enkelt:


1) Feil mat – for mye karbohydrater og for lite fett kan føre til

2) Insulinresistens – som fører til enda mer feil mat som igjen kan føre til

3) Sukkeravhengighet som veldig ofte fører til

4) Overvekt


Når man ikke evner å bryte denne rekken forblir man overvektig.

Det som ikke er enkelt å svare på er hvorfor man ikke klarer å bryte denne denne rekken selv om man sitter på kunnskapen som skal til.


-

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg sier meg absolutt ikke uenig i dette, men det er vel noe usannsynlig nå det gjelder 9 måneder gamle babyer ?

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Finnes det ikke av-knapp på tv-er i dag, altså? :p Vel, jeg som Lemen slo nesten aldri på den tv-en jeg hadde sist. Da det begynte å knitre i den da bilderørene (ja, den var litt gammel) varmet seg opp var det hei og farvel. Men man har da nett-tv! ;)

Nok avsporing. Synes det Kitt skriver her er MEGET interessant! Det handler ikke nødvendigvis om å avskrive seg ansvar, altså. De fleste av oss er ikke prisgitt vår egen skjebne og valg før vi er nesten tjue, og mye rart kan skje i mellomtiden. Jeg vet jo at jeg har spist på meg noe av den overvekten jeg hadde (resignasjon kalles det :p), men at jeg har hatt anlegg som i beste fall kan kalles aparte er det ingen tvil om. Bare å ta en kikk bakover i slekta, det. Jeg trøster meg nå med at jeg hadde vært særdeles overlevelsesdyktig hadde jeg levd i typ steinalderen.
Jeg skylder ikke på noen. Jeg tror faktisk at de aller fleste gjør det beste de kan med de midler de har. Men gode intensjoner har jo tendensen til brolegging i en viss retning ... :rolleyes:
Uansett årsaker i det store bildet, så er det bare jeg som kan gjøre noe med det nå. Og det har jeg da sannelig gjort. Spist meg vekk fra fedme og frisk/symptomfri fra en haug med kjipe sykdommer som kunne gjort livet innmari surt. Men jeg er heldig, for jeg snublet over de rette verktøyene for meg!

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

9 måneder gamle babyer kan være insulinresistente. Det kan også hende at de får feil mat. De fleste mødre er opptatt av at babyen deres skal få nok mat og bli mette og fornøyde. Dermed gir man babyen mat helt til babyen blir mett.

Et eksempel; i "gamle dager" var det ikke uvanlig å gi babyer sukkervann. Helt frem til siste halvdel av 80-tallet var det vanlig praksis på fødeavdelinger å gi nyfødte barn en solid dose sukkervann. Man trodde det var helsefremmende.

Edit (og off topic): Dr Gro Nylander fikk slutt på denne praksisen. Forøvrig en fantastisk kvinne som har jobbet "motstrøms" i forhold til kolleger og våget å stå for det hun har trodd på. Hun var også en av de viktigste pådriverne for å få slutt på praksisen med å legge nyfødte barn på maven. Fordelene med morsmelk har hun jo også gjort sitt for å gjøre kjent.


-

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Så et program om dette, de hadde forsket på akkurat dette (desverre ingen referanser). Men en gjeng med barnehagebarn spiste seg mette på lunsj. Alle ble spurt om de var mette før de avsluttet måltidet. Etterpå begynte barna å leke med ulike ting, og de voksne satte fat med fem små sjokoladebiter ved siden av barna uten å fokusere på det. Noen av barna så bare på sjokoladen og fortsatte å leke, mens andre barn spiste opp alle sjokoladebitene selv om de egentlig var mette. Du kan jo gjette hvilken gruppe de smålubne barna var i :p. Jeg husker ikke om de tok blodprøver av disse barna, men de fant ut gjennom noen form for blodprøver og gentesting at det er ulike gen som styrer dette. Det var ulik form for forskning som ble presentert her som altså viser at noen av oss har et gen som forteller oss at vi er mette mens andre har ikke dette genet. Jeg har stort sett alltid plass til mer god mat, uansett....

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg er født i 1968 og min mor fortalte at hun ikke hadde melk til meg (ikke så rart med de rigide matingsrutinene man praktiserte på den tiden!) så jeg og mange andre babyer på den tiden, ble oppfostret på helmelk utblandet med vann og sukker... Grøt fikk vi sikkert fra vi var 3 mnd tenker jeg, det var vel vanlig på den tiden?

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Vel, jeg er født i -67, adoptert og oppvokst på morsmelkerstatning (som helsesøster altså ville at min mor skulle vanne ut).Varianten med helmelk, vann og sukker har jeg aldri hørt om!
Vet faktisk ikke når jeg begynte med fast føde. Mener det var sent, men må spørre mamma om det, gitt!

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Mener det var et engelsk program som tok opp hvordan et barn i en søskenflokk kunne bli svært overvektig mens alle de andre var normalvektige. Konklusjonen var noe av det samme. Gener som styrer sult/metthet som ikke virker helt på de av oss som alltid har plass til mer!:p

Er med i et forskningsprosjekt i forbindelse med GBP. De ønsker å finne ut hvorfor noen går ned alt de skal og enda litt til etter en slankeoperasjon mens andre faktisk må slite seg ned i vekt selv etter en slik operasjon! Blir spennede å se hva de kommer frem til om noen år! :)

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Det er i det hele tatt ganske interessant (og en smule ironisk) hvordan et mulig gen hos en andel individer som har vært til stor fordel da menneskene var prisgitt jakt og sanking, nå i vår moderne tid er blitt en skikkelig hemsko! :o

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

For de fleste har vel ikke sjokoladespising noe med sultfølelse å gjøre?


-

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg ville trodd de fleste barn hadde kjørt i seg sjokoladene så fort de så dem. I alle fall mine to. Den ene er helt normalvektig, den andre undervektig.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Som Kula sier, babyer kan være insulinresistente.

På jobben min er det to jenter som er VELDIG tynne. De sliter med å legge på seg, og har aldri skjønt hva som er så attaktivt med det at folk er villig til å sulte seg ned i deres vekt. For de SPISER!!! Som hester! Og særlig da karborik mat og sjokolade. Hun ene er faktisk så sjokoladeavhengig at hun ikke kan være i samme rom som noen som spiser sjokolade uten å få skikkelige abstinenser. :eek: Selv om det er en halvtime siden hun spiste twist liksom.... Jeg skulle gjenre visst hva som styrer at disse kan leve slik, men jeg legger på meg om jeg så mye som tenker på en klementin. :o

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Et slikt kosthold er ikke noe å hige etter. Jeg kjenner flere som alltid har vært spikertynne, men allikevel har pådratt seg diabetes 2 i voksen alder.


-

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Nei, jeg higer definitivt ikke etter det! Men det hadde vært interessant å visst mekanismen bak så store forskjeller.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Da har jeg lært noe nytt i dag også. Trodde liksom det tok litt lenger tid å utvikle insulinresistens jeg.... :o

Men dette er et utrolig spennende tema. Som denne søskenflokken hvor en er overvektig, til tross for samme kosthold som resten.
Jeg har nok spist på meg det meste av mine kilo - prøver absolutt ikke å komme meg unna det. Men på den andre måten så lurer jeg jo på hvorfor jeg på et kosthold som inneholder mel og sukker, liksom aldri blir mett :eek:
De fleste andre rundt meg blir jo stappa ;)

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Kan være interessant å se dette ,men k j og foss er da egentlig bare ute etter gratis reklame for sine produkter samt at de selv som holder på å gli inn i glemmeboka Må jo av og til krampaktig prøve å holde seg i medialyset med god hjelp fra tv 2 morgentv der de har fast sofa slik at de får kranglet litt i beste morgentv og derved holder sitt ego litt til i rampelyset!De har vel en fast avtale om dette seg :eek:imellom!
Gørr lei disse to!

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg synes ikke jeg nødvendigvis blir raskere sulten på mye karber, med da jeg levde ganske så lavkarbo (med mer fett enn nå) var jeg jo mett myyye lenger enn ellers ja. Sist helg spiste jeg frokost på et pannekakehus i London, en kjempediger (men tyyyynn) crepe / pannekake med belgisk melkesjokolade, fløte (?) og hasselnøtter og jeg var stappa i _mange_ timer! Den var alt for mektig, den svømte regelrett i sjokolade når jeg kom litt lenger inn i pannekaka enn ytterkanten! Jeg gjør ikke det der igjen for å si det sånn... En sånn delt på 3 voksne hadde vært en passe dessertporsjon! :p

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Men i et sånt måltid er det vel en del fett også!

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Nei, men det var likevel endel barn i dette forsøket som var altfor mette til å spise sjokoladen! (det kan ha vært sjokoldakjeks også, husker ikke helt)

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Det er jo heller ikke poenget!
Noen barn, som min nevø, har ikke lyst på mer mat, uansett type, når de føler seg mette. Han elsker mine kanelsnurrer, men er han mett, er han mett! Ferdig med det!

Andre, som min niese og meg selv, kan spise lenge etter at magen har sagt stopp! Det når liksom ikke hjernen og viljen at det vel egentlig ikke er plass til mer!;)

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Kitt sier kloke ting. Alle er utstyrt med apetitt, smakssans og metthet... Det er bare det at de faktorene ikke virker likt hos alle. Mannen min spiser til han er mett og så har han ikke lyst på mer selv om det er yndlingsmaten. Da spiser han heller ikke mer. Det har INGENTING med bevisst porsjonskontroll å gjøre - bare det faktum at når han er "mett" har han ikke "nok" lyst på mer til å fortsette å spise.

For min del spiser jeg sjokolade til jeg er mett... og fortsetter til jeg er kvalm om det fremdeles finnes sjokolade. Dette er ikke noe jeg "tvinger" meg til å gjøre - det er faktisk noe jeg må tvinge meg til å la være. Og da "klør" den gjenværende sjokoladen i bevisstheten helt til noen andre har spist den.

Det store spørsmålet for oss som overspiser på enkelte matvarer er "Hvorfor er mitt lystsenter sterkere enn metthetsfølelsen min, mens andre tilsynelatende ikke har det sånn?"

Og dette er seff. bare en fasett av det store, komplekse problemet overvekt er...

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Det er mye mer naturlig å mene at feil mat gir ringvirkninger enn den konvensjonelle overvektsteorien om at de har dårlig viljestyrke og spiser for mye eller at de er for lite aktive i alle fall... ;)

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver og er helt enig. Frem til de siste årene har overvektsproblematikken vært forenklet til spise mindre og bevege seg mer. KJ er en av de som hele tiden forenkler dette og snakker kun om viljestyrken og det er det som irriterer meg med henne. Alt generaliseres og forenkles.

Jeg fornekter ikke at jeg har spist på meg overvekta selv, selvfølgelig har jeg det. Spise mindre og bevege seg mer, ha viljestyrke osv osv, men nå har det jo vist seg for min del de siste årene at jeg har fysiske skavanker som gjøre det lett og legge på seg og vanskelig å ta av seg, samt at jeg har problemer med å vite når jeg er mett, når nok er nok :( For min del forklarer det endelig noe av hvorfor jeg var overvektig i barndommen (en av de største i klassen), selv om jeg var blant de mest aktive, spilte fotball, løp 60/100 m i konkurranse, dansa og raste rundt i naturen og klatra i trær. Jeg fikk knapt lørdagsgodt og kostholdet var "normal, sunn bondekost". Fetteren min som var langt fra så aktiv som meg og spiste det dobbelte av hva jeg gjorde var og er et tynt strek.

Som du sier smgj, det er viktig å forstå at dette er et veldig komplekst, sammensatt problem og ingen er like, men bare den enkelte kan ta ansvar for å gjøre det beste ut av det.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg regner med at du bare gjetter på at grunnen var at de var altfor mette? Antakelig så sier ikke undersøkelsen noe om hvorfor de valgte å ikke spise sjokoladen. Hvis barnet ikke har utviklet en sukkeravhengighet er det antakelig ikke spesielt interessant å spise mer når man nettopp har spist seg mett?


-

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Fordi at det å spise det du liker gjør deg glad. Det er snakk om belønningssystemet oppi hjernen.

Var hos psykiater i dag med minstepoden og det ble snakket mye om belønningssystemer. Så lenge man får tilgang på det man liker kan man holde på leeenge selv om man er både mett og, i min sønns tilfelle, helt utslitt. Enkelte ting blir som dop, uansett om det er mat, spilling, alkohol, rydding og vasking (f eks sambo), jobb etc etc.

Jeg er nok en jobbdame. Jo mer jeg er på jobb og desto mer jeg utretter der jo gladere blir jeg selv om jeg blir så sliten at jeg knapt klarer stå oppreist når jeg kommer hjem! Jobboholiker

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Det er sannsynligvis enkelt å forklare. Fordi du (antakelig) er insulinresistent har du store mengder insulin i blodbanen når du lever på et høykarbokosthold. Da ligger alt til rette for lagring av energi. Først fylles glykogenlagrene i muskulaturen (dette går raskt) deretter lagres gjenværende energi som fett.

Kroppen din kan faktisk være så dyktig til å lagre maten du spiser, at den ikke har nok tilgang på energi til den "daglige driften". Sultfølelse trigges av at leveren ikke har nok tilgang på næring. Når brorparten av næringen du spiser går direkte til lagring, og ikke er tilgjengelig for kroppen, blir man aldri ordentlig mett. Man kan faktisk sulte på cellenivå samtidig som man legger på seg fett!


-

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg har aldri tenkt at jeg kan være insulinresistent, fordi når jeg spiser lavkarbo så går vekten nedover ganske greit. Har følelsen av at de som er resistente har problemer med nedgangen til tross for lavkarbo kosthold.
Men - kanskje du har rett, og det forklarer overspising når jeg ikke spiser lavkarbo.
For jeg overspiser på "normalt" kosthold, det er det ingen tvil om. Kiloene kommer på av store mengder med brød, kaker, sjokolade, mat generelt etc. Grunnen til at vekta øker er helt klart for stort inntak.
Men så var det grunnen til inntaket da. Mange mener at det for flere skyldes et eller annet psykisk (problemer etc). Det er jeg ganske så sikker på at ikke gjelder meg. Sliter ikke med traumer, vonde opplevelser, mindreverdighetskomplekser eller noe annet.
Grunnen er nok at jeg som sagt aldri bli mett eller fornøyd - fyser ALLTID på mer.
Ja, kanskje er jeg resistent og ikke vet det.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Vel - det er bare det at jeg absolutt ikke kjenner meg igjen i den beskrivelsen av "glad" - "uvel, kvalm, sinna på meg selv og deppa" passer bedre i forhold til de følelsene jeg sitter igjen med. Om det gjør meg "glad" så ligger det lystsentret så langt nede i hjernen at overjeget ikke kjenner det...

Og jeg har fremdeles ikke forstått hvorfor jeg ikke fungerer som "alle andre"...:rolleyes:

Det der er forøvrig en "food reward"/Stephan Guynet-forklaring (jeg har lyst til å si at det som regel er en forenkling). Man kan like gjerne si "spis kjedelig mat, så går du ned"... Da burde definitivt folk gå ned på brød - for kjedeligere mat, finnes jo knapt ikke. :D

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Bytt ut glad med velvære da!! Det er jo derfor damer trøstespiser...:o
Eller at det behager sinnet selv om det ikke behager kroppen.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Husk på at insulinresistens ikke er en sykdom, og de fleste som er insulinresistente vet det ikke selv. Det er antakelig en genetisk styrt mekanisme som gjør at du er eller kan bli insulinresistent. Man regner med at praktisk talt alle som har eller har hatt en BMI på 30 eller høyere har insulinresistens i større eller mindre grad.

Ofte er det jo de som blir aller mest overvektige som også er mest insulinresistente. Mange av disse "raser" ned i vekt når man går over til et lavkarbokosthold, men ikke alle. Dette skyldes sannsynligvis at det er individuelle forskjeller i hvor raskt man får normalisert insulinnivåene i kroppen.


-

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Tusen takk for flott forklaring Kula - dette lærte jeg mye av :)
Prikken har du allerede fått for et annet innlegg, så du får nøye den med en :blomster:

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Takk for hyggelig tilbakemelding :)


-

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg fikk normalisert blodsukkernivået, men ikke insulinnivået selv etter et par år på strengt lavkarbokosthold. Da måtte det medisiner til. Men så er det vel ikke utenkelig at jeg alt hadde utviklet diabetes (derom strides de lærde; allmennlegen og kvinnesykdomsspesialisten/gynokologen som er gammel kollega av Hexeberg). Så jeg gikk fort og greit ned det jeg hadde lagt på meg etter at jeg "ga opp", men resten satt som fjell!
At jeg uten medisiner OG uten mat innenfor et visst antall timer besvimer lett som ingenting er vel også en (skummel) liten indikator. Mange klarer å bli innmari store før de utvikler resistens, mens andre, som meg, nok har en genetisk disposisjon i bunn.
Jeg har heller aldri hatt store problemer med verken overspising, godterispising eller trøstespising i særlig grad.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jo mer insulinresistent man er jo mer nytte vil man ha av et lavkarbokosthold mtp vektnedgang :)